- Østrogen er som en lykkepille

Perimenopause er tiden før menopause: En overgangsfase til overgangsalderen.

- I Norge bruker vi gjerne bare begrepet overgangsalder. Dette er jo en periode, og i løpet av denne perioden kommer menopause – som er tidspunktet for siste menstruasjon, og fastsettes hvis det er ingen menstruasjon i 12 måneder, sier Inger Øverlie.

Hun er spesialist i gynekologi og obstetrikk og har forsket på overgangsalderen hos kvinner.

Symptomene på perimenopause, altså når kroppen begynner å gå inn i overgangsalderen, kan starte flere år før menopause. 

- Dette er veldig individuelt, og gjør det vanskelig. Har du regelmessig menstruasjon, er det ikke opplagt å tenke at perimenopause er årsaken til symptomene. Men det er helt klart at mange kvinner har symptomer, og det har å gjøre med østrogennivået, sier Øverlie.

Psykiske symptomer

Øverlie forklarer: I en vanlig menstruasjonssyklus, svinger østrogenet. Østrogennivået er veldig lavt rett før menstruasjonen og under menstruasjonen, deretter begynner det å stige igjen. Mange kvinner kjenner på symptomer rett før menstruasjonen, som nattesvette, hetetokter og nedstemthet. Østrogennivået begynner å falle lenge før menopausen, og dette kan gi symptomer i perioden hvor østrogenet naturlig er lavt. 

- Hvilke symptomer opplever du pasientene har?

- Det er et godt spørsmål. Jeg har holdt på med dette i mange år, og kvinner klager over andre typer symptomer i dag. På 90-tallet snakket vi først og fremst om hetetokter. Det snakker vi fremdeles om, og mange har invalidiserende hetetokter. Men nå snakker mange flere om psykiske problemer, nedstemthet, søvnvansker, angst-symptomer, hukommelsessvikt, konsentrasjonsvikt og redusert velvære, forteller Øverlie.

- Mange kvinner kommer til meg med slike symptomer. Og veldig mange kvinner sier at hetetoktene kan jeg klare, men det andre klarer jeg ikke, sier hun.

Hun forteller at man i stadig større grad setter symptomene i sammenheng med overgansplager.

Som en lykkepille

Øverlie har forsket på overgangsalderen hos kvinner. I en av hennes studier har de fulgt opp kvinner i fem år på ulikt vis: Enten fra opp til fire år før menopause til ett år etter. Eller et år før menopause til fire år etter. I løpet av disse årene kunne forskerne se hvordan østrogenet faller. 

- Vi så at østrogenet faller ganske dramatisk tre år før menopause. Når østrogenet faller, vil dette gi symptomer – hos noen, sier hun. 

Øverlie får gjerne pasienter med regelmessig menstruasjon, men som har disse plagene. 

- Det er vanlig at østrogenet svinger i denne perioden. Å måle østrogennivået gir lite mening - da det kan være helt normalt den ene dagen og lavt den neste, sier hun.

Likevel kan det være hormonendringer som er årsaken til plagene. 

- Østrogen er interessant, for det virker som en antidepressivum. Du får effekt på samme måte som du får effekt av lykkepille. Er det østrogen som er problemet, vil jeg finne ut av det. Du gjør ikke noe galt ved å prøve hormonbehandling, sier hun.

Øverlie forteller om studier som viser at risikoen for depresjon, uavhengig av tidligere sykehistorie, øker perimenopausalt og man mener det er hormonnivåer som er årsaken. 

- Jo lengre kvinner er i overgangsalderen, jo større er risikoen for å utvikle depresjon. Og studier viser at østrogenplaster i 6 til 12 uker kan være effektiv behandling mot depresjon. 

Øverlie mener man kan stå på denne behandlingen i mange år. Man kan alltids ta en pause, men man bør ikke slutte for tidlig. Da kan symptomene komme fort tilbake igjen, sier hun.

Verdt å prøve

- Hvordan går man fram når man prøver hormonbehandling?

- Hvis jeg er usikker på om det er overgangsplager pasienten min har, kan vi prøve i tre måneder. Østrogen er en enkel og takknemlig behandling. Hvis pasienten ikke kjenner bedring av dette, vil det være noe annet som er årsaken til plagene, sier Øverlie.

- Det er nok verdt å prøve med østrogen i veldig mange flere tilfeller enn det man gjør i dag, sier hun.

- Hvor lenge skal man gå på behandlingen?

- I dag sier Norsk gynekologisk veilederat det er ikke noen øvre grense for hvor lenge man kan gå på behandlingen. Før mente man at man måtte slutte på det etter fem år, men det har vi gått bort fra. Vi må vurdere nytte-risiko-forholdetsamtidig som vi skal lytte til hva kvinnen ønsker, sier Øverlie, og fortsetter: 

- Jeg mener man nærmest kan fortsette med behandlingen livet ut, selv om det er litt flåsete sagt. Det er det ikke noen som gjør, selv om jeg har mange pasienter på over 70 år som går på østrogen. Vi sier at ved alder over 60 år, bør avgjørelsen om videre behandling tas individuelt etter vurdering av risiko og vedvarende symptomer, forklarer hun. 

- Hvordan vil det være å slutte behandlingen når man har stått på den i 15 år?

- De aller fleste merker ingen ting. Overgansalderen maskeres så lenge du går på hormoner, og så brenner den trolig ut underveis. Det er ikke noe som tyder på at det blir verre eller bedre av å trappe ned eller slutte plutselig. De som slutter plutselig og får symptomer, er ikke ferdig med overgangsalderen. Vi vet jo at 10-20 prosent av kvinnene har hetetokter også etter fylte 70 år. 

- Hvis pasienter ikke ønsker hormonbehandling, hva råder du dem til å gjøre?

- Vi har ikke dokumentasjon på at alternativ behandling har effekt. Det er kommet et nytt preparat på markedet - fezolinetant - som reduserer hetetokter. Dette virker direkte på det termoregualtoriske senteret i hjernen. Det ser ut til at det gir bedre søvn og reduserer hetetokter, og det kan gis til kvinner som ikke ønsker eller kan bruke hormoner. Det kom på markedet 1. februar i år.

Amerikansk studie

I 2002 kom en stor amerikansk studie kalt «Women's Health Initiative» (WHI) som førte til at mange kvinner verden over sluttet med hormontilskudd. 

Studien viste økt risiko for blant annet brystkreft, hjerteinfarkt og hjerneslag. Resultatene fra WHI-studien er fulgt opp, og har vist et helt annet bilde. Men likevel henger skepsisen til hormonbehandling stadig igjen, mener Øverlie.

- Vi fraråder østrogenbehandling for kvinner med brystkreft, kjente eller suspekte østrogensensitive ondartete tilstander, vaginalblødninger av ukjent årsak og blodpropp, sier Øverlie.

Hun vil understreke at det er andre faktorer som er langt viktigere enn hormoner når det gjelder brystkreft, både overvekt og daglig alkoholforbruk øker risikoen mer enn hormonbehandling.

Hun forteller også at østrogenbehandling kan ha en rekke positive effekter: Det reduserer risikoen for osteoporose, reduserer risikoen for hjerte – og karsykdommer og kognitiv svikt. Det har en beskyttende effekt på de fleste organer, og det ser ut til at det reduserer risikoen for total kreft - altså alle typer kreft.

- Hvorfor går ikke alle damer på hormonbehandling?

- Det gjorde de på 90-tallet, da syntes vi alle skulle ha det. Men så kom denne studien i 2002. Nå ønsker vi i større grad å individualisere behandling og behandler ut fra symptomer. 

- Men veldig mange kvinner ville nok hatt positiv effekt av hormonbehandling, sier Øverlie. 

Hun mener den første konsultasjonen legen har med kvinner i overgangsalderen, er svært viktig. 

- Det er viktig å gjøre en kartlegging, om det er noe i familiehistorien som tilsier at hun skal eller ikke skal ha hormonbehandling - vi må spørre om beinskjørhet og hjerte-karsykdommer.

- Jeg har mange pasienter som ikke kjenner seg selv igjen, som ikke forstår hva som skjer med dem. Derfor er det viktig å snakke om symptomer her og nå, men også å forebygge. 

Øverlie ønsker at det settes søkelys på framtidig helse i større grad, og i tillegg til hormoner må vi også snakke om vekt, røyking, trening, sunn helse og hjelpe kvinnen til å ta riktige valg. Hva kan kvinner gjøre for å få bedre helse?