Sjenanse: Hva hjelper når du er sjenert?

De fleste av oss har kjent på følelsen av sjenanse. For noen kan følelsen bli så sterk av de trekker seg fra sosiale sammenhenger og sliter med å få venner.

Marit Rønning Lund er rådgiver og kursholder i Sit (Studentsamskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim), og tilbyr kurs til studenter som sliter med sin sjenanse. Kursene er fullbooket. Ofte må det settes opp ekstra kurs for å møte etterspørselen.

I dette intervjuet forklarer hun hva sjenanse er - og hva du kan gjøre for å håndtere utfordrende situasjoner om du er sjenert.

En naturlig følelse

- Sjenanse er en naturlig følelse og er ikke sosial angst – som er en diagnose, sier Lund.
Hun forteller at sjenanse gjerne er en tillært rolle, og en rolle man har fått og tar i visse situasjoner.

- Det kan være at du som barn ofte fikk høre at du var stille og sjenert. Eller at mor og far tok over i dialoger og samtaler, sier hun.

Å være sjenert kan fort blir en selvoppfyllende profeti: Man tar rollen som den sjenerte.

- I noen omgivelser føler man seg trygg og er ikke sjenert i det hele tatt, mens andre situasjoner er mer udefinert og man kjenner på utryggheten. Sjenansen er ikke alltid med i alle situasjoner, sier Lund, og presiserer at det å være sjenert, ikke trenger å være det samme som å være stille.

- Det er mer komplekst enn som så. Det kan også handle om å være usikker. Alle vil bli sett, men mange vil samtidig være usynlig, sier Lund.

- Å være sjenert - er det noe man blir eller er?

- Mange av studentene jeg møter sier at de har vært stille og beskjedne alltid. De opplever gjerne at det er en rolle de har fått. Mange av de som tar kontakt for å bli med på kurs, vil ikke ha dette stempelet om at de er sjenerte. De vil bryte ut av det. Kanskje kjenner de seg ikke helt igjen i det heller, sier Lund.

Hun forteller at mange rapporterer om at de husker tilbake til den situasjonen der de ble stille.

- Det kan være en samlingsstund i barnehagen, de sa noe som kom ut feil og at andre barn lo.

Samtidig sier Lund at noen jo er født mer sjenert enn andre, men vil advare mot å sette noen i bås. Hun understreker at det å være ekstrovert eller introvert ikke har noe med sjenanse å gjøre.

- Det er mange som tror at introverte mennesker per definisjon er sjenerte, men det er de ikke. Man er ikke nødvendigvis sjenert, selv om man henter energien hos seg selv, sier hun.

Tør ikke ta initiativ

- På hvilken måte er det plagsomt å være sjenert?

- Det kan bli vanskelig å få venner. Mange sier at sjenansen står i veien for å få nye og gode relasjoner. De vet ikke helt hva de skal snakke om og gjerne er det startsamtalen som er vanskelig - de kommer ikke videre. Det å ta skrittet videre fra bekjentskap til vennskap er det mange som synes er vanskelig.

- Blir inngangssamtalen en barriere?

- Ja, og man sammenligner seg selv med andre - de som er veldig gode på dette. Man klarer ikke å se andre rundt seg, klarer ikke å melde seg på banen, tørre å ta initiativ og gjøre seg tilgjengelig. Man må vise at man ønsker å bli kjent med andre. At noen ikke tørr dette, kan også henge sammen med at de har flere dårlige erfaringer. Det er skummelt å starte en samtale med en ukjent, de vet ikke hva de skal prate om, og hva om samtalen går i stå?

- Hva skjer i kroppen når man opplever sjenanse?

- Det kan kjennes i kroppen som fysiske tegn. Kanskje man får hodepine. Mange snakker om at de rødmer, og synes det er pinlig. Noen blir tørr i munnen og synes det er vanskelig å puste. Andre får hjertebank og vondt i magen, sier Lund.

- Og når dette skjer, kan man bli veldig innovervendt og opptatt av det som skjer inne i kroppen. Vi tenker på at vi må si noe smart, og glemmer å lytte til det som blir sagt – for å bygge videre på en samtale vi er i.

Triks for å føre samtalen videre

Å føre samtalen videre, komme i prat og få nye venner er altså en utfordring mange sjenerte kjenner på, ifølge Lund. Noen forteller at det ikke er vanskelig å starte en samtale, men at det er vanskelig å gå videre. De føler de går tom for tema.
Dermed trengs det noen triks for å holde det gående.

- Løsningen ligger i eksponering. Det er det som hjelper for å håndtere sjenansen slik at den ikke hemmer deg, sier Lund, som understreker at det ikke er et mål å bli kvitt sjenansen helt.

Men hvordan skal man komme seg videre i samtalen når man er ferdig med å snakke om været?

- En samtale består av ulike lag. Startsamtalen, den såkalte small-talken, er bare en del av den - man går over på andre tema etter hvert. Og dette kan man øve på: øve på startsamtalen, før man går videre over på et annet tema, sier Lund, og gir følgende råd:

Hva er det du har til felles med den du snakker med? Kan det være noe å bygge samtalen videre på? Vær nysgjerrig, det kan du også øve på. Øv deg på å gå videre fra small-talk til en dypere samtale.
For å få til dette må man kanskje utveksle holdninger og snakke om følelser. Da er man i den innerste ringen av en samtale. Du kan øve på hvor langt inn i ringen du kommer deg.

En kan også forberede seg til en samtale og tenke gjennom hvilke temaer en kan ta tak i. En kan se for seg situasjoner der det er vanskelig å starte samtalen – og øve på dette.

- På kursene øver vi på å tørre å være, og å ha et kjennemerke på seg selv. Et personlig uttrykk. Å være personlig i samtalen fungerer gjerne godt. Å være nysgjerrige og stille spørsmål er gjerne forløsende i en samtaler, sier Lund.

Hun råder til å lete etter nøkkelordene i samtalen: Ta tak i nøkkelordene i samtalen og gå videre med det.

Å ha bevissthet rundt åpne og lukka spørsmål kan også være nyttig å tenke på.
- Du kan øve deg på å stille spørsmål som krever litt lengre svar, sier hun.

Sjenansen bestemmer

- Hvor omfattende kan det bli å være sjenert?

- Sjenansen kan føre til at folk velger ikke å søke verv eller stillinger. De tenker at andre har mer å bidra med, at de trenger mye tid på å forberede seg eller at de ikke er spontane nok. Veldig mange holder seg selv tilbake på grunn av sjenansen. Da bestemmer sjenansen over deg.
Dette møter jeg hos studenter som deltar på kurs, sier Lund.

Hun sier at sjenanse er noe alle har kjent på. 80 prosent av oss har kjent på det å være sjenert.
- Vi vet at undersøkelser viser at det å snakke i store forsamlinger er noe av det folk frykter mest. Å frykte døden havner lenger ned på lista. Så det sier litt om dette fenomenet, mener Lund.

- Hva er positivt ved å være en sjenert person?

- Det er mye positivt med dette. De som er sjenerte, er gjerne veldig god til å lytte, og får med seg mye. De er flinke på ord og på å ordlegge seg. Det de sier er gjerne gjennomtenkt. Vi har mye å lære av en som er sjenert, mange kunne vært flinkere til å lytte til andre, sier Lund.