Norsk hodepinestudie: Vil undersøke om kolesterolsenkende medisiner hjelper mot migrene

- Vi vet det ikke sikkert, men vi tror statiner har en positiv effekt på migrene, sier Joakim Høgsteggen Østhus. 

Han er lege og doktorgradsstipendiat ved NTNU og leder prosjektet som skal undersøke om dette stemmer.

Går det slik han håper, vil migrenepasienter få en ny og rimelig behandlingsmåte for å forebygge migrene. 

Studiene startet 1. mai i år, men ennå trengs det mange flere deltagere. Én studie tester effekten av atorvastatin mot episodisk migrene. Den andre studien tester effekten av atorvastatin mot kronisk migrene.

I løpet av tre år regner forskerne med å ha inkludert alle. 

Har du migrene og ønsker å være med i studien?  Du trenger ikke henvisning fra lege, men du kan ta direkte kontakt med NorHead. 

Mye brukt legemiddel

Medisinen som skal undersøkes, er altså statinet atorvastatin. Dette er en mye brukt kolesterolsenkende medisin. Så langt har fem mindre studier vist at atorvastatin har god forebyggende effekt ved migrene og at bivirkningene er få.

- Men dette er små og svake studier, forklarer Østhus. 

For å bevise om medisinen er effektiv, trengs det en større studie. Studien som nå er i gang, er en stor randomisert studie som skal sammenligne atorvastatin med narremedisin.

Du kan delta i studien dersom du:

• Er mellom 18 og 64 år.
• Har mer enn 3 migrenedager i måneden
• Ikke har forsøkt statiner tidligere
• Ikke bruker andre migreneforebyggende medisiner i studieperioden
• Gravide og ammende kan ikke delta

Nederst i artikkelen kan du lese mer om hvordan studien skal gjennomføres. 

Dette er migrene

Forekomsten av migrene øker fra puberteten og frem til 40 års alderen. Omtrent 15 prosent av alle voksne kvinner og seks prosent av alle menn i Norge har migrene. Nesten 20 prosent opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet.

Migrene er akutte anfall med ensidig, pulserende hodepine. Smerten er ofte ledsaget av kvalme, brekninger, lysskyhet, varhet for høye lyder og det blir verre ved fysisk anstrengelse. Mange med migrene har såkalt aura. 

- Synsaura er den vanligste typen, men noen kan oppleve aura i form av forbigående prikkinger, nummenhet eller lammelser. Aurafasen varer typisk fra 5 minutter til en time, og så kommer hodepineanfallet etterpå, forklarer Østhus.

Mange er ikke klar over at man kan ha symptomer på et anfall i flere timer og dager før hodepinen kommer.

- Man kan få behov for å tisse oftere, man kan kjenne at man blir litt mer kognitivt sløv og ikke henger så godt med på jobb eller forelesning. Det kan også oppstå «food cravings» – man får lyst på sjokolade og usunn mat, sier han.

Derfor er det gjerne en oppfattelse om at sjokolade kan utløse et migreneanfall. Det stemmer nok ikke, ifølge Østhus. Migrenen kommer uansett.  

Effektiv medisin

Kolesterolmedisinen atorvastatin har vært brukt i Norge siden slutten av 1990-tallet. Men hvorfor virker medisinen også mot migreneanfall?

- Vi vet ikke eksakt mekanismen om hvorfor statiner virker på migrene, sier Østhus. 

- Men vi vet at statiner gjør mer enn bare å senke kolesterolnivåene. De har en betennelsesdempende effekt og de hemmer dannelse av blodpropp.

I tillegg hjelper statiner til med å holde blodårene elastisk, og det har vist seg at de har en antidepressiv effekt. 

Også dette kan ha betydning for en person med kronisk migrene, som kan bli nedstemt av at sykdommen styrer mye i livet. 

- Hva kan en ny behandlingsmetode ha å bety for denne gruppa med pasienter?

- Det kan bety veldig mye. Vi har en del verktøy i verktøykassa , men hos enkelte grupper - som unge kvinner med lavt blodtrykk - kan det være vanskelig å finne gode alternativer, sier Østhus.

- Dette vil også være kostnadseffektivt for samfunnet. Statiner er en billig medisin som koster litt over 100 kroner i måneden på hvit resept. Botox og CGRP-hemmere koster til sammenlikning flere tusen kroner i måneden.

- Hva tror du dere finner ut ved veis ende av studien?

- Det er vanskelig å spå resultatene. Men jeg har tro på at vi kan vise at statiner har like god effekt som de beste forebyggende medisinene vi har i dag, selv om det er for tidlig å si noe sikkert om dette, sier Østhus.

Hodepinestudien foregår slik:

• Alle deltagere vil motta studiemedisin som inneholder enten atorvastatin eller narremedisin (placebo).
• Studien varer i til sammen 21 uker og deltagerne må føre hodepinedagbok på en app på smarttelefon hver dag mens studien pågår.
• Deltagerne vil bli undersøkt av en nevrolog tre ganger i løpet av studien. Etter at studien er slutt, vil alle få en vurdering av hvilken behandling som er best for hodepinen de har.
• Deltagerne vil bli fulgt opp av en studiesykepleier med erfaring innen hodepinesykdommer på telefon.
• Det vil tas blodprøver før oppstart av behandling, og underveis i behandlingsperioden. Dette er for å vurdere om medisinen påvirker kroppslige funksjoner.
• Kvinner må ta en graviditetstest før oppstart av behandling, og mens behandlingen pågår (hjemme-test). Det er fordi det ennå ikke finnes gode nok studier som viser at statiner er sikre i svangerskapet.

• Deltagerne kan ta anfallsmedisiner mot migrene slik de pleier under hele studien. 

Studien gjennomføres ved fem sykehus i Norge. Det er:

• Universitetssykehuset Nord-Norge
• St. Olavs hospital
• Haukeland universitetssjukehus
• Akershus universitetssykehus
• Oslo universitetssykehus