Påvirker rikdom dødeligheten?

Studier utført i forskjellige land, miljøer og perioder tyder på at velstående og rike individer har bedre helseutfall og lever lenger¹.

Rikdom kan beskrives som rikelige, verdifulle materielle eiendeler som er arvet, akkumulert, lagret eller ervervet på andre måter. Den viktigste komponenten av rikdom for de fleste individer i vestlige velferdsdemokratier er boligene de eier. Boligene som rikere individer har råd til, bidrar direkte til lengre levetid ved å gi bedre levestandard².

Likevel er det ifølge denne norske befolkningsstudien publisert i The Lancet Regional Health³, begrenset med dokumentasjon på sammenhengen mellom rikdom og dødelighet. Den viktigste metodologiske begrensningen er betydningen av personlighet og genetiske faktorer, som potensielt kan påvirke både formuesnivå og overlevelsessannsynligheter.

I denne studien så forskerne på sammenhengen mellom rikdom i 37-38 års alderen og mortalitet opptil 62 år.

Resultatene viste at rikdom er en viktig prediktor for død etter å ha justert for kjente og ukjente karakteristika. Rikdom ga en hazard ratio for overlevelse på 2.39 for menn og 1.74 for kvinner. De mest vanskeligstilte gruppene er menn og kvinner uten partnere i den nedre delen av formuesfordelingen. Tvillinganalyser stemmer overens med funnene for den generelle befolkningen, noe som indikerer at rikdommens effekt på dødelighet ikke er påvirket av genetiske eller delte familiebakgrunnsfaktorer.

I sin oppsummering skriver forskerne at deres funn tyder på at rikdom er en viktig prediktor for dødelighet, selv i en avansert velferdsstat som Norge med omfattende helsetjenester. Forskerne understreker behovet for å adressere ulikheter i formuesfordeling for å forbedre helseutfallene for befolkningen.