Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

På jakt etter en kur mot type 1-diabetes

NHI.no

Ved type 1-diabetes mangler kroppen insulin. Insulin er det sentrale hormonet som styrer omsetningen av sukker (glukose) i kroppen og som holder blodsukkeret på et stabilt nivå. Insulin produseres i bukspyttkjertelen.

Jakten på nye behandlingsformer ved type 1-diabetes gjør at det forskes mye på dette området. Det finnes flere lovende studier på bruk av stamceller, på transplantasjoner, og på muligheten for å utvikle insulinpumper som skal måle blodsukker og automatisk dosere insulin ved behov – en kunstig bukspyttkjertel.

Type 1-diabetes er en sykdom som med dagens behandlingsalternativer ikke lar seg kurere. Det skyldes at kroppens immunforsvar går til angrep på kroppens egne insulinproduserende celler (de Langerhanske øyer), og utsletter disse slik at det blir mangel på insulin. Type 1-diabetes er altså en autoimmun sykdom. 

Dersom man forsøker å transplantere ansamlinger av insulinproduserende celler (såkalte øyceller, jfr. Langerhanske øyer) fra en donor, vil kroppens immunforsvar ødelegge disse også. Friske mennesker har ca. en million fungerende hormonproduserende cellegrupper i bukspyttkjertelen, hver av disse består av ca. 1000 betaceller som er de cellene som lager insulin. Ved type 1 diabetes blir disse øycellene (inklusive betacellene) ødelagte. Dersom vi kunne gjenopprettet øycellene, ville vi kunne kurere sykdommen. Øyceller for transplantasjon er lite tilgjengelig; de må hentes fra en donor innen åtte timer etter donorens død. 

Transplantasjon av insulinproduserende celler

En annen mulighet er transplantasjon av stamceller til pasienter med type 1-diabetes. Ifølge det amerikanske National Institutes of Health sitt senter for stamcelleforskning, tror forskere at immundempende medisiner vil kunne forhindre avstøting av de tilførte stamcellene, akkurat som etter ordinære transplantasjoner. 

Bruk av stamceller fra foster (embryoniske celler) er antatt å være den beste metoden. En fordel ved bruk av embryoniske celler er at de i teorien kan utvikles til å bli betaceller som immunsystemet ikke går til angrep på og ødelegger som da type 1-diabetessykdommen oppstod. Foreløpig vet vi ikke om det er mulig. En annen metode som er foreslått, er at disse nye gruppene av betaceller (øycellene) utviklet fra stamcellene kapsles inn i et stoff/materiale som vil tillate at små molekyler som insulin kan passere fritt, men som samtidig vil hindre antistoffer fra immunsystemet å trenge inn. 

Transplantasjon av stamceller

Ved begge former for transplantasjon må man bruke immundempende medisiner resten av livet. Immundempende medisiner har betydelige bivirkninger og gjør deg utsatt for andre sykdommer, ikke minst infeksjoner. Det kreves tett oppfølging for å gi riktig mengde medisin. Må man velge, vil det for mange være å foretrekke å leve med type 1-diabetes. I dag er denne typen transplantasjoner forbeholdt de pasientene som har store problemer med vanlig insulinbehandling. Selv ved vellykket behandling er det noen som fortsatt har behov for insulin i enkelte siituasjoner.

Immundempende medisiner

En av forskergruppene som har sett nærmere på en løsning, er et tverrfaglig miljø som holder til ved NTNU i Trondheim. Kapselgruppen er forskere med ulike spesialfelt som har som mål å lage funksjonelle alginatkapsler for celleterapi. Et av prosjektene de jobber med, er det de tror kan bli en varig kur mot type 1-diabetes. I fremtiden håper de å beskytte transplanterte øyceller med alginatkapsler. Det som er så unikt med alginatkapsler, er at de er tette nok til å holde immuncellene ute, men samtidig porøse nok til å slippe inn oksygen og glukose, og skille ut insulin. Konseptet er ennå ikke ferdig utviklet. Les mer om Kapselgruppens forskning her: 

Alginatkapsler til å beskytte cellene

11. januar 2012 skrev Medical News Today om en ny studie hvor forskerne brukte stamceller fra blodet i navlestrengen til å stille tilbake T-celler i immunsystemet til personer med type 1 diabetes, slik at T-cellenes angrep på betacellene kunne opphøre og bukspyttkjertelen kunne begynne å produsere insulin igjen. Forskerne fant at mengden insulin forsøkspersonene måtte injisere, avtok. Studien ble publisert i tidsskriftet BMC Medicine. 

Prosedyren forskerne har utviklet, kaller de "Stem Cell Educator Therapy". Det som skjer er at pasientenes blod blir ledet gjennom et lukket system der lymfocyttene (inngår i T-celle systemet) separeres ut fra resten av blodet, og dyrkes sammen med stamceller fra friske donorer i to til tre timer, før de returneres som justerte lymfocytter ("re-educated lymphocytes") til pasientens blodomløp. Studien var en tidlig eksperimentell studie (såkalt fase 1 og fase 2 studie), hvor 15 pasienter med type 1 diabetes deltok. Resultatene etter 12 uker viste at insulinbehovet var redusert med 38 prosent hos seks pasienter med ”moderat” diabetes, og med 25 prosent for pasienter med ”alvorlig” diabetes. Hos kontrollgruppen var det ingen endring i insulinbehov. 

Lærer opp T-cellene

En studie på mus ble gjengitt i Science Daily i mars 2012. Her antyder forskerne at celler i tarmen kan bli lært opp til å produsere insulin, noe som gjør at man omgår behovet for transplantasjon med stamceller. Forskerne fant ut at når de skrudde av et gen (Foxo1) som spiller en sentral rolle i spesialiseringen av en celle, så var det mulig å utvikle insulinproduserende celler i tarmveggen hos mus også etter at de var blitt voksne. 

Forskerne mener at disse resultatene viser at det kan være mulig å frembringe nye insulinproduserende celler i mage-tarmkanalen hos barn og voksne med type 1 diabetes. De tilføyer dog at det er viktig å forstå at ny behandling for type 1 diabetes må være like trygg som, og mer effektiv enn, den insulinbehandlingen som er vanlig å bruke i dag. -Vi kan ikke prøve ut behandlinger som er risikable bare for å fjerne byrden som følger med daglige injeksjoner. Insulininjeksjoner er verken enkelt eller perfekt, men det fungerer, og det er trygt, sier en av forskerne i en uttalelse til Science Daily. 

Denne studien ble opprinnelig publisert i tidsskriftet Nature Genetics i mars 2012.

Får andre celler i kroppen til å produsere insulin

Mange venter ivrig, og – ser man på leserinnleggene under nyhetsartiklene som omtaler de mange lovende studiene, er det mange som gjerne vil stille opp i slike forskningsprosjekter. Flere spør om når – og hvor - de kan få slik behandling.

Ifølge The National Institutes of Health sitt senter for stamcelleforskning er det mange undersøkelser som gjenstår før man kan finne trygge behandlingsmetoder. En bekymring er om stamcelle-lignende celler som blir transplantert inn i kroppen, kan starte utvikling av svulster. Denne risikoen ser ut til å være mindre hvis fullt differensierte celler blir brukt til transplantasjon. Men før noen type humane stamceller kan bli brukt i behandling, må det utvikles en fornybar kilde til menneske-stamceller. Selv om mange mulige stamcelletyper har blitt identifisert i voksent vev, kan få av disse dyrkes og høstes om igjen og om igjen. Embryoniske stamceller er mest lovende med tanke på å lage cellelinjer som er uten forurensning og som kan fornye seg selv.

De fleste forskere er enige om at inntil en nyttig kilde til humane øyceller er utviklet, bør alle muligheter gås etter i sømmene, inkludert vevskilder fra både voksne og foster. 

Mange undersøkelser gjenstår

Både kontinuerlige blodsukkermålere og insulinpumper blir brukt av mange i dag. Dette er utstyr som kan være med på å gjøre hverdagen enklere, gi bedre oversikt over blodsukkeret, og det reduserer antallet stikk. Overvåkningen er dog den samme - fortsatt må du beregne insulinbehov som må tilpasses døgnets ulike faser, måltider, fysisk aktivitetsnivå, sykdom, hormoner osv. 

Ifølge en artikkel som ble publisert i Mayoklinikkens forskningsmagasin Discovery`s Edge, i juli 2011, jobber forskere ved Mayoklinikken med å utvikle en kunstig bukspyttkjertel. Det vil si at de utvikler et apparat som kan måle blodsukker og dosere insulin etter hver enkelt person sine unike behov.

Mayoklinikken har sammen med italienske matamatikere utviklet en beregningsmodell (algoritme) som kobler pumpen og blodsukkermåleren sammen, slik at riktig insulindose gis til riktig tid automatisk. I første omgang skal en gruppe pasienter med type 1-diabetes prøve utstyret i en fase 1 studie. I løpet av 2014 håper forskerne å gå videre til en utvidet studie, en fase 2 studie. 

Kunstig bukspyttkjertel

Forskere fra Mayoklinikken driver også med studier med bruk av stamceller for å gjenskape insulinproduserende celler hos personer med type 1-diabetes. De sier til tidsskriftet at det er viktig å følge ulike forskningsveier samtidig. - En biologisk løsning finnes et sted i fremtiden, sier de.

Ventetiden kan synes lang, men forskningsprosjektene er heldigvis mange. I denne artikkelen har vi bare sett på noen av dem. Kanskje får vi en gang en kur. I mellomtiden blir heldigvis behandlingsmulighetene mer sofistikerte, og mange får stadig bedre hjelpemidler i en hverdag- og natt, som krever intensiv kontroll og oppfølging.

- En biologisk løsning finnes i fremtiden