OCD og spiseforstyrrelser: økning blant kvinner under pandemien

En studie gjennomført av Folkehelseinstituttet viser at det var en økning av tvangslidelser (OCD) og spiseforstyrrelser blant kvinner under pandemien.

- Vi så at andelen kvinner som fikk spiseforstyrrelse for første gang økte både hos primær og spesialisthelsetjenesten. Det var en spesielt kraftig økning i gruppen 18-24 år, men det var en økning blant alle kvinnene i alle aldersgrupper, sier Pia Jensen, stipendiat ved Folkehelseinstituttet til NHI.no.

For OCD var det en økning i spesialisthelsetjenesten blant kvinner i den yngste aldersgruppen, 18-24 år.

Tall fra hele befolkningen

Alle som har vært i kontakt med helsetjenestene for psykiske plager blir registrert i et register for spesialisthelsetjenesten (psykiatriske poliklinikker og sengeavdelinger på sykehus) og i et register for primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt). Denne studien er basert på disse dataene, og forskerne hadde altså informasjon fra hele den norske befolkningen.

Forskerne ønsket å undersøke pasienter som ikke er blitt diagnostisert med den samme psykisk lidelsen tidligere, altså med en såkalt førstegangsdiagnose i perioden fra 2015 til 2021.

Studien er publisert i tidsskriftet BMC Psychiatry¹.

Forskerne har brukt modeller som har sett på trenden i 2015 til 2019. Basert på denne trenden, har modellen kommet med en forventning, et estimat, på hvordan andelen med førstegangsdiagnoser skal se ut i 2020 og 2021.

- Vi har sammenlignet det modellen forventet, med faktiske observerte andeler med førstegangsdiagnoser i 2020 og 2021, forteller Jensen.

Hun presiserer at de kun har undersøkt de som har vært i kontakt med helsetjenestene. De som sliter, men ikke er i kontakt med primær- eller spesialisthelsetjenesten, ble ikke fanget opp.

- Derfor kan det være mørketall her, sier hun.

Hvorfor økning under pandemien?

Hvorfor det har vært en økning både i spiseforstyrrelser og OCD under pandemien, har ikke studien undersøkt. Men Jensen har noen mulige forklaringer.

- Når det gjelder spiseforstyrrelser kan det være flere mekanismer som opererer samtidig, og det er vanskelig å peke på en ting. Men en av grunnene kan være at hverdagen til de fleste ble snudd på hodet, sier Jensen.

For eksempel ble treningssentre og fritidsaktiviteter innendørs helt nedstengt i en periode. Det kan føre til en økt bekymring for kropp, vekt og utseende.

- Vi vet også at det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og symptomer på spiseforstyrrelser. Flere kan ha brukt sosiale medier i større grad under pandemien, og dermed blitt eksponert for mer innhold rettet mot utseende og skadelige spisevaner. Men dette er spekulasjoner, presiserer Jensen.

Spekulasjoner blir det også når det gjelder OCD:

- Det er jo flere mekanismer som kan påvirke symptomer på OCD, men at alle rutiner i hverdagen ble endret kan være en faktor, sier Jensen.

I tillegg var det et stort fokus på hygiene og håndvask under pandemien. Helt i starten av pandemien ble man også oppfordret til å desinfisere overflater og gjenstander man var i kontakt med. Dette kan ha påvirket symptomer på OCD.

- I begynnelsen visste man jo ikke hvordan dette viruset smittet, så renhold og hygienen fikk mye oppmerksomhet, sier Jensen.

- Det var en stor frykt for å smitte andre og å bli smittet selv, så man ble opptatt av å følge rådene om hygiene og håndvask.

Under pandemien forsvant mange av de faste rutinene. Noen kan ha følt at de mistet kontroll over livet sitt, og hva man kunne gjøre - og ikke gjøre.

Jensen sier at det var overraskende at det også var en liten økning av spiseforstyrrelser blant de eldre kvinnene under pandemien. Hun mener det er viktig kunnskap å ta med videre - at spiseforstyrrelser ikke kun rammer barn og unge.

Noen lidelser gikk tilbake

For noen psykiske lidelser var det derimot en nedgang: andelen førstegangsdiagnoser for depresjon og fobi gikk ned under pandemien sammenlignet med hva modellene forventet.

Forskningen sier ingen ting om dette er en reell nedgang i antall personer med depresjon og fobi, eller om pandemien og smittevernstiltak kan ha gjort at enkelte grupper fikk det bedre. Det kan også være at personer med behov for helsehjelp har unngått eller utsatt å søke hjelp under pandemien.

- Noen har kanskje i mindre grad blitt utsatt for situasjoner og faktorer som kan føre til en utvikling av depresjon og fobi og fått det bedre, sier Jensen.

Hun mener det er interessant at resultatene slo så forskjellig ut: for noen lidelser var det en nedgang, mens for andre var det en økning. Dette kan tyde på at pandemien og dens konsekvenser påvirket utviklingen av førstegangsdiagnoser forskjellig.

Kunnskap for framtidige kriser

Forskerne mener funnene de har gjort vil være viktig kunnskap når framtidige kriser skal håndteres.

Da pandemien skulle håndteres, visste man ikke konsekvensene av tiltakene. Dette vet man mer om nå.

- Vår studie kan tyde på at brå endringer i hverdagen og samfunnsfunksjoner kan være en risikofaktor for å utvikle førstegangsdiagnoser med spiseforstyrrelser og OCD. Dette er det viktig at klinikere i helsevesenet er klar over ved en fremtidig krise. Funnene er også viktige for politikere, ettersom studien har identifisert grupper som kan ha økt behov for helsehjelp.

- Våre funn kan også brukes til å planlegge utformingen av psykiske helsetjenester ved en fremtidig krise, og til å planlegge tiltak for å forhindre negative psykiske helsekonsekvenser, sier Jensen.

Hun understreker at de ikke vet hvordan situasjonen har utviklet seg etter 2021, og mener det er viktig at framtidig forskning undersøker om funnene stabiliserer seg, går tilbake til nivåene før pandemien, eller om det fortsetter å øke.