Psilocybin - fleinsopp - i behandling av depresjon

Psilocybin er det psykoaktive stoffet i fleinsopp. Inntak av psilocybin gir uttalte sansebedrag/illusjoner, og fleinsopp er oppført på Legemiddelverkets liste over narkotiske stoffer. Bruk og besittelse av fleinsopp er forbudt i Norge. Selv om psilocybin ikke anses som vanedannende, kan brukere oppleve forstyrrende sansebedrag, angst og panikk etter å ha inntatt stoffet.

Psilocybin aktiverer serotoninreseptorer, oftest i deler av hjernen som påvirker humør, kognitive evner og oppfatning. Det virker også på deler av hjernen som regulerer opphisselse og panikk. Hallusinasjonene oppstår vanligvis innen 30 minutter etter inntak og varer i 4-6 timer.
Det er flere faktorer som kan virke inn på hvor potent stoffet i soppen er. Folk som plukker fleinsopp for å ruse seg, tar ofte feil av den og annen sopp. I noen tilfeller kan det føre til inntak av annen giftig sopp som kan føre til sykehusinnleggelse.

Men forskning har også antydet at psilocybin kan være nyttig i behandlingen av psykisk sykdom - som depresjon. En av studiene som har fått mye medieomtale, ble utført ved Johns Hopkins University, og ble publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry i november 2020¹. I en liten studie med voksne deltagere med alvorlig depresjon, fant forskerne at to doser med psilocybin, gitt med støttende psykoterapi, ga raske og store reduksjoner i depresjonssymptomer. De fleste av deltagerne ble bedre og halvparten oppnådde remisjon gjennom oppfølgingstiden på fire uker.

Lovende resultater

Tor-Morten Kvam er psykiater og overlege ved Nordre Østfold DPS. Han er hovedforfatter av oversiktsartikkelen "Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet", som ble publisert i Tidsskrift for den norske legeforening i 2018².

I artikkelen skriver de blant annet at det er stor interesse for psykedeliske stoffer til bruk i behandling av psykiske lidelser. Stoffene regnes som trygge når de gis innenfor en klinisk ramme. Eldre studier har svakheter, men i senere år har det kommet lovende resultater fra bruk ved unipolar depresjon, depresjon ved livstruende sykdom, angst og avhengighet.

Artikkelen i Tidsskriftet har vurdert totalt ni studier som har sett på bruk av psykedeliske stoffer til behandling ved psykisk sykdom. I oppsummeringen skriver Kvam og medforfattere at psykedeliske stoffer i behandling av flere psykiske lidelser har vist lovende resultater, men studiene er små og har metodologiske utfordringer. Det er behov for systematiske kliniske studier for å skaffe solid dokumentasjon for effekt og etablere rutiner for overvåkning av mulige bivirkninger.

-Får erfaring med å tilnærme seg ubehag

- Hvorfor er dette interessant?

- Først og fremst fordi utviklingen av legemidler mot psykiske lidelser har stoppet opp. Det siste store på legemiddelfronten ved psykisk sykdom, var antidepressiva, som kom på 1990-tallet. De som har lite nytte av tilgjengelig behandling mot blant depresjon, har behov for noe nytt. Det er fortsatt for tidlig å si om psilocybin blir et godkjent behandlingsalternativ, påpeker Kvam.

- Det interessante med psilocybin er at det kan tilføre fleksibilitet til endel tilstander som har låst seg litt fast. Mange deprimerte har en fiksert, ufleksibel tankegang og grubler mye. Da kan tilført fleksibilitet være nyttig. På nevrobiologisk nivå ser vi at psilocybin kan tilføre nevroplastisitet - altså en mulighet for at hjerneceller kan snakke mer sammen. Under en økt med psilocybin får en erfaring med å være i en tilstand med sterkt redusert psykisk forsvar. Det vil si at man får en erfaring med å tilnærme seg ubehag uten å kunne vike unna.

Under behandlingen er virkelighetsoppfatningen bevart.

-De vet at de har tatt et psykedelisk stoff, og de vet at virkningen vil gå over etterhvert. De er også mottagelige for innspill fra terapeutene underveis. Dette i motsetning til psykose, hvor en pasient typisk ikke er mottagelig for innspill om sin virkelighetsoppfatning, og tilstanden går heller ikke over med det første, sier Kvam.

Andre psykedeliske stoffer i psykiatrien

- Hvilke andre psykedeliske stoffer blir det forsket på som mulig behandling ved sykdommer som angst og depresjon? Er alt like lovende?

- Det er flere stoffer det blir forsket på, men det som er mest nærliggende å snakke om er MDMA. MDMA og psilocybin er de mest interessante stoffene. Begge undersøkes i behandling av en rekke tilstander. Psilocybin virker særlig lovende ved depresjon, mens MDMA er særlig lovende ved posttraumatisk stresslidelse.

Skepsis knyttet til risiko

Enkelte som har brukt psilocybin, opplever vedvarende plagsomme endringer i hvordan de oppfatter verden. Dette kan ta form av visuelle flashbacks, et traumatisk minne om en intenst opprørende opplevelse. Dette kan skje uker, til år, etter inntaket. Noen som tar stoffet, kan oppleve frykt, nervøs opphisselse, forvirring, delirium, psykoser og syndrom som minner om schizofreni.

- Psilocybin – det er jo virkestoffet i fleinsopp. Er ikke det et farlig, narkotisk stoff?

- Det har vært skepsis knyttet til risiko ved bruk av psilocybin. Rent fysiologisk tåles det godt. Det er så og si umulig å ta overdose av det, og stoffet har lav toksisitet (giftighet). Det involverer i liten grad hjernens belønningssenter og dopamin. Dermed er det også liten risiko for avhengighet. Det er den psykiske påvirkningen det er verdt å fokusere på. Bad trips er et reellt fenomen. Særlig om man tar stoffet i en uheldig setting. En klinisk setting er det optimale. Forskningen gjøres i kliniske omgivelser der man blir overvåket av helsepersonell. Ved rekreasjonelt bruk finnes det nok noen få eksempler på at folk har tatt det i feil setting og gått ut i trafikken, for eksempel. Derfor er det viktig med avtaler. Pasienter som prøver ut dette i studier, bør for eksempel ikke få lov til å forlate behandlingsrommet mens de er påvirket av stoffet. Med andre ord medfører det risiko dersom man bruker psilocybin uten støtte fra helsepersonell og under oppsyn, men risikoen er ikke at man kan ta overdose av det. Bad trips - at underbevisste tanker kommer til overflaten, kan være bra, men også utfordrende. Dersom man har opplevd traumer for eksempel, kan det komme mye ubehag som er vanskelig å håndtere dersom du ikke har satt deg inn i hva som kan skje. Man kan få angst, panikk eller gjøre ting man angrer på siden. Men de har ikke sett alvorlige bivirkninger i de studiene som er gjennomført. Som en del av behandlingen hører også psykisk etterarbeid med som tar sikte på å utnytte opplevelsen til positiv bearbeiding, sier Kvam.

Fordel med få behandlinger

- De som har angst og ubehag under psilocybinopplevelsen vil ofte si i ettertid at det var berikende. At det var noe de kom styrket fra, fordi de fikk hjelp til å konfrontere ting. Å måtte forholde seg til egne minner kan også gi en mal til hvordan man kan jobbe med tanker og følelser senere. En annen fordel er at det ser ut til å være nok med en eller noen få behandlinger. Nåværende behandling for psykiske lidelser er at man får antidepressiva eller angstdempende medisiner over lengre tid. Det gir også bivirkninger. Et nytt behandlingsprinsipp med en økt og vedvarende effekt etter opphørt medisinering, er veldig spennende.

- Ved hvilke psykiske lidelser har man sett lovende resultater ved bruk av psilocybin?

- Det ser ut til å være mange påbegynte studier om psilocybin. Mange ulike tilstander undersøkes, deriblant anoreksi, tvangslidelse, depresjon, avhengighet og hodepine. Det er stor interesse rundt dette.

Historie

I 1950- og 60-årene ble psykedeliske stoffer undersøkt i flere studier. Disse antydet effekt ved angst, avhengighet og depresjon. Internasjonal lovgivning førte til at denne forskningen tok slutt rundt 1970. Psykedeliske stoffer er klassifisert av FN blant stoffer med misbrukspotensiale og alvorlige helseskadelige effekter og uten terapeutisk potensial, men denne klassifiseringen har blitt kritisert, ifølge den tidligere omtalte artikkelen som ble publisert i Tidsskriftet.

- I nyere tid har det blitt fattet interesse for disse stoffene igjen. Det siste året er det minst to studier det er verdt å nevne. I en av studiene (studien som er nevnt tidligere, utført ved Johns Hopkins University) ble behandling med bruk av psilocybin sammenlignet med pasienter som sto på venteliste. I og med at det har en sterk psykedelisk effekt, er det en betydelig åpning for forventningseffekt. Det hadde vært bedre om de kunne gjennomført en placebokontroll (sammenligne behandlingen de tester ut med "narrebehandling"), men i denne studien så de raske, vedvarende og store effekter.

- Den andre studien som er verdt å nevne, ble publisert i New England Journal of Medicine i 2021³. Den hadde 59 deltagere og var randomisert, kontrollert og dobbeltblindet. Her fikk deltagerne enten psilocybin eller legemiddelet escitalopram (et antidepressivum). Resultatet av den studien kunne virke skuffende ved første øyekast for oss som har fulgt med en stund. Der fant de ingen forskjell mellom gruppene. Men når man ser på detaljene (sekundære utfallsmål) kommer psilocybin bedre ut. Man så også forskjeller på velvære. Behandling av depresjon handler ikke bare om fravær av depresjonssymptomer, men også om tilstedeværelse av velvære, sier Kvam.

Les også: Randomiserte, kontrollerte studier - en gullstandard

Behandling av depresjon

- Hva slags behandling finnes det i dag mot depresjon?

- Det finnes flere gode medisiner. Psykoterapi er også effektivt. Dessverre har det bare mild til moderat effekt. Det hadde vært bra med en behandling som nådde ut til flere og hadde større effekt, sier Kvam.

- I Johns Hopkins-studien er effektstørrelsen til psilocybin over 2. Antidepressiva mot depresjon har vanligvis en effektstørrelse opp mot 0,5, men resultatet skal tolkes med forsiktighet fordi det var en ventelistestudie. Designet var at de enten fikk behandling med en gang, eller ventet i åtte uker. Deretter fikk kontrollgruppa samme behandling som den første gruppa.

Vanskelig å blinde deltagere

- Er det mulig å blinde deltagere i en slik studie? Er ikke den psykedeliske effekten så innlysende at deltagerne vet om de har fått placebobehandling eller ikke?

- Det er ikke unikt for psykedeliske stoffer at man sliter med å blinde tilstrekkelig. Folk skjønner ofte om de er i intervensjonsgruppa eller om de er i kontrollgruppa. I studien som ble publisert i New England Journal of Medicine, laget de et interessant design for å prøve å minimere sjansen for at deltagerne skulle skjønne det selv. Psilocybingruppen fikk to økter med 25 mg psilocybin og placebomedisin hver dag. Escitalopramgruppen fikk to økter med 1 mg psilocybin og virksom medisin hver dag. Begge gruppene fikk altså psilocybin, men kontrollgruppa fikk en dose man ikke tror har antidepressive effekter. Men man klarer nok ikke å blinde helt. Folk skjønner nok hvilken gruppe de er i.

Lav risiko for avhengighet

- Kan man bli avhengig av psilocybin?

- Risikoen for det er veldig lav. Tar du stoffet hver dag, har du ikke lenger noen effekt av det etter tre til fire dager. Det er ikke et stoff du tar for å rømme fra hverdagen. Følelsene blir ikke avstumpet, slik endel andre rusmidler kan føre til. Tvert imot blir du virkelig konfrontert med ting som har satt spor. Det er med andre ord mer en konfrontasjon enn en flukt, sier Kvam.

Viktig med studier

- I dag leser man om bruk av hallusinogene stoffer i behandling av ulike tilstander, som deler av opplevelser kjendiser forteller om eller i TV-serier. I og med at virkestoffet kommer fra fleinsopp – er man redd for at folk skal forsøke å behandle seg selv?

- Vi tenker at det er viktig å følge en legemiddelutviklingsplan, og at det er viktig med studier som ser på effekten av psilocybin. Studier har - som mange har blitt oppmerksomme på under koronapandemien - ulike faser ettersom hvor langt forskningen har kommet. På psilocybin har vi ennå ikke kommet til fase tre. Det er viktig å følge denne legemiddelutviklingsplanen. I de aktuelle studiene er det veldig mye psykisk støtte innbakt i behandlingen. Det er gode forberedelser før studien starter og deltagerne får mye psykologisk støtte under behandlingen. Etterpå skal dette bearbeides. Når det er sagt, har vi sett i befolkningsstudier at åtte prosent har forsøkt psilocybin⁴. I det store og hele går det fint. Folk som har tatt psykedeliske stoffer, har generelt mindre antisosialitet, mindre selvmordsrisiko og mindre forekomst av psykiske lidelser sammenlignet med normalbefolkningen⁵. Med andre ord er det ikke en veldig stor risiko, men vi anbefaler ikke annen setting enn klinisk studie, sier Kvam.

Naturlig skepsis

- Har du noe inntrykk av hva medisinere og personer som ikke er helsepersonell, tenker om psilocybin, som blant folk flest er kjent som et narkotisk stoff, til behandling av depresjon?

- I IPSOS-undersøkelsen var det inkludert et spørsmål om man kunne tenke seg å prøve psilocybin gitt i medisinsk kontekst. 51 prosent svarte at de var villig til å prøve. Dette var et representativt utvalg. Det vil si at deltagerne ikke var valgt ut blant personer som kan tenkes å ha spesiell interesse av dette. Det vitner om at skepsisen kanskje ikke er så stor som vi hadde tenkt. Mine psykiaterkollegaer er skeptiske til bruk av psykedeliske stoff i behandlingen før de får høre om hvordan det fungerer. Mitt inntrykk er at det er naturlig skepsis, men at den dempes når de får høre at anerkjente forskningsmiljø har egne psykedeliske forskningsteam. Men vi må gjøre studiene før vi kan si noe som helst. Resultatene fra studien i New England Journal of Medicine var tilsynelatende en nedtur, før en så at studien var for liten til å detektere en fordel av psilocybin i forhold til escitalopram. Vi er fortsatt tidlig i løypa i denne forskningen og vi trenger større studier, som det generelt oppmuntres til. Det er en lang vei frem mot en eventuell godkjenning, men det er et stort ønske og behov om nye behandlingsmetoder innen psykisk helsevern. Det tror jeg alle er enige i, avslutter Kvam.