Skjermbruk og barns språkutvikling fra 5- til 7-årsalderen

Et barns reseptive ordforråd er den samlede mengden ord barnet gjenkjenner og forstår når det hører eller leser dem.

I denne norske, populasjonsbaserte, prospektive kohortstudie publisert i JAMA Pediatrics, var formålet å undersøke sammenhengen mellom barns og foreldres skjermbruk og barns språkutvikling i alderen fra 5 til 7 år¹.

Skjermbruk i barndommen har blitt en utbredt folkehelsebekymring, med økende dokumentasjon som knytter tidlig eksponering for digitale medier til utviklingsmessige utfall^2-3. Når det gjelder barns språkutvikling, har nyere metaanalyser vist både negative⁴ og positive⁵ sammenhenger mellom skjermtid og barns språkferdigheter. Disse oversiktene omfatter en stor andel tverrsnittsstudier og færre longitudinelle studier, noe som begrenser muligheten til å trekke konklusjoner om språkutvikling over tid.

Den aktuelle studien undersøkte derfor hvordan barns og foreldres skjermbruk påvirker språkutviklingen over tid, samtidig som tidligere språkferdigheter og sosioøkonomisk status tas i betraktning.

Forskerne brukte opplysninger om foreldrerapportert daglig skjermtid for barnet, barnets eierskap til digitale enheter, mødres og fedres daglige bruk av sosiale medier, samt skjermtid på smarttelefon for den primære omsorgspersonen ved studiens oppstart.

Reseptivt ordforråd og reseptiv grammatikk ble kartlagt årlig ved hjelp av British Picture Vocabulary Scale og Test for Reception of Grammar. Språknivå ble estimert ved oppstart og i utviklingsforløpet fra 5- til 7-årsalder, med justering for foreldrenes utdanningsnivå og husholdningens inntekt.

Totalt inngikk 747 barn i studien. De fleste indikatorene for skjermbruk var ikke knyttet til barnas språkutvikling. Imidlertid var hovedomsorgspersonens skjermtid på smarttelefon forbundet med langsommere vekst i det reseptive ordforrådet; hver ekstra time per dag var assosiert med en reduksjon på 0,42 i den årlige veksten i råskåre for reseptivt ordforråd. Barn som eide en digital enhet i 4–5-årsalderen, skåret lavere ved oppstartsmålingen både når det gjaldt reseptivt ordforråd og reseptiv grammatikk sammenlignet med barn som ikke eide en slik enhet.

I sin oppsummering skriver forfatterne at i denne kohortstudien var foreldres skjermtid på smarttelefon knyttet til langsommere utvikling av barnas reseptive ordforråd, mens barnas eget eierskap til digitale enheter var forbundet med svakere språkferdigheter på samme tidspunkt. Disse funnene understreker betydningen av å se skjermbruk i en bredere familiesammenheng når man vurderer barns språkutvikling, og de kan gi nyttig informasjon til både foreldre og fagfolk.