Miljøgifter i kroppen til barn og unge

Det viser en undersøkelse gjort av forskere ved Folkehelseinstituttet.

Forskerne har undersøkt nivåene av en rekke miljøgifter hos 669 norske barn. Det viste seg at nesten alle har et nivå av Bisfenol A (BPA) som overskrider det som anses å være trygt. Mens omtrent hvert tredje barn har for høye nivåer av per- og polyfluoralkyl stoffer (PFAS).

- Dette er bekymringsfullt, sier Line Småstuen Haug til NHI.no. Hun er leder for Miljøbiobanken og seniorforsker ved FHI. Haug legger til at de fleste miljøgiftene de målte i undersøkelsen hadde nivåer under det som anses som trygt.

Hoper seg opp

Haug forteller at Bisfenol A (BPA) er et enkeltstoff, mens per- og polyfluoralkyl stoffer (PFAS) er en stor gruppe av stoffer. Man vet ikke hvor mange PFAS som finnes, men det er tusenvis.

Bisfenol A måles i urinen, mens PFAS måles i blodet. Mens Bisfenol A går raskt gjennom kroppen og skilles ut forholdsvis fort, hoper mange PFAS seg opp i kroppen over tid. Om du blir utsatt for det daglig over lang tid, vil mengden man har i blodet øke.

- Er Bisfenol A mindre skummelt siden det skilles ut gjennom urinen?

- Egentlig ikke. Vi er mest bekymret for de miljøgiftene som hoper seg opp. Men hvis du får for mye Bisfenol A, vil det også kunne gjøre skade, sier Haug.

Hun forteller at i EU sitt kjemikalieregelverk er man ekstra oppmerksomme på miljøgifter som er såkalt persistente (som ikke lett brytes ned i naturen eller mennesker) og som hoper seg opp i kroppen vår.

Hvor er miljøgiftene?

Miljøgiftene Bisfenol A og PFAS er menneskeskapte syntetiske stoffer som har ulike gunstige egenskaper – som å øke holdbarhet, hindre korrosjon eller være smuss og vannavstøtende.

Miljøgiftene finnes i mange forskjellige produkter.

Bisfenol A har blitt brukt i blant annet klar, hard plastikk, på innsiden av hermetikkbokser (den plastikkaktige innsiden av boksen), i kassalapper og i medisinsk utstyr. PFAS finnes i veldig mange produkter, som i tekstiler, i kosmetikk og brannskum.

- De blir brukt i nesten alle industribransjer, sier Haug.
Miljøgiftene finnes altså i mange produkter og vil havne i naturen vår. Dermed får vi også i oss stoffene gjennom mat og drikke.

- Hvis det er Bisfenol A i drikkeflaska di, er det allikevel ikke sikkert det du har i kroppen din av Bisfenol A først og fremst kommer fra drikkeflaska. Det kan være det kommer fra maten. Men utslippene kommer fra produktene, forklarer Haug.

Hvor farlig er miljøgiftene?

Studien til FHI viser altså at svært mange barn har nivåer av noen miljøgifter i kroppen som er høyere enn det som anses å være trygt.

- En overskridelse av et nivå som anses å være trygt, betyr at man øker risikoen for å få en negativ helseeffekt. Når nivået er under et trygt nivå, er det ingen økt risiko for negativ helseeffekt, sier Haug.

Hun poengterer: Selv om du har et nivå av miljøgifter som er over det trygge nivået, er det ikke sikkert du får denne negative helseeffekten - men det øker risikoen.
Og jo høyere eksponering, jo høyere risiko.

Miljøgiftene påvirker helsa på ulikt vis, forklarer Haug. Bisfenol A kan påvirke immunsystemet vårt.

- Man er også bekymret for at det har en effekt på reproduksjonen, sier hun.

Den helserisikoen som ligger til grunn for trygt nivå for PFAS er også knyttet til immunsystemet.

- Flere PFAS kan hemme utvikling av antistoffer etter vaksinering. Det betyr ikke nødvendigvis at vaksinen ikke virker, men flere vil kunne få en lavere respons av vaksinen, og det kan bety at man er mindre motstandsdyktig mot infeksjoner.

Tiltak?

Å klare å unngå å få i seg miljøgifter er ikke lett.

- Det er særlig samfunnstiltak som er aktuelle. Det kan være å forby produksjon og bruk, men også å innføre grenseverdier med maksnivåer i mat og drikkevann, sier Haug.

Innføres det et forbud i dag, vil det være mye miljøgifter i naturen i lang tid framover.
Derfor bør vi i tillegg til å ha forbud, innføre grenseverdier i mat og drikkevann for å ta bort de største kildene i dag.

- Er det noe hver enkelt av oss kan gjøre?

- Det er ikke noe enkelt svar på det, miljøgifter finnes over alt og vi må spise mat. Problemet er at ikke alle produktene som inneholder miljøgifter, er merket med at de inneholder nettopp det.

- Men man kan kjøpe og bruke Svanemerkede produkter. Det er en merkeordning der det er fokus på å begrense bruken av uønskede kjemikalier og spesielt miljøgifter. Det hjelper iallfall for framtiden. Å bruke mindre plast generelt er også bra.

Haug sier de nå ønsker å følge opp denne studien med nye studier for å se om tiltak som innføres faktisk har en effekt.

- Hvis ikke må man finne nye tiltak. Det er viktig å følge med på dette framover, avslutter hun.