Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Mindre vold blant ungdom

NHI.no

Ungdom som utøver fysisk vold, er omtrent halvert fra 2007 til 2015.

Det viser analyser av UngVold-undersøkelsene - en undersøkelse utført ved NOVA på OsloMet. 

I en artikkel i tidsskriftet Journal of Youth and Adolescence presenterer stipendiat Lars Roar Frøyland og professor Tilmann von Soest funn fra en undersøkelse av unge voldsutøvere i Norge.

I undersøkelser fra 2007 rapporterte 23 prosent av elevene i siste trinn på videregående skole om voldsbruk. I 2015 var dette tallet sunket til 13 prosent. 

- Samtidig med at det utøves mindre vold, er det også en nedgang i alkoholbruk blant ungdom. Når vi måler hvor ofte ungdom sier de har vært beruset, ser vi en merkbar nedgang. Det er også funnet slike nedganger i andre studier, sier stipendiat Lars Roar Frøyland (bildet under) til NHI.no. Han er en av forskerne som står bak undersøkelse av unge voldsutøvere i Norge.

- Det samme gjelder når vi måler hvor ofte ungdom havner i ulike problem forbundet med alkohol. Også denne forekomsten er det blitt mindre av de siste årene, sier Frøyland.

Årsaken til at ungdom i mindre grad enn tidligere utøver vold, er altså blant annet koblet til mindre alkoholbruk.

- En hypotese rundt nedgangen i både alkoholbruk og voldsbruk handler om sosiale mønstre - hvordan ungdommer er sammen. De bruker mindre tid på å være fysisk sammen - og særlig uten voksenkontroll, sier Frøyland.

Vold og framtidsutsikter

Det er også en nedgang i andre typer problemadferd.

Tiden ungdom bruker på arenaer der det tidligere ble utøvd vold, er blitt mindre.

- Denne tiden er blitt erstattet med tid foran en skjerm. Ungdom er mindre sammen både hjemme hos hverandre og ute. De bruker også mer tid på organiserte, voksenstyrte aktiviteter, sier Frøyland.

Med andre ord: Ungdom er ikke så mye ute og henger. De oppholder seg i mindre grad på arenaer der det tidligere har skjedd vold og alkoholbruk.

- I utgangspunktet er dette bra, og vi skal anerkjenne de elektroniske møteplassene som sosiale arenaer. Likevel er det bekymringsfullt om skolen blir den eneste arenaen der ungdom møtes ansikt til ansikt. Man trenger også reelle sosiale arenaer, sier han.

Mindre tid sammen - mer skjerm

Frøyland forteller at det også er observert en nedgang av vold i hjemmet. 

- Og det å bli utsatt for vold hjemme, henger sammen med egen voldsbruk, sier han.

Men trolig gjør ungdom flest mindre galt enn tidligere, de er mer veltilpasset og snillere enn noen gang før, mener forskerne.

- Vi ser at det har bredd seg en skikkelighetskultur. Det å ikke drikke og ikke utøve vold blir sett på som bra. En stor internasjonal studie har sett på trender i slossing, og det er en nedgang i de aller fleste land - bortsett fra land som tradisjonelt blir sett på som lite likestilte og med maskuline miljøer. 

Men når denne skikkelighetskulturen brer om seg, kan det samtidig være vanskelig for enkelte å innordne seg, mener Frøyland.

- Det kan hende at dette idealet ikke passer for alle, og det kan være vanskelig å være i utkanten av denne kulturen. Det kan være marginale grupper som ikke fikser det, og dermed tyr til grovere og mer alvorlig vold, sier han.

Skikkelighetskultur

Forskerne skriver innledningsvis i studien at sen ungdomstid og tidlig voksenliv er tiden der det er størst sannsynlighet for at man begår fysisk vold mot andre. Videre skriver de at aggressive handlinger i ungdomsårene kan ha langvarig negativ innvirkning - blant annet vil ungdom som er innblandet i voldshandlinger, oftere enn andre være involver i vold senere i livet.

Fysisk aggresjon er også knyttet til fremtidige økonomiske vanskeligheter, narkotikaproblemer og dårlig psykisk og fysisk helse.

Videre viser analysen at 18-årige jenter og gutter utøver omtrent like mye vold mot andre, men på forskjellig måte.  

Kjønnsrollemønsteret er relativt tradisjonelt: Guttene er innblandet i mer alvorlige typer av fysisk voldsutøvelse som slag og spark. 

Både gutter og jenter utøver vold mot noen de kjenner fra før, men samtidig er det oftere at gutter utøver vold mot noen de ikke kjenner. Jentene lar i størst grad aggresjonen gå utover nære relasjoner, kjæreste og søsken. 