Stadig flere barn dør av antibiotikaresistente infeksjoner

Det er en studie presentert på kongressen ESCMID Global 2025 som forteller om denne faretruende utviklingen¹. Antibiotikaresistente (AMR) infeksjoner utgjør en kritisk trussel for barn, som er svært sårbare for infeksjoner². 

Det er først og fremst i land i Sørøst Asia og Afrika vi finner de høyeste tallene. I 2022 alene døde mer enn 752 000 barn i Sørøst-Asia og 659 000 barn i Afrika av AMR-assosierte komplikasjoner. Mange av disse dødsfallene var knyttet til bruk av såkalte Watch- og Reserve-antibiotika^{1, 3}.

Verdens helseorganisasjon (WHO) utga i 2023 retningslinjer for optimal bruk av antibiotika (The WHO AWaRe (Access, Watch, Reserve) antibiotic book). De har delt inn antibiotika i tre grupper³:

• Access-antibiotika er antibiotika med et smalt aktivitetsspektrum, generelt med mindre bivirkninger, et lavere potensial for valg av antimikrobiell resistens og lavere kostnader. De anbefales for empirisk behandling av de fleste vanlige infeksjoner og bør være allment tilgjengelige.
• Watch-antibiotika har generelt et høyere potensiale for valg av antimikrobiell resistens og brukes oftere hos sykere pasienter i sykehus. Bruken bør overvåkes nøye for å unngå overforbruk.
• Reserve-antibiotika er siste utvei antibiotika som kun skal brukes til å behandle alvorlige infeksjoner forårsaket av multiresistente patogener.

Mellom 2019 og 2021 økte bruken av Watch-antibiotika med 160 prosent i Sørøst-Asia
og 126 prosent i Afrika. I samme periode økte bruken av Reserve-antibiotika med 45 prosent i
Sørøst-Asia og 125 prosent i Afrika. Av de mer enn 3 millioner barnedødsfallene, var 2 millioner assosiert med bruken av Watch- og Reserve-antibiotika. Den høye bruken av disse typene antibiotika øker risikoen for resistensutvikling og vil begrense fremtidige behandlingsmuligheter.

Flere faktorer bidrar til alvorlighetsgraden av AMR i lav- og mellominntektsland,
inkludert overfylte sykehus, dårlige sanitærforhold og svake infeksjonsforebyggende tiltak
som letter spredningen av resistente patogener innen helsevesen og lokalsamfunn. Mangel på diagnoseverktøy og bekymringer over feildiagnostisering, gjør at overbruk og misbruk av antibiotika er utbredt i disse regionene. I tillegg mangler lav- og mellominntektsland land effektive nasjonale overvåkingsprogrammer som gjør det vanskelig å spore resistenstrender og etablere effektive behandlingsprotokoller.

Økende resistens vil føre til hyppigere behandlingssvikt, og dødeligheten vil fortsette å stige betydelig. Derfor er innføring av nasjonale og internasjonale overvåkningstiltak og strengere retningslinjer for bruk av antibiotika påkrevd, fremholder forskerne bak denne studien.