Rødlysterapi - virker det og hvordan?

Det er en artikkel i Nature News som har sett på vitenskapen bak effekten av rødlysterapi¹.

En terapi som var i utkanten av medisinen for bare noen få år siden, er nå på vei mot mainstream. Rødlys-enheter finnes i økende grad på dermatologiske kontorer, velværesentre, garderober og hjem. Ifølge noen prognoser vil det globale markedet overstige 1 milliard dollar innen 2030, drevet frem av en bølge av selskaper som lover fordeler for alt fra aldrende hud til ADHD - påstander som har gjenklang i sosiale medier.

Selv om eksperter advarer mot denne opphausingen av rødlysterapi, så viser en økende mengde studier gunstige effekter ved ulike tilstander. Kliniske studier har rapportert forbedringer ved perifer nevropati², retinal degenerasjon³ og visse nevrologiske lidelser⁴. For noen indikasjoner anbefaler ekspertgrupper nå regimer med rødt lys².

Forskere avdekker også hvordan rødt og nær-infrarødt lys kan ha disse effektene. Mitokondrier - kraftverkene til cellen - dukker opp som en sentral brikke i puslespillet⁵.

Den vitenskapelige dokumentasjonen bak disse fordelene vokser i en tid der mennesker blir utsatt for mindre rødt lys enn noen gang før. Folk tilbringer mer tid innendørs, borte fra solen, og tiltak for å spare energi har redusert spekteret av innendørs belysning og eliminert mange røde og nær-infrarøde bølgelengder. Noen forskere spør nå om disse faktorene kan ha biologiske konsekvenser.

Moderne fotobiomodulering - bruken av rødt og nær-infrarødt lys som omfatter bølgelengder, fra omtrent 600 nanometer til 1100 nanometer, for å påvirke cellulære prosesser - dukket opp på 1960-tallet. I løpet av det siste tiåret har dokumenterte effekter befestet seg i flere kliniske nisjer. I 2025 godkjente FDA rødlys-utstyr for bruk ved tørr aldersrelatert makuladegenerasjon. Siden 2020 har rødlysterapi i munnen vært inkludert i kliniske retningslinjer for forebygging og behandling av kreftterapirelatert oral mucositt - smertefulle munnsår som kan begrense behandlingen og forstyrrer næringsinntaket.

Forskere tester nå ut bredere effekter av terapien. Kliniske studier rapporterer forbedret muskelgjenoppretting hos idrettsutøvere⁶, samt reduksjoner i depresjonssymptomer⁷ og smerte⁸ for personer med slitasjegikt og fibromyalgi. Små humanstudier og dyrestudier antyder også potensielle fordeler for metabolsk⁹ og kardiovaskulær sykdom¹⁰.

Kanskje den mest slående effekten har vært sett i musemodeller med Parkinsons sykdom¹¹. Tidlige humane studier er nå på gang. Utfordringen er å få nok fotoner til å passere gjennom kraniet og inn til hjernen.

Men hva er virkningsmekanismen?

Røde til nær-infrarøde bølgelengder av lys spres mye mindre enn kortere blå og ultrafiolette bølgelengder. Som et resultat kan noen fotoner - hovedsakelig de i det nær-infrarøde området - passere gjennom klær, og en brøkdel kan trenge centimetre inn i vev, noe som øker muligheten for at de påvirker celler godt under huden. Bølgelengder mellom rundt 600 og 700 nanometer og 760 og 940 nanometer rapporteres ofte å produsere biologiske responser.

Det er dokumentert at celler kan absorbere disse bølgelengdene, noe som fremmer produksjonen av ATP¹². Dette i sin tur bedrer blodstrømmen og fører til endringer i inflammasjon og oksidativt stress.

Et mønster ser ut til å være at når cellene er friske, har ytre lys ofte liten effekt. Men under sykdom eller metabolsk stress, der mitokondriell dysfunksjon er vanlig, ser virkningen ut til å være sterkere. 

Mye er fortsatt uløst: hva er optimale bølgelengder, intensiteter, timing, leveringsmetoder og til og med pulsfrekvenser for forskjellige indikasjoner. Det er også uklart om folks alder eller hudfarge skal avgjøre dosen de får.