Å ikke ha en indre stemme - påvirker det hvordan man løser oppgaver?

Den aktuelle studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Science¹ i mai 2024.

Tidligere har det vært antatt at alle har en indre stemme, men i nyere tid har man funnet at fem til ti prosent av oss ikke har det.

Mangel på en indre stemme kan oppleves som tidkrevende og vanskelig fordi man må bruke krefter på å oversette tanker til ord.

Tenker i bilder

- Noen sier at de tenker i bilder og oversetter bildene. Andre beskriver hjernen som en velfungerende datamaskin som ikke trenger å bearbeide tanker verbalt, og at koblingen til høyttaler og mikrofon er annerledes enn hos andre. Og de som sier at det er noe verbalt som foregår inne i hodene deres, beskriver vanligvis dette som ord uten lyd, forklarer språkforsker Johanne Nedergård i en pressemelding² fra Universitetet i København.

Nedergård og kollegaen Gary Lupyan fra University of Wisconsin-Madison er de første forskerne i verden som har undersøkt om mangelen på en indre stemme påvirker hvordan man løser problemer.

Strevde mer med oppgave

Folk som oppga at de i stor grad hadde en indre stemme, og folk som oppga at de i liten grad hadde en indre stemme, deltok i et eksperiment der målet var å finne ut om det var forskjell på evnen de hadde til å huske språklige innspill og en om evnen til å finne ord som rimer.

Det første eksperimentet involverte deltagernes evne til å huske ord i rekkefølge. Dette var ord som lignet fonetisk eller i hvordan de ble stavet.

- Oppgaven er vanskelig for alle, men vår hypotese var at det ville være vanskeligere for de som ikke har en indre stemme, fordi du må gjenta ordene inni deg for å huske dem, sier Nedergård.

Det viste seg at hypotesten stemte. De som ikke hadde en indre stemme, strevde mer med å huske ord. Det samme gjaldt en annen oppgave, der deltagerne skulle avgjøre om to bilder hadde ord som rimet.

Andre strategier

I to andre eksperimenter testet forskerne om den indre stemmen spilte noen rolle når man skiftet raskt mellom ulike oppgaver, og i å skille figurer som lignet hverandre. Der fant de ingen forskjell i de to gruppene.

- Kanskje de som ikke har en indre stemme har lært seg å bruke andre strategier, sier Nedergård.

Vet ikke om det har praktisk betydning

Forskerne mener at disse forskjellene ikke er noe man vil legge merke til i hverdagslige samtaler. De vet ikke om det har noen praktisk eller atferdsmessig betydning om man har en indre stemme eller ikke.

- Men vi mistenker at det kan spille en rolle i terapeutiske sammenhenger. I kognitiv atferdsterapi, for eksempel, trenger du å identifisere og endre negative tankemønstre. I en slik prosess kan en indre stemme være viktig. Men det er usikkert om ulikheter i opplevelse av en indre stemme er relatert til hvordan folk responderer på ulike typer terapi, sier Nedergård.