Nytt antibiotikum som dreper medikament-resistente bakterier er oppdaget

Det er Nature News som melder dette¹. Den vitenskapelige artikkelen er publisert i Nature².

Forskere har oppdaget et nytt antibiotisk molekyl som retter seg mot et bredt spekter av sykdomsfremkallende bakterier - også stammer som er resistente mot kommersielle medisiner - og som ikke er giftig for menneskelige celler².

Molekylet ble funnet i jordprøver samlet fra en laboratorieteknikers hage og angriper bakterienes proteinfabrikker, ribosomene, på en måte som andre antibiotika ikke gjør. Ribosomet er et attraktivt antibiotikamål fordi bakterier vanligvis ikke utvikler resistens mot legemidler som retter seg mot strukturen.

Effektive antibiotika er avgjørende for å få kontroll over bakterielle infeksjoner. Antibiotikaresistens er et økende problem. Derfor er det behov for nye antibiotika. I 2021 ble det beregnet at 1,1 millioner mennesker døde som følge av antibiotikaresistens, et tall som forventes å øke i årene som kommer.

I den aktuelle studien eksponerte forskerne mikrober fra jordprøver for bakterien Escherichia coli. En av prøvene viste potent antibakeriell aktivitet, en art som tilhører genus Paenibacillus. Videre analyser viste at denne bakterien produserer et peptid, lariocidin, som er robust og som sannsynligvis kan overleve etter å ha blitt fordøyet. Molekylet binder seg til bakteriens ribosom og transfer-RNA og forhindrer den genetiske koden fra å bli lest riktig, og korrumperer også koden. De korrumperte peptidene ser ut til å være toksiske for bakterien og dreper den.

I cellestudier bremset lariocidin veksten av en rekke vanlige bakterielle patogener, inkludert mange multiresistente stammer. Og forskerne så ingen bevis på toksisitet mot menneskelige celler. Museforsøk bekreftet den antibiotiske effekten.

Det gjenstår fortsatt mer utprøving av lariocidin, blant annet for å øke dets potens slik at det kan brukes i mindre doser for å drepe bakterier, studere hvordan det akkumuleres i kroppen og utskilles. Molekylet er også ganske stort, noe som betyr at farmasøytiske firma vil forsøke å finne mindre versjoner av molekylet, for å minske risikoen for bivirkninger.