Når barna ser foreldrene beruset: På tvers av generasjoner

Det å ha sett foreldrene beruset, økte altså sjansen for mer risikofylt rusbruk blant både gutter og jenter. Men blant gutter var alkoholbruken i hovedsak relatert til farens alkoholvaner, mens blant jenter var alkoholbruken relatert til både mors og fars alkoholvaner. Høyt alkoholkonsum var mindre vanlig blant gutter hvor mor rapporterte om alkoholmisbruk.

For begge kjønn var det mindre vanlig med et risikofylt alkoholbruk blant ungdom som kom fra kommunene med høyest utdanningsnivå sammenlignet med dem som kom fra kommuner med et lavere utdanningsnivå.

- Jeg tror fedre drikker mer og drikker seg oftere full enn mødrene. Dette blir også mer synlig for barna. Gutter er kanskje mer tradisjonelle og ser opp til fedrene, mens jenter er ikke så tradisjonelle i valg av rollemodeller og kan godt se opp til både mor og far, sier Haugland, og presiserer at dette kun er synsing - ikke noe de har undersøkt i studiene.

Studiene har ikke undersøkt hvorfor det er sammenheng mellom voksne og barns alkoholbruk, og årsakene kan være sammensatte og kan inkludere genetisk sårbarhet, sosial læring, forhold ved hjemmet som for eksempel støtte, grenser og kommunikasjon, samt utsatthet for vanskelige og uforutsigbare situasjoner.

En skulle kanskje tro at barn av alkoholmisbrukere står i større fare enn andre for å få en risikofylt alkoholbruk. Men studien viser at et problematisk drikkemønster blant barna også hang sammen med mer «vanlige» fenomener som å ha sett foreldrene beruset.

Blant de barna som har sett foreldrene beruset mange ganger, så forskerne en sterkere sammenheng enn de som har opplevd dette noen få ganger. Men også de som kun har sett foreldrene fulle noen få ganger, har større tilbøyelighet for å få et risikofylt bruk enn de som ikke har sett foreldrene beruset i det hele tatt.

- Det var litt overraskende at relativt «vanlige» alkoholvaner blant foreldre hadde så stor innvirkning på barna. Muligens tenker også de voksne som drikker, at dette er så vanlig at det ikke gjør skade, mener Haugland.

Resultatene fra studien viser også at fyll blant voksne der ungdommene bor, og sosioøkonomisk status på bosted, har betydning for risikofylt alkoholbruk blant ungdom.