Nye fedmemedisiner - hva med muskelmassen?

Det gjelder de medikamentene som er rettet mot glukagon-liknende peptid 1 reseptor (GLP-1 R) og glukose-avhengig insulinotropisk polypeptid reseptor (GIP R). Bruken av disse medikamentene vil kunne påvirke eldre mennesker der tap av muskulatur og beinvev er aksellerert. Det er en artikkel i Endocrine and Metabolic Disorders som forteller dette¹.

Disse medikamentene påvirker ikke bare og fedme. De har også andre sykdomsmodifiserende egenskaper som risikoreduksjon av kardiovaskulær sykdom, obstruktiv søvnapné og diabetes. Nye indikasjoner synes å være hjertesvikt og kronisk nyresykdom.

En ulempe med disse medikamentene er at de må tas over lang tid, og at populasjonen som behandles vil bli eldre enn de tradisjonelle pasientene med overvekt og fedme. Ny kunnskap om effekten av disse medikamentene advarer om at tap av muskelmasse kan være problematisk. Dette er ikke en bekymring for de fleste pasienter som vil trenge medisinene, men det er en bekymring i en eldre befolkning, siden tap av muskler og bein akselererer og øker etter 60 årsalder. Av vekttap med semaglutid er ca. 45 prosent fra fettfritt vev ("lean mass"), mens det med tirzepatid er 25 prosent.

Det forskes på nye medikamenter som i kombinasjon med GLP-1 R kan redusere tapet av fettfri masse. En annen tilnærming som studeres er bruken av MAPi - myostatin-activin pathway inhibitors. Lovende resultater med bimagrumab ansporer til undersøkelser på dette området.

For at det fulle potensialet for sykdomsmodifisering skal oppnås, må de nye medikamentene demonstrere sikker, langsiktig forbedring av kroppssammensetningen, spesielt i den eldre befolkningen.