Sinneutbrudd hos barn: en ny diagnose

Da kan det være barnet har en følelsesreguleringsforstyrrelse og trenger hjelp. Dette er en ny diagnose det nå blir forsket på.

For første gang jobber forskere ved to norske sykehus (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og Nic Waals Institutt ved Lovisenberg Diakonale sykehus) med å kartlegge forekomsten av og mekanismer knyttet til følelsesreguleringsforstyrrelse.

En av dem er Astrid Brænden. Hun er psykolog og stipendiat ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Må gå på «tå hev»

Hun forteller at irritabilitet og sinneutbrudd hos barn er normalt. Men for noen barn kan det blir mer vedvarende, og sinneutbruddene er kraftige. Typisk for foreldrene til disse barna er at de opplever at de må gå på «tå hev», at de «holder pusten» og føler de må lirke seg rundt barnet og finne ut hvordan de kan unngå at det «fyrer av».

– Fra utsiden kan det være uforståelig når og hvorfor barna blir sinte, sier Brænden.
På engelsk heter denne tilstanden Disruptive Mood Dysregulation Disorder (DMDD) og på norsk altså kalt følelsesreguleringsforstyrrelse.

For å få diagnosen følelsesreguleringsforstyrrelse er det ulike kriterier som må oppfylles:

• Sinneutbruddene må skje i minst to ulike settinger: hjemme, på skolen eller sammen med venner.
• Irritabilitet som er til stede de fleste dagene i uken.
• Kraftige sinneutbrudd, fysiske og/eller verbale, som er ikke står i forhold til situasjonen.
• Sinneutbruddene er til stede minst tre ganger i uken og står ikke i forhold til barnets utviklingsnivå.
• Irritabilitet og sinne skape betydelige vansker i barnet eller ungdommens liv.
• Symptomene skal heller ikke kunne forklares bedre av en annen psykologisk eller medisinsk tilstand.

Familien til et barn med kraftige sinneutbrudd og vedvarende irritabilitet kan bli hardt rammet, og noen studier peker på at familien blir dysfunksjonell.

Brænden forklarer at diagnosen ikke stilles før barnet tidligst er seks år, og ikke etter fylte 18 år. Følelsesreguleringsforstyrrelse blir derfor kalt en barnediagnose.

– Studier viser at blant de barna som får behandling ved BUP, har omtrent 20-30 prosent denne diagnosen, forteller Brænden.

Forskerne tror disse barna lettere kommer til BUP sammenlignet med andre, siden de gjerne har fysiske og verbale sinneutbrudd som merkes veldig godt i omgivelsene og at de derfor kanskje i større grad blir plukket opp. Noen barn har også andre utfordringer i tillegg.

Sensitive og tolker stemninger

Brænden forteller at barna som sliter med kraftige sinneutbrudd og irritabilitet, har en tendens til å tolke ansiktsuttrykk og stemninger på en annen måte enn det som er vanlig hos andre barn.

– Vi har gjennomgått all forskning som finnes på følelsesreguleringsforstyrrelse. Enkelte studier tyder på at barna kan ha en del unormaliteter i systemene som fanger opp trusler, at de kan være sensitive og har en tendens til å oppfatte sosiale uttrykk som truende, forteller hun.

Kanskje er dette en kjernemekanisme hos disse barna: At de oppfatter sine omgivelser som truende, er på alerten hele tiden og vil dermed lettere komme over terskelen og ut i et sinneutbrudd.

Men det er fortsatt for få studier på dette til å kunne si dette sikkert.

– I tillegg kan det virke som om barn med følelsesreguleringsforstyrrelse strever med redusert kognitiv fleksibilitet, forteller Brænden.

Hun forklarer dette slik: for å fungere godt, er det nyttig å kunne veksle mellom ulike måter å tenke på. Men hvis man er sensitiv for trusler og sliter med å være fleksibel når man skal forstå en situasjon, er det lettere å havne i et mønster der omgivelser oppfattes truende.

Skiller mellom ulike tilstander

Før følelsesreguleringsforstyrrelse ble anerkjent som en egen diagnose, tenkte noen at vansker med sinne kunne skyldes ADHD-symptomer. Behandlingen ble gitt deretter.

– Men vi har sett at behandlingen for ADHD ikke trenger å ha effekt på barn med følelsesreguleringsforstyrrelse. Her kan det altså være ulike mekanismer, sier Brænden.

Selv om noen barn med følelsesreguleringsforstyrrelse også har ADHD, så gjelder ikke dette alle. Og ikke alle barn med ADHD har følelsesreguleringsforstyrrelse.

I en pågående studie sammenligner Brænden og hennes kolleger barn med følelsesreguleringsforstyrrelse i forhold til barn med ADHD.

– Vi undersøker forskjeller i kognitive funksjoner hos disse barna for å se om det er ulike mekanismer. For eksempel tror vi at barn med følelsesreguleringsforstyrrelse primært har vansker med funksjoner som er nært knyttet til å håndtere følelser, men at de ikke nødvendigvis har generelle kognitive vansker.

Brænden forteller at hun håper forskningen kan føre til større empati for disse barna.
– Hvis vi forstår sinneutbruddene, så blir de ikke så skumle.
– Dette er barn som strever. De tenker ikke nødvendigvis på hva de gjør når de blir sinte, men blir raskt emosjonelt overveldet og angrer veldig etterpå.
Dette kan skille seg fra trassig og opposisjonell atferd som kan være mer gjennomtenkt for å nå et ønsket utfall.

Slik kan det behandles

Brænden forteller at de nå ønsker å øke bevisstheten rundt følelsesreguleringsforstyrrelse da diagnosen fortsatt er ny for mange.

– Det kan være en lettelse for både foreldre og klinikere å få en diagnose som passer bedre til barnet, sier Brænden.

Hun forteller at det i 2017 ble gjennomført en studie som testet ut dialektisk atferdsterapi for barn med følelsesreguleringsforstyrrelse. Dialektisk atferdsterapi er utviklet for å hjelpe de som strever med å regulere følelser og atferd. En øver på å være helt til stede i øyeblikket på en aksepterende måte, uten å dømme det som skjer. En trener også på å gjenkjenne og forstå følelsene, og etter hvert tolerere eller endre følelsene.

– En studie (Perepletchikova og kollegaer. Red. anm) tyder på at dialektisk atferdsterapi kan være en effektiv behandling. Etter dette har det imidlertid ikke kommet flere behandlingsstudier, forteller Brænden.

Brænden forteller at det nå etterspørres flere studier på psykologisk behandling for følelsesreguleringsforstyrrelse.

– På sikt ser man at risikoen for å utvikle angst og depresjon øker blant barna med følelsesreguleringsforstyrrelse. Vi tror årsaken kan være at de etter hvert retter fingeren mot seg selv, at de angrer etter sinneutbrudd og at det fører til dårlig selvfølelse og selvbebreidelse, sier Brænden.

Ubehandlet øker denne diagnosen risikoen for depresjoner og selvmordstanker senere.
Derfor kan det være viktig å være så tidlig som mulig ute med behandling.

– Hvordan skal vi forholde oss til disse barna?

– Selv når barnet er illsint mot deg, må man se at barnet strever. De har det ikke bra. Man må forsøke å koble på genuin empati for deres strev. De er sensitive, og det hjelper ikke å være dømmende. Man må møte dem på følelsene og prøve å forstå. Dette kalles validering, sier hun.

For mange kan dette være vanskelig når noen er sint. Men barnet trenger hjelp til å snu.

I årene som kommer, håper forskerne å få mer kunnskap om følelsesreguleringsforstyrrelse hos barn, som igjen kan brukes til å gi mer effektiv behandling.