Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Nye diabetesmedisiner - men ingen snarlig kur

NHI.no

Riccardo Perfetti er endokrinolog og sentral innen diabetesforskning på verdensbasis. Han har jobbet i ti år som Senior Research Fellow og Senior Staff Scientist for National Institutes of Health i Baltimore, og har siden blant annet ledet Diabetes Research Laboratory ved Cedars-Sinai Medical Center, og vært Co-director Islet Transplantation Program, City of Hope, Duarte i California. Han har publisert store mengder forskning innen diabetes. I forbindelse med sitt arbeid for legemiddelleverandøren Sanofi, hvor han er leder for Diabetes Medical Group i Global Diabetes Division of Sanofi, var han nylig i Norge, og NHI.no fikk mulighet til å snakke med Perfetti om fremtidens diabetesbehandling.

- Antall nye diabetestilfeller har skutt i været. På verdensbasis er det nå mer enn 300 millioner mennesker som lever med diabetes, de aller fleste har type 2 (90%). Med tall som dette, er det behov for et skifte innen diabetesbehandling. Å regulere blodsukkeret godt, krever en aktiv innsats. Det legene ser etter, er nye medisiner som er enklere å bruke. Det pasientene vil ha, er effektive medisiner som kan få dem til å føle seg bedre. De er også opptatt av hvordan injeksjonen skjer, at det skal være enkelt og at det skal være mest mulig smertefritt. Ettersom dette er en kronisk sykdom, må tilnærmingen være mer kompleks, sier Perfetti.

Behov for paradigmeskifte

- Hva vet vi i dag om årsaken til type 1-diabetes?

- Den store oppdagelsen i forhold til hva som skjer i kroppen ved type 1-diabetes, kom sent på 70-tallet. Det var da vi forsto at det var en autoimmun sykdom, der immunforsvaret ødela de insulinproduserende cellene i kroppen. Fortsatt vet vi ikke hvorfor dette skjer. Vi har i tvillingstudier sett på identiske tvillinger, men selv der er ikke forekomsten den samme. Noe av det vi har lært de siste årene, er at enkelte med type 1-diabetes kan ha noen få betaceller (insulinproduserende celler) igjen i kroppen. Et annet viktig funn er at vi vet at det å redusere blodsukkernivået, har stor betydning for livslengde og livskvalitet, sier Perfetti.

Vet fortsatt ikke hvorfor

- Kommer det til å komme flere langtidsvirkende insulintyper på markedet, eller venter vi bare på den kunstige bukspyttkjertelen?

- Det er ikke noe enten/eller, men det legges mer vekt på medisiner som langtidsvirkende insulin. I dag bruker mange pasienter insulinpumper, men vi trenger mer enn bare insulinpumpen. Vi trenger et helt system som gjør det lettere. Man må også få god opplæring i bruk av dette utstyret for å få mest mulig utbytte av det. I Norge ble det nylig godkjent en ny type medisin til bruk ved type 2-diabetes. Når det ikke lenger er nok å tilføre basalinsulin, må du i tillegg bruke hurtigvirkende insulin ved måltider. Her må dosene tilpasses mengden karbohydrater som inntas. Hurtigvirkende insulin kan føre til økt vekt, og tilfeller med lavt blodsukker. Disse midlene (Byetta, Bydureon, Vicoza og Lyxumia) er ikke insulin, men hører til en annen klasse medisiner som betegnes GLP-1R agonister. Denne har også som klasseeffekt å redusere vekt. I tillegg trenger du ikke å beregne dose. Etter en oppstartsperiode, kan du bruke en dose om dagen til alt - du trenger ikke å justere. Dette er veldig ulikt tidligere behandling med hurtigvirkende insulin. GLP-1-agonistene må også injiseres. Dette er egentlig ikke så unikt. Dersom du får antibiotika i behandling av en bakterieinfeksjon, og den ikke har effekt, øker du ikke dosen med antibiotika - da bytter du antibiotika. Slik er det her også. Får du ikke effekt, bytter du type medisin, du øker ikke dosen, sier Perfetti.

Ny medisin for type 2-diabetes

Neste år lanserer Sanofi midlet Afrezza på det amerikanske markedet. 

Dette er en type insulin som skal inhaleres, ikke injiseres

. Et tidligere produkt (fra en annen leverandør) med insulin som ble gitt som inhalasjon, var ikke særlig suksessfullt. Hva tenker dere om dette?

- Det tidligere produktet var biologisk annerledes, og hadde i tillegg et annet leveringssystem som var upraktisk - man måtte bruke begge hendene for å holde inhalatoren. Den nye inhalatoren er veldig liten - på størrelse med en astma-inhalator. Den er også lett å håndtere. Dette er en type hurtigvirkende insulin som kommer i tillegg til basalinsulin. Da er det praktisk å bruke den på jobb, på fritiden, og over alt du er. Det at inhalatoren er liten og lett å håndtere, kan derfor utgjøre en stor forskjell. Vi ser at fordelene er langt større enn ulempene med dette insulinet, men det vil også bli nøye overvåket, sier Perfetti.

Inhalerbart insulin

Sanofi vil også lansere legemidlet Toujeo, som er et nytt langtidsvirkende insulin som har vist seg bedre enn Lantus, som er et langtidsvirkende insulin Sanofi produserer fra før. Lantus regnes i dag som gullstandard når det kommer til langtidsvirkende insulin. Ifølge Sanofi viser studier at Toujeo har 31 prosent færre tilfeller med nattlige episoder med lavt blodsukker ved type 2-diabetes, og 14 prosent færre tilfeller med følinger gjennom hele døgnet ved type 2-diabetes, sammenlignet med Lantus. 

Ifølge Bloomberg.com solgte Lantus i 2013 for 7.7 milliarder dollar. Fra mai 2015 mister Sanofi patentbeskyttelsen for Lantus.

Toujeo - Lantus etterfølger

Hvor stor er sjansen for å finne en kur mot type 1- og type 2 diabetes?

-Jeg mener at det å finne en kur, alltid må være målet. Vi må fortsette å undersøke årsaken til både type 1 og type 2 diabetes. Sykdommen manifisterer seg ulikt ved de to typene. Ved så komplekse sykdommer er det viktig at det er åpenhet om forskningen, slik at forskere fra ulike miljøer kan hjelpe hverandre. Sanofi er engasjert i all diabetesforskning som foregår på verdensbasis. Vi tror at det å ha et sterkt forhold til andre forskere, gjør det lettere å finne lovende ideer til håndtering av diabetes, eller en kur. Sannsynligvis er ikke en kur like rundt hjørnet. Det er tross alt bare 40 år siden vi fant ut hvorfor type 1-diabetes oppstår. Men type 1-diabetes var den første kroniske sykdommen som pasientene fikk behandling for. I dag har vi ingen kur, men vi har behandling som virker og som gjør livet bedre. Med god behandling kan en person med diabetes leve som alle andre. Slik er det ikke med alle kroniske sykdommer, sier Perfetti.

Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom. Er dette en utfordring når forskere skal utvikle en kunstig bukspyttkjertel? Er sjansen stor for en ny autoimmun reaksjon hos disse?

- Ja, absolutt. Ved enhver biologisk erstatning av et organ som produserer insulin, må man forsikre seg om at det ikke blir angrepet av immunforsvaret. Dette er svært komplekst, men i teorien er det ikke umulig. Et lignende eksempel på dette problemet, selv om det ikke er et identisk biologisk problem, er den immundempende behandlingen personer som har gjennomgått organtransplantasjon, får.

På jakt etter en kur mot type 1-diabetes

En kur må alltid være målet

Noen er bekymret for at den kommersielle verdien av diabetesbehandling i dag, vil fjerne søkelyset fra målet om å finne en kur. Hvilke tanker har du om dette?

- Jeg er ikke sikker på at inntjeningen vil bli mindre ved å kurere sykdommen. Det er dessuten en nødvendighet at man alltid avstemmer forretning med etikk. Utvikling av nye legemidler må også innebære å ta et sosialt ansvar. Å fjerne seg fra å lete etter en kur, vil ikke bli tolerert av menneskene som jobber for legemiddelfirmaet. Skillet mellom folk på innsiden av legemiddelindustrien og folk på utsiden var der kanskje i en avgrenset tidsperiode, men dette er absolutt ikke tilfelle i dag, sier Perfetti.