Pust og indre ro - et intervju med Audun Myskja

- Du må utvide pusterommet. Først da klarer du å puste ordentlig, sier lege Audun Myskja.

Han viser meg: Opp og fram med brystet. Sånn. Et langt innpust, forleng utpusten.

Vi har alle hørt at vi skal puste med magen, og stresse ned.

- Min erfaring er at det er mest effektivt å starte med å stoppe opp og romme tilstanden vår – om det er stress, uro eller tanker som raser, sier Myskja.

Hvordan du gjør dette, skal vi komme tilbake til.

Lenger ned i artikkelen finner du også videoer av at Myskja viser hvordan du kan bruke pust og rytme for å finne ro i hverdagen. 

Stort publikum

Men først: Vi sitter ovenfor Audun Myskja en rolig november morgen på Scandic Hell på Stjørdal. Denne kvelden skal Myskja holde foredrag i kulturhuset Kimen. Om å finne ro, en varig indre ro. Det skal handle om stress: Det gode stresset, og det stresset som gjør oss syk og som står bak vår tids nye folkesykdom - slitenhet.

Myskja er overlege og spesialist i allmennmedisin, og har en doktorgrad i bruken av musikk i eldreomsorgen. Myskja står bak begrepet mestringsmedisin – som er et verktøy for å mestre plager og sykdom. Han driver også Senter for livshjelp hjemme på Toten.
Legen og foredragsholderen har mottatt flere priser, blant annet Den norske legeforeningens Kvalitetspris.

Gjennom mange år med legepraksis og kurs har han hjulpet mennesker å bevare roen i krevende situasjoner. Det kan virke som han nærmest følger et kall, en livsoppgave: Å hjelpe mennesker som sliter med livet sitt og ikke finner ro.

For han har sett det gjennom flere tiår i møte med pasienter: Kronisk uro svekker immunforsvaret. Stress og frykt smitter mellom mennesker.

Det er ikke et eneste sete ledig å oppdrive i den den store salen hvor han skal holde foredrag i kveld. For slik har det blitt: Audun Myskja trekker fulle hus hvor enn han er.

- Det har tatt av. Det er vanskelig å forstå. Jeg er ikke ung og kul, heller en rufsete og godt voksen type. Men jeg har en drivkraft. Jeg har ingen særlig glede av å tenke på at jeg skal være her på jorda, karre til meg noen goder, spise, drikke, gå ut i motsatt ende og så er det hele over. Jeg har lyst til å være en del av noe større. Kommer folk for å lytte til meg, må jeg i det minste snakke sant og dele det hjertet er fullt av.

Overveldende informasjon

Men det er noe mer også. Samfunnet oppleves utrygt og urolig. Det er stress og utbrenthet hvor enn man snur seg. Kanskje særlig i helsevesenet, den delen av arbeids-Norge Myskja kjenner godt.

- Jeg har intervjuet helsearbeidere fra 1999 og fram til i dag. Funnene jeg har gjort er dramatiske, sier Myskja og forteller at i 1999 rapporterte folk at de hadde det travelt, men de trivdes og hadde tro på at det skulle bli bedre. Man trodde internett ville avlaste og at det kom til å bli mer tid til pasientene.

- Men det motsatte har skjedd, sier han.

Det er blitt mindre tid til pasientene. Mye mer tid brukes på journalføring og dokumentasjon. Nyskapninger bør møte motstand. Men digitalisering og IT har i liten grad møtt motstand eller kritisk evaluering, mener legen.

Da han var sykehuslege for mange år siden, ble 80 prosent av tiden brukt på pasientene. At 20 prosent ble brukt på dokumentering, syntes han var mye. I dag brukes 40 prosent av tiden på pasientene, i psykiatrien 25 prosent.

Myskja er oppriktig bekymret. Vi er i ferd med å drukne i informasjon, mener han. Det virker som om ingen kan stoppe dette.

I hele hans levetid har pilene pekt oppover, mer velstand, bedre helse. Men vent! Det har snudd. Vi er ikke lenger et stadig friskere folk. Vi har psykisk uhelse, smerter, trøtthet og stressplager.

Steve Jobs holdt fram smarttelefonen i 2007 og sa: «This changes everything». Men ble det til det bedre?

For realiteten er dette: Alt for mange mennesker Audun Myskja møter sier: Jeg er sliten.

Stress: hva er det?

- Stress er at du legger press på en organisme, forklarer Myskja.

Det trenger ikke nødvendigvis å være negativt.

Mange er redd stress, men vi må forstå forskjellen mellom eustress og distress: positivt og dårlig stress.

- Det positive stresset – eustress - er det som gjør at du mobiliserer ressurser og blir handlekraftig. Vi bruker oss selv, forklarer han.

- Se bare på sunne barn: de går fra full fart til å slukne i søvn. Dette skjer når fysiologien, psykologien og det sosiale fungerer som det skal.

Men dette er positivt stress. På motsatt ende finner vi distress – det negative stresset.
Når du opplever distress kan du føle uro, angst, utrygghet, handlingslammelse. Det som gjør deg stresset er ikke nødvendigvis å gjøre mye, men at du ikke får gjort ferdig oppgaver eller blir pålagt oppgaver som er meningsløse, utenfor din kontroll, at man blir stoppet i å utføre det som er ens naturlige trang, eller for mange oppgaver på en gang.

- Et eksempel er hjelpearbeidere som har en trang til å hjelpe de som trenger hjelp, men blir sittende å dokumentere i stedet. Dokumentasjon er nødvendig, men må ikke ta over for primæroppgavene. Vi må ta en debatt på hvor mye dokumentasjon vi trenger. Behovet for stadig mer dokumentasjon må dokumenteres!

Myskja tror at avbrytelser og hindre i å utøve primæroppgavene i yrker som helsearbeider eller pedagog er en undervurdert faktor i utviklingen av negativt stress:

- I sykehjemsforskning jeg ledet så vi at noen sykehjem leverte særlig gode resultater mange år på rad. En faktor som kjennetegnet de beste institusjonene, var at de ansatte fikk gjøre ferdig arbeidsoppgavene og ikke ble avbrutt, for eksempel i stellet. Dette bidro til trivsel og en opplevelse av «flyt». Blir du fratatt flyt, fungerer det sympatiske nervesystemet dårlig, sier han.

To poler

Og det er nå Myskja introduserer enda et ord: Ro-polen.

Se for deg to poler: i den ene enden er det ro – i den andre aktivitet. Det skal være et godt samspill mellom de to polene - mellom hvile og handlekraft. Men hvis du er stresset eller truet, klarer du verken å bygge energi til dine gjøremål eller finne hvile som bygger nye krefter. I stedet for å sove og slappe av når du er i ro-polen, blir du sløv og distrahert. Ro-polen gir ikke den restitusjonen vi behøver.

- Jo raskere du kan veksle mellom polene hvile og aktivitet, desto bedre helse. Men ved negativt stress blir polene stående å blafre – samspillet går i lås. Da mister du energi og får blandingen av tretthet og uro, sier han.

Rytme og bevegelse

Hva kan vi gjøre for å motvirke dette ødeleggende stresset? Det finnes muligheter.

Myskja har sett både i samtaler og terapisituasjoner med stressede pasienter at mange har innsikt i sin egen situasjon, men de klarer ikke å få tak i stressymptomene. De forstår intellektuelt, men kroppen er ikke med.

- Jeg har erfart at det er viktigst å starte med kroppen når vi skal skape endring. Vi trenger rytme, mener Myskja.

Han forklarer:

- Rytmiske bevegelser lager synkroniseringer mellom hjerne og kropp. Rytmer organiserer prosesser i kropp og sinn.

Et nytt prinsipp ramler inn: koherens. Det betyr sammenheng.

- Prinsippet med koherens bygger på at vi har forskjellige rytmiske systemer i kroppen. Finner vi rytmen, vil de ulike reguleringssystemene i kroppen begynne å jobbe sammen.
Tidlig på 2000-tallet jobbet Myskja med Parkinson-pasienter og så hva rytme gjorde med denne pasientgruppen. Ved Parkinson er det ikke så uvanlig at kroppen stopper opp. Da er det viktig å finne igjen flyten, og dette kan skje gjennom rytme.

- Jeg kartla Parkinson-pasienter og fant helt konsekvent at når de stod og stanget med dårlig stress i kroppen kunne de finne igjen flyten ved hjelp av å finne riktig rytme, med store bevegelser gjennom hele kroppen.

Dette skaper koherens – samspillet i kroppen våkner.

Vanskeligere er det ikke.

Og slik kan du gjøre det praktisk: Hvis du kjenner på stress og trenger hjelp til å komme i gang: Sett i gang med en rytme. Slå deg selv forsiktig og rytmisk på brystet. Det skaper en koordinasjon mellom hode og kropp. Du kan dunke deg på brystet, nedover kroppen ned mot leggene. Sansene kommer i gang: du stimulerer også huden som i neste omgang stimulerer hjernen.

Se video: Her viser Myskja rytmeøvelser tilpasset parkinsonspasienter. Målet er ro i kroppen

Pust!

Et annet viktig element i forbindelse med koherens er pust.

Tenk at noe som grunnleggende også kan være så vanskelig å få til.

Vi får alltid høre: slapp av, ro deg ned og pust med magen.

- Men stresset sitter også i kjeven. Hvis det låser seg der, er det vanskelig å få til dyp pust. Bevegelse i diafragma (mellomgulvet) er et mål i seg selv, men du kan ikke begynne der hvis diafragma står i lås. Du må åpne pusterommet, sier Myskja.

Han retter seg opp, åpner brystkassa, viser det:

- Du må lage et pusterom i brystet. Du må vide ut, åpne opp. La pusten gå helt ut i flankene og bak i ryggen.

- Det er her luftblærene ligger, det er her du får den fysiologiske effekten av pust.
Dette er lærbare ferdigheter. Myskja har prøvd det på ulike grupper, kjønn og aldre.

- Hvis du er stresset, er diafragma låst. Og vi kan ikke tvinge diafragma til å bevege seg. For de fleste er det bedre å starte med å åpne i kjeve, flanke og rygg når de puster.
Hvordan gjør vi dette i praksis?

Prøv stresspusten: Du er i en stresset situasjon. Start med å omfavne det du opplever. Ta med deg stresset i innpusten – vid ut og dra det opp. Og så puster du ut. Først et lettelsens sukk - og så forlenger du utpusten litt til. I forskningslitteraturen kalles dette det fysiologiske sukket.

I tillegg kan du prøve koherent pust, en øvelse som kan skape ro. Innpust og utpust skal være omtrent like lange. Hold et langsomt pustetempo: Pust sakte inn og tell rolig til seks, pust rolig ut og tell til seks. Gjør dette i fem minutter.

Ifølge Myskja er dette en øvelse du kan gjøre en til tre ganger i løpet av en dag.

Se video: Myskja viser hvordan du kan bruke pusten for å finne ro.

Førstehjelp

- Forsøk å godta at du er stresset. Du må starte slik virkeligheten er, sier Myskja.

- Du må ikke starte med et ønske om å bli bedre. Gi det du føler rom, da skaper du pusterom. Negativt stress kjennetegnes ved at alt blir trangt, tida snevres inn, du har ikke tid. Når du ikke er stresset, åpner tida seg og du skaper et rom der positive endringer kan skje.

Myskja forklarer: Dette er førstehjelp. Vi må samtidig se dypere på årsaker til stress: Sosiale ulikheter, traumer, konflikter og det økende presset i samfunnet.

- Samtidig er jeg farget av mitt yrke, jeg elsker akuttmedisin og småkirurgi. Jeg liker de enkle og knivskarpe verktøyene.

En liten metafor: Myskja var i sin tid spesielt god til å tømme verkebyller. Folk kom langveis fra for å få hjelp. Han var av en eller annen grunn god på å finne «verkemora». Og drenere innenfra.

- Man må finne hvor det verker. Når mennesker er stresset, blir man overveldet. Vi må gå inn og se hvor kjernen er. Jeg er ikke ute etter at folk skal blir en bedre versjon av seg selv. Jeg vil at de skal finne verkemora, få en dyp kontakt med kropp, følelser og sin egenvilje, sier Myskja. Ofte kommer tårer og latter, sterke følelser – mennesker kommer i kontakt med noe de har undertrykt eller skjøvet til side.

Det er ikke alltid lett å skjønne hvor han vil. Men så plutselig ramler det på plass. Han slenger ut en rød tråd, eller et langt rødt redningstau, og tar du tak og holder godt, havner du til slutt i land. Det gir mening. I det enkle, fundamentale, noe som vi kanskje har glemt?

For vi har et råmateriale i oss. Det finnes i alle mennesker, sier Myskja. Bak alt sammen, forbi digitale løsninger og sofistikert samfunnsliv, støy og økonomisk vekst. Et sted der inne er vi, mennesket, i all vår enkelhet. Pust. Lytt. Så kanskje du finner tråden.

- I det minste finner du et sted å starte, noe som er sant, som gir glede og mening. Da kan vi lande i ro og trygghet og se hva vi trenger å gjøre. Å finne ro kan ikke bare pålegges den enkelte, vi må se på hva slags samfunn vi ønsker å skape. Det som gir dypest ro ut fra vitenskapelige studier er medfølelse – evnen til å se hverandre og lære å elske også de som er forskjellig fra oss selv, avslutter Myskja.

Her er ti ting Myskja mener vi bør gjøre – livet ut:

• Lære noe nytt
• Puste skikkelig
• Stå på ett bein
• Få opp pulsen
• Tøye hele kroppen
• Smile
• Godta livet som det er
• Være takknemlig
• Søke stillheten
• Gi noe til andre