Økt forekomst av listeriose i Europa

Det er EFSA (European Food Safety Authority), Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, som rapporterer dette i en zoonose-rapport¹. Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker.

Listeriose er en næringsmiddelbåren zoonose forårsaket av bakterien Listeria monocytogenes. Det er en sjelden men alvorlig bakterieinfeksjon som hovedsakelig rammer personer med nedsatt immunforsvar, samt gravide og deres fostre. De fleste mennesker inntar av og til matvarer som inneholder Listeria, uten å bli syke². Bakterien kan formere seg i næringsmidler ved kjøleskapstemperatur.

Ifølge Folkehelseinstituttet skjer smitte vanligvis gjennom forurensede næringsmidler, spesielt kjølelagrede matvarer med lang holdbarhet og som spises uten videre varmebehandling. Slike matvarer er for eksempel oppskåret, kokt kjøttpålegg, rått kjøtt, gravet og røkt fisk, rakfisk, mykoster og meieriprodukter laget av upasteurisert melk. Næringsmidler blir vanligvis forurenset under produksjon i bedriftene.

Smitte mellom mennesker er svært sjelden, bortsett fra at gravide kan overføre smitte til fosteret eller det nyfødte barnet.

Selv om listeriose fortsatt er sjelden, skiller dens alvorlighetsgrad seg fra andre infeksjoner, med betydelige følger for behandling og forebyggingsstrategier, spesielt for sårbare individer.

I 2024 utgjorde listeriose 3 041 bekreftede, invasive menneskelige tilfeller i EU, tilsvarende en forekomst på 0,69 tilfeller per 100 000 personer. Til tross for den lave forekomsten i forhold til andre zoonoser, var Listeria assosiert med de høyeste frekvensene av alvorlige utfall, der 72 prosent av utbruddsrelaterte tilfeller krevde sykehusinnleggelse og 8 prosent døde, mens ikke-utbruddsrelaterte listeriainfeksjoner resulterte i 97 prosent sykehusinnleggelse og 16 prosent dødelighet. Et næringsmiddelbårent utbrudd er en hendelse der to eller flere personer får samme sykdom (f.eks. diaré, oppkast, magesmerter) etter å ha spist mat eller drukket vann fra samme kilde.

Rapporten tilskriver den stadig økende trenden i listeriose til en kombinasjon av demografiske endringer, spesielt Europas aldrende befolkning, endrede kostholdsvaner som økt forbruk av ferdigmat, mathåndtering eller lagringspraksis.

Rapporten forteller at matforurensning med L monocytogenes er svært lav, med funn av bakteriekolonier godt under 1 prosent i ferdigmat.

I 2024 var andre matinfeksjoner langt vanligere i Europa, men klart mindre alvorlige. Campylobakteriose forekom hos 168.396 individer (55 per 100.000 personer). Salmonellose forekom hos 79.703 individer (19 per 100.000 individer). Over de siste 5 årene har det vært markante økninger i tilfeller av brucellose, campylobakteriose, listeriose, salmonellose og STEC-infeksjoner.

Også antallet utbrudd med matbårne infeksjoner økte i 2024 med 14,5 prosent sammenlignet med året før.