Perimenopause: Skjønte ikke hva som traff henne

Hun hadde mensen som vanlig, blodprøvene var normale og hun hadde ikke hetetokter. Likevel var det symptomer på overgangsalderen som satte Ingeborg Moa ut i så stor grad at hun på et tidspunkt tenkte hun kanskje måtte gi opp lederjobben i Menneskerettighetsfondet i Oslo.

Moa har tidligere hatt lederjobb i Amnesty International og jobbet i Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og FN.

Hun har aldri før kjent at arbeidet har vært for krevende på den måten hun opplevde nå. Men på et tidspunkt ble det vanskelig å stå opp om morgenen.

Heldigvis fikk hun hjelp i tide. Selv om det var en kronglete vei dit.

La oss skru tiden halvannet år tilbake.

Ingeborg Moa var 46 år og situasjonen var omtrent slik: Hun kjente seg ikke selv igjen. Hun våknet om morgenen med fysiske angstsymptomer som hjertebank, prikking i fingrene og en generell følelse av redsel. Hun sov dårlig.

-  Følelsen var at motoren ikke kom ordentlig i gang. Jeg ville bare bli liggende i senga, og det er absolutt ikke slik jeg er til vanlig, forteller Moa.

 I tillegg opplevde hun at ting hun ellers mestret på jobb uten problemer - som vanskelige, komplekse saker - ble helt uoverkommelige. Fra å være en som liker at ting er kompleks, krevende og interessant, ble det snudd på hodet.

Hun fikk angstfølelse for ting hun ellers syntes hadde vært spennende.

Etter hvert oppstod svimmelhet og krystallsyke, som hun gikk i behandling for.

Ikke rart jeg er sliten

Ikke noe av dette kom som kastet på. I ettertid ser Moa at hun kan ha vært plaget med det en god stund. Det er vanskelig å tidfeste akkurat når symptomene slo inn.

- Det er jo så mye som skjer i livet i 40-50-årene. Mange opplever livsendringer. Unger som flytter ut, kanskje samlivsbrudd, foreldre som trenger hjelp. Jeg opplevde et dødsfall i nær familie, og jeg tenkte at det ikke er rart jeg er ekstra sliten. Samtidig har jeg en krevende lederjobb, sier Moa.

Men så sa det stopp. Både på grunn av krystallsyken, og at hun følte seg helt utmatta. I en periode var hun sykemeldt.

Moa resonerte slik: Jeg er sliten, på grensen til utbrent. Derfor har jeg fått krystallsyken.

Likevel ble hun ikke bedre av å slappe av. Og når krystallsyken slapp taket, hang resten av symptomene igjen. Kanskje var det noe annet som var årsaken?

I mai i fjor sa en venninne til Moa: 

Jeg synes du skal gå til legen for å be om å prøve hormonbehandling. Venninnen hadde opplevd mye av de samme symptomene og fått hjelp av østrogenbehandling.

Kunne det være symptomer på perimenopause som plaget henne? Dette er overgangsfasen til overgangsalderen hvor mange begynner å oppleve de første tegnene – som hormonelle forandringer.

Denne fasen kan starte 8-10 år før selve menopause er et faktum.

Østrogenbehandling eller ikke?

Dermed gikk Moa til fastlegen og sa at hun trodde plagene hennes var knyttet til hormoner og overgangsalder. Men turen til fastlegen ble en bomtur. Siden Moa fortsatt hadde mensen og ikke opplevde hetetokter, anså legen det som usannsynlig.

Fastlegen viste til at gjennomsnittsalderen for overgangsalderne for damer i Norge er 51 år, og mente ikke dette kunne være grunnen til Moas plager. Blodprøven var også normal. 

Siden hun ikke kom videre hos fastlegen, gikk hun til en privat gynekolog. 

- Jeg begynte å bli sliten av å fortelle om hvordan jeg hadde det, så da jeg kom til henne var jeg litt resignert. Men forklarte likevel om slitenhet og angst, svimmelhet og hjernetåke. 

Gynekologen sa at alt dette kan være symptomer på østrogenmangel og at mange forteller om lignende plager i perimenopause-fasen. Hun mente Moa burde prøve østrogenbehandling, og se om det kunne hjelpe: Først østrogengel, etter hvert fikk hun østrogenplaster.

Å starte med østrogenbehandling ble redningen for Moa. I dag er hun tilbake for fullt i lederjobben sin og har det bedre enn på mange år.

- Hvor lang tid gikk det før du merket en bedring?

- Det tok tre dager. Jeg hadde lenge kjent på en slags hjernetåke som lå som en sky i hodet og som gjorde det vanskelig å tenke og konsentrere seg, og førte til bekymringer. I løpet av de første dagene med behandling var det som skyen forsvant ut av hodet, forteller hun.

- Det var egentlig helt fantastisk. Som et migreneanfall som går over. 

Det var behov for noen måneder med prøving og feiling med dosering, etter tre måneder hadde hun funnet rett dosering.

Men Moa var sliten, hun hadde gått med symptomene lenge. Det tok et halvt år før hun følte seg bra igjen.

- Etter hvert følte jeg at jeg var tilbake, og nå kjenner jeg meg bedre og har mer overskudd enn jeg har hatt på mange år, forteller Moa.

- Dette ble også en ond spiral. Jeg sluttet å trene, jeg hadde ikke overskudd til det. Nå trener jeg igjen, så det gjør jo også at alt blir bedre. Jeg har det kjempebra på jobb. Jeg har fått tilbake meg selv, og jeg vil si at jeg har det enda bedre både fysisk og mentalt enn jeg har hatt det på mange år.

Burde starte tidligere?

Moa mener hun burde prøvd østrogenbehandling allerede for seks år siden. Det var da hun første gang gikk til legen for å diskutere sterkere PMS-plager, og at hun mente det var noe som ikke stemte.  

- Jeg fikk antidepressiva for PMS-plagene. Kanskje skulle vi sett på det hormonelle i stedet?

- Hvis du ikke har gått videre etter fastlegen og aldri begynt på østrogenbehandling, hvor har du vært nå?

- Jeg har iallfall jobbet redusert, sier Moa.

- Jeg hadde nok klart å stå i noe jobb, for jeg var åpen om dette med ledergruppa og også med kollegaene mine. Men om jeg hadde blitt avvist hos gynekologen, ville jeg nok tenkt at jeg ikke kan ha en så krevende lederjobb. Jeg tror mange tenker akkurat slik: at jeg ikke takler arbeidslivet lenger, sier Moa.

Hun skrev i sommer et innlegg på Facebook om perimenopause, og om symptomene hun hadde hatt. Noe av bakteppet for dette innlegget var medisinmangelen og at det er vanskelig å få tak i østrogenplasteret hun trenger. Reaksjonene på innlegget var mange. I kommentarfeltet var det mange som fortalte om samme symptomer som henne. Om at det er vanskelig å komme fram til årsaken, og at det er vanskelig å få hjelp. Mange takket henne for at hun tok opp temaet.

- Jeg hadde forventet reaksjoner, men ikke så mye. Mange skrev til meg privat om at de har opplevd det samme, men ikke turt å snakke om det.

Hun har også hatt mange samtaler og refleksjoner om hva dette gjør med kvinner i arbeidslivet. 

- Jeg har tenkt mye på det. Mange damer i denne alderen blir utbrent, men kanskje kan det også handle om hormoner til veldig mange, sier Moa.

- Jeg er jo ikke lege eller helsepersonell, så jeg må bare ta utgangspunkt i min egen historie. Men det er veldig interessant når man begynner å snakke med folk. Da hører jeg mange som har slike historier som min egen.

For Moa er det riktig å snakke om dette.

- Det er så viktig både for kvinner selv og for samfunnet at damer i 40-50-årene som har masse arbeidserfaring, ikke forsvinner fra arbeidslivet. Men også at historien om denne tida ikke blir en traurig historie, det skal så lite til og mange får det, som meg, faktisk mye bedre enn de har hatt det før. En østrogenplaster kan redde så mye, sier hun.

Som en lykkepille

Inger Øverlie er Spesialist i Gynekologi og Obstetrikk og har forsket på overgangsalderen hos kvinner. Hun sier til NHI.no at symptomene på perimenopause, altså når kroppen begynner å gå inn i overgangsalderen, kan starte flere år før menopause. 

Mange tenker ikke på at det er hormonendringene som kan være årsaken til plagene mange kvinner sliter med i denne tiden. 

Og hetetokter er kun ett av mange symptomer.

- Nå snakker veldig mange flere om psykiske problemer, nedstemthet, søvnvansker, angst-symptomer, hukommelsessvikt, konsentrasjonsvikt og redusert velvære, forteller Øverlie.

- Mange kvinner kommer til meg med slike symptomer. Og veldig mange kvinner sier at hetetoktene kan jeg klare, men det andre klarer jeg ikke, sier hun.

Øverlie mener det ofte er verdt å prøve østrogenbehandling. 

- Østrogen er interessant, for det virker på mange måter som et antidepressivum. Du får effekt på samme måte som du får effekt av lykkepille. Er det østrogen som er problemet, vil jeg finne ut av det. Du gjør ikke noe galt ved å prøve hormonbehandling. Veldig mange kvinner ville nok hatt positiv effekt av hormonbehandling, sier Øverlie.