Senskader etter hjernerystelse

Hjernerystelse skyldes vanligvis et slag mot hodet som "ryster" hjernen på innsiden av hodeskallen. Dette er en veldig vanlig hendelse, en antar det skjer hos 50 av 100.000 personer per år, og barn er mest utsatt.

De aller fleste hjernerystelser går over av seg selv.

Men noen får langvarige plager. Senfølger etter mild ervervet hjerneskade eller hjernerystelse kan være hodepine, svimmelhet, psykiske forstyrrelser, konsentrasjonsvansker eller reduserte intellektuelle funksjoner.

Senskader etter en hjernerystelse

Ifølge Anine Pernille Strand-Saugnes i Statped er det mer oppmerksomhet rundt disse langvarige plagene i dag enn tidligere. Forskning viser at en hjernerystelse kan være langt mer kompleks for den enkelte enn hva man antok for noen tiår tilbake.

For omtrent 10 prosent av de som får en hjernerystelse, vil ett- eller flere av symptomene på hjernerystelse vedvare utover det antatt normale bedringsforløpet som er tre måneder. Denne tilstanden kalles post commotio syndrome (PCS).

- Det vil si utfordringer knyttet til ulike funksjoner, og man blir lett sliten og trett. Noen kan også få hodepine, blir følsomme for lys og lyd og får hukommelsesvansker, konsentrasjonsvansker, nedsatt oppmerksomhet og innlæringsvansker, forteller Strand-Saugnes.

- Noen kan også få søvnen forstyrret og få emosjonelle reaksjoner, at de får en litt endret personlighet, blir irritable eller triste. Det arter seg veldig ulikt fra person til person, sier hun, og presiserer at alle skader på hjernen vil oppleves ulikt for den enkelte, det handler om biologi og hvordan vi er som mennesker.

Men også hvordan skaden har utartet seg. Noen få vil altså få vedvarende symptomer.

Ikke mye kunnskap

Det er foreløpig litt lite forskning på hjernerystelse hos barn, men man vet at en umoden hjerne i utvikling er mye mer sårbar enn en ferdig utviklet hjerne hos en voksen. Forskning viser også at senfølger etter en hjernerystelse kan vise seg først flere år etter at hendelsen skjedde.

Strand-Saugnes mener det nå trengs økt oppmerksomhet rundt dette, særlig blant barn og unge.

- Det er noen sårbarhetsfaktorer vi må være oppmerksomme på. Noen har trolig større risiko for å trenge lang tid før man blir bra. Dette er de som har hatt flere hodetraumer, har ADHD eller har migrene. Forskningen viser at de som er i aldersgruppen fra 13 til 18 år kan være mer sårbare enn andre aldersgrupper, sier hun.

Det vi også være genetiske sårbarheter som gjør at det blir individuelle forskjeller på hvordan man håndterer et hodetraume.

- Hvor vedvarende det blir, er veldig individuelt. De fleste hjernerystelser går over etter noen dager, og normalt inntil tre til fire uker. Hvis det vedvarer etter tre måneder, tenker vi på det som vedvarende, og da kan det i verste fall ta flere år før man blir bra.

- Hvor lenge kan plagene vare i verste fall?

- Det er ikke forskning som viser hvor lenge slike senskader kan vare, det er individuelt. Erfaringsmessig vil jeg si at med korrekt håndtering vil plagene sakte men sikkert gå tilbake. Om det er fordi man håndterer det på en god nok måte og får gode strategier i hverdagen, eller om hjernen heles, er vanskelig å svare på.

- Kan man gjøre noe for å forhindre senskader?

- For å forhindre senskader, eller for å forhindre forlengede plager, vil det være viktig å håndtere dette i en tidlig fase. Det vil si å unngå for mye stimulering, men heller ikke parkere seg – det er også viktig. Å følge kroppens signaler, er det første man bør gjøre og som kan bidra til å forhindre at det blir vedvarende, sier Strand-Saugnes.

Men igjen: dette kommer an på den enkelte og den enkeltes skade, så det er vanskelig å si noe sikkert.
- Man bør legge til rette for hvile og sørge for at man ikke blir overstimulert. I sakene vi kommer inn i, blir gjerne strikken strekt for langt, mer enn hva hjernen tåler og det blir en negativ spiral med fatigue (slitenhet), sier hun.

Bør være parat

Senskader etter en hjernerystelse arter seg forskjellig om man er barn eller voksen.
Strand-Saugnes sier man bør være parat med en gang hjernerystelsen skjer. De første ukene vil det raskt vise seg om symptomene er vedvarende eller om de avtar.

- Det er ikke slik at man trenger å være helt symptomfri før man begynner på skolen etter en hjernerystelse, men det er veldig viktig at skolen er kjent med symptomene som kan oppstå og ikke minst tegn til overbelastning. Dette kan være vanskelig å se. Helt i starten er det å ta pauser og skjerming for lyd og lys veldig viktig. Jeg tenker at dette er noe av det som kan avverge at det blir et langt forløp.

- Hvorfor kan symptomene på senskader komme lang tid etterpå?

- Det vet vi ikke sikkert. Men det viser seg at dette kan skje. Hvis det gjenoppstår utfordringer, er det vanskelig både for den det gjelder og for foreldrene å forklare en hendelse som oppstod tilbake i tid.

Men slike hendelser beskrives i litteraturen.
- Og vi får disse sakene i Statped. I slike tilfeller tenker jeg at barnet kanskje aldri er helt fri for symptomer. Barn er barn, de vil være som alle andre, og de ønsker å få til hverdagen sin. Kanskje strekker de seg så langt at utfordringene kommer til uttrykk i en tid etter hendelsen - når barnet blir større og kravene til barnet øker.

Vokser seg inn i vansker

Det vil også være en del mørketall når senskadene oppstår lenge etter selve skaden.

- Det er ikke sjelden at symptomene årsaksforklares med andre diagnoser. Iallfall er dette typisk for de som får en skade i tidlige barneår, da er ikke hjernen moden og reguleringsfunksjoner utvikles gradvis over tid helt til man er 25 år. Vi forventer ikke så mye av barn i tre-fireårsalderen. Når de kommer på skolen, ser vi at det er noe som ikke fungerer som det skal, og det kan bli adferdsproblematikk og utfordringer som ikke kan forklares. At hodeskaden heller ikke ble registrert på det tidspunktet det skjedde, er ikke ukjent problematikk, forteller Strand-Saugnes.

- Hva kan man gjøre hvis skaden allerede har oppstått og man finner ut av det i ettertid?

- Hjernen er veldig plastisk hos barn. Men samtidig er nettverket av nervetråder ikke helt på plass, og barn vil være mer sårbare for skader.

Plastisiteten kan likevel utnyttes ved at man jobber med gode strategier. Man må ruste barnet så godt som mulig innen de ferdighetene som man ser mangler. Og det er veldig viktig å få tak i historikken. Hva er det som har skjedd?

Varierende bevissthet i skolene

- Hvordan er bevisstheten rundt problematikken i skole og barnehage?

- Jeg synes det er veldig variert. Fokuset på og forskningen rundt milde traumatiske skader hos voksne har skutt i været de siste åtte-ti årene. Noen har god kompetanse og vet hvordan man skal håndtere hodetraumer - og håndterer det riktig. Mens andre har veldig lav kompetanse. Vår erfaring er at vi ser manglende kompetanse både blant medisinsk og pedagogisk personell.

- Men det er mer bevissthet nå enn for fem år siden, kanskje først og fremst blant foreldrene selv. Det er stadig bedre håndtering av hjernerystelser enn hvordan det var for kort tid tilbake, sier Strand-Saugnes.

Hun forteller at mange som opplever langvarige utfordringer, føler seg alene, det er diffuse plager og det er litt usynlig. Man ser jo helt vanlig ut, og det kan være vanskelig for lærerne å identifisere dette.

- Vi bruker å la elevene få beskrive sine egne symptomer slik at vi får kartlagt fatigue – eller hjernetretthet, som er et bedre ord for barn og unge. Det er noe av det viktigste vi gjør for å synligjøre det som er vanskelig overfor omgivelsene, sier Strand-Saugnes og fortsetter:
- Vi forklarer også hva fatigue er. Det er ikke bare det å bli trøtt, men man blir utladet og tom for energi. Man har ikke noe mer og gi, og når hjernen er utladet, er man heller ikke parat og klar for læring.

Hun forklarer at når Stadped blir involvert i slike saker, pleier de å gi informasjon om hvor viktig det er at man er parat for læring - at oppmerksomheten fungerer godt nok til at hukommelsen skal kunne bearbeide informasjon fra skolen, slik at man kan hente igjen informasjonen i hjernen sin fordi det er godt lagret. Og at disse prosessene fungerer dårligere jo mer sliten man er. Det vil være viktig å rydde i et slikt kompleks bilde: hva skyldes hva? Når er jeg mest parat for læring? Kan det være at mattematikktesten må gjøres mandag klokka 9 i stedet for fredag klokka 13? De gir også rettledning og organisatoriske forslag om skjerming av lyd og lys - alt etter hva som tapper eller gir energi til den enkelte. Dette er veldig individuelt.

Statped blir involvert på lokalt nivå gjennom å kontaktes av PP-tjenesten. Men Statped har også en straks-tjeneste der blant annet foreldre kan ta direkte kontakt. Helseforetak kan også henvende seg gjennom straks-tjenesten, hvis de ønsker veiledning til kommunen og laget rundt barnet.

Krevende samfunn

Strand-Saugnes understreker at det er viktig for barnet selv å forstå hva som foregår når de har plager etter en hodeskade. Målet er at de skal håndtere det selv, men også de rundt barnet må hjelpe til.

- Vi lever i et krevende samfunn, som forventer veldig mye av ens prestasjoner. Det kan være dette handler litt om samfunnets krav om å være påkobla hele døgnet. Kanskje er det derfor problematikken er blitt enda mer synlig, men det er bare en hypotese, sier hun.

- Jeg tenker jo at det er mange som har hatt usynlige vansker og som har strevd med det uten å ha fått anerkjennelse for at det skyldes en organisk skade.

Selv om dette er komplekst, er det likevel generelle tiltak som kan avhjelpe og føre til at man ikke får utfordringer på sikt.

Her er noen forslag til tiltak for barn og unge som har fått en hjernerystelse.

• I samråd med foresatte kan man vurdere barnets utholdenhet og mulighet for redusert tid i barnehage/skole for en kort periode, med gradvis utvidelse om barnet ikke viser tegn på fatigue (hodepine, svimmelhet, tretthet, sutrer osv.).
• Sørge for mulighet til rolig aktivitet eller fullstendig pause to til tre ganger i løpet av dagen de første to–tre ukene. Pausen behøver ikke være lenger enn 10–15 minutter. Et friminutt eller frilek er ikke en pause, men krever mye energi. Barnet bør selv få velge en aktivitet som er roende og lystbetont (for eksempel tegne, lytte til musikk, sove).
• Skjerme barnet for lys/lyd der det lar seg gjøre. Konkret kan dette være å flytte barnets plassering i klasserommet / ved arbeidsbordet, bruke solbriller ute, la barnet leke i mindre grupper på lukket rom eller å vurdere bruk av øretelefoner/ørepropper for å skjerme for lyd i gymsal eller i uteaktivitet de første to–tre ukene.
• Redusere faglige krav og leksemengde for eldre elever.
• En hjernerystelse kan påvirke oppmerksomhet og konsentrasjon. Del gjerne opp arbeidsoppgavene og gi eleven korte, konkrete beskjeder. Repeter om du ser at barnet ikke har mottatt beskjeden. Vurder plassering i klasserom og lyttekrok for best mulig øyekontakt med barnet.
• Dersom symptomer på hjernerystelse vedvarer, er det viktig at man i dialog med foresatte etablerer en ny kontakt med barnets fastlege, og at den kommunale PP-tjenesten konsulteres for videre oppfølging og tilrettelegging.