Tinnitus: - Det finnes hjelp å få

- Hvem som helst kan rammes av tinnitus, sier Odd Magne Risan. Han er universitetslektor på Studieprogram for audiologi ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU.

Å forklare tinnitus er ikke nødvendigvis enkelt. Det er et lydfenomen bare pasienten selv kan høre. Opplevelsen av tinnitus er unik for hver enkelt. Noen opplever svake lyder som svært plagsomt, mens andre kan oppleve en støyende lyd og leve helt fint med det.

- Det er mange forskjellige årsaker til at folk får tinnitus og det gjør det utfordrende med tanke på behandling. Tinntius er et symptom på noe annet, en annen underliggende årsak, forteller han.

Og deler tinnitus i to grupper: Objektiv og subjektiv.

Ved objektiv tinnitus kan lyden som plager pasienten måles inne i øret eller hoderegionen. Det er altså en objektiv målbar lyd. Dette er ikke så vanlig.
- Den mest vanlige formen er den subjektive varianten, at det kun er pasienten selv som legger merke til lyden, sier Risan.

Oppleves ulikt

Definisjonen på tinnitus er opplevd lyd uten en ekstern lydkilde.

Det kan være en enkel pipetone som er så vidt hørbar, eller det kan være en lyd som er veldig hørbar for pasienten. Lyden beskrives ulikt, det kan også være en suselyd, vislelyd eller klikkelyd. Mange forbinder tinnitus med begrepet øresus.
Risan forklarer at det i forskningen er litt vagt hva som definerer tinnitus. Derfor er det vanskelige å si hvor mange som plages med det. Men trolig er tallet et sted mellom 10 og 30 prosent av befolkningen.

- Det er stort spenn og store forskjeller i hvordan man måler det. Det er også stor forskjell i hvem som blir mye plaget av det, sier han.

Omtrent 2-3 prosent av befolkningen er så plaget av tinnitus at det går utover livskvaliteten.

Mange årsaker

Det er en sammenheng mellom hørselstap og tinnitus. Risan forteller at man nå ser en økning av unge med hørselstap. Årsaken til dette kan være at flere utsetter seg for støy, bruker headset, er på konserter med høy lyd eller støyende fritidsaktiviteter.

- Det kan være mange andre grunner til tinnitus. Hørselstap er bare en av dem. Det kan være psykologisk, nevrologisk eller det kan også være nakke-eller skulderplager som fører til dette, sier Risan.

Kanskje er den minst kjente årsaken til tinnitus nakkeplager, stive skuldre, hodepine og kroniske smerter.

- Hvis man ikke kjenner til årsakssammenhenger, blir man gjerne mer stresset og anspent - det blir en ond sirkel. Depresjon og angst kan være en trigger for tinnitus, og hvis man da ikke får behandling eller ser denne sammenhengen, kan tinnitus vekke angsten, sier Risan.

Hvis tinnitus oppstår først, kan dette i sin tur føre til angst, depresjon eller stiv nakke. Sammenhengen kan være litt om hverandre, det ene gjør det andre verre.
Søvnvansker kan være et stort problem for tinnituspasienter, som igjen vil forsterke plagene. Særlig om man våkner opp midt på natta og det er stille i rommet. Da kan tinnitus bli markant og man sliter med å sovne igjen.

Et annet fenomen er hyperakusis, lydømfintlighet: 
- Når man gjør utredninger av en tinnituspasient, tester man gjerne om pasienten er lydømfintlig. Ved hyperakusis får man psykiske symptom på lyd. Hyperakusis er ofte en følgeplage ved tinnitus, forklarer Risan.

Ingen kur – men det finnes hjelp

De vanligste behandlingsmetodene som tilbys en tinnituspasient er lydterapi, informasjonsrådgivning og kognitiv adferdsterapi.

Siden tinnitus er et symptom på noe annet, behandles aldri selve tinnitusen - det er årsaken som behandles. Mot tinnitus finnes det ingen kur.

- Hvis man for eksempel har tinnitus på grunn av nakkeplager, kan tinnitus forsvinne hvis nakkeplagene behandles.

For mange er informasjon og ufarliggjøring av tinnitus nok.

- Enkelte behandlingssteder holder dagskurs hvor man snakker om hva tinnitus er, hva årsakene er, hvilke behandlingsmetoder som finnes. Og for mange er dette nok - det er alt de trenger. Da får man ufarliggjort det, for tinnitus er ikke farlig, sier han.

Det finnes ulike behandlingsmetoder. Kognitiv adferdsterapi er en av dem.

- Når man legger merke til tinnitusen, vil man få en psykologisk reaksjon som ofte er negativ. Med kognitiv adferdsterapi trener man på å snu denne reaksjonen, at pasienten klarer å reagere på en annen måte når tinnitusen kommer, sier Risan.

En annen behandling er lydterapi – det handler om å bruke lyd for å maskere tinnituslyden. Dette kan skje ved at pasienten får tilgang til en lydgiver - som for eksempel kan være en liten høyttaler i puta. Lyden eller støyen skal maskere tinnitus - for eksempel under søvn så pasienten ikke legger så godt merke til den.

- Det er individuelt hva pasienten synes er behagelig, dette må være en lyd som gjør at pasienten klarer å slappe av, sier han.

Når pasienten bruker maskeringsstøy, skal fortsatt tinnituslyden kunne høres. Hvis støyen er høyere enn tinnitus, vil plutselig tinnituslyden bli veldig høy når man tar vekk støyen.

- Pasienter rådes ofte til å unngå stillhet og unngå støy. Ved stillhet vil du høre tinnituslyden, og ved støy vil tinnitus trigges og forsterkes.
Det som ligger mellom støy og stillhet vil være individuelt fra pasient til pasient.
Men Risan understreker at dette er viktig: det er hjelp å få.

- Mange tror ikke det er noe å gjøre med tinnitus – at det er noe de må leve med. Det er feil. Det trenger ikke være noen kur mot problemet, men det er behandling å få. De fleste vil påstå at når de får hjelp, letter plagene – selv om problemet ikke blir fjernet.

Også for de som plages mye med tinnitus, kan behandlingen som er tilgjengelig, føre til lindring og gi bedring.

Risan forteller at det pågår mye forskning på tinnitus, men noen mirakelkur for alle pasienter finnes ikke. Man må prøve å ha et så bredt behandlingstilbud som mulig, og likevel klare å spisse behandlingen noe.

Hvor tinnitus befinner seg, har ofte ikke så mye så si for behandlingsmetoden.
Det er sjelden man finner en behandlingsmetode som er spesifikk. Behandlingsmetoden er generell, men kan tilpasses den enkelte.

Hva er lyden?

Tilbake til lyden som høres. Hvor stammer lyden fra? Er det fra øret eller i hjernen? Ifølge Risan kan lyden oppleves enten i høyre eller venstre øret - eller i hodet.
Det er vagt, og det er vanskelig å definere hvor lyden befinner seg.

- Det kan hende pasienten ikke klarer å skille om det er i høyre eller venstre øre. Man kan også høre det i begge ørene, og det kan oppleves som den kommer fra hodet, sier han.

Lyden som skaper tinnitus kan sammenlignes med en fantomsmerte.

- Hvis du har en hørselsskade, kan du ha en skade i hørselssystemet der du tidligere har hatt jevnlige avfyringer av nervesignal. Men etter skaden blir signalet kuttet, og hørselssystemet kompenserer ved å fyre av på egen hånd: man hører en lyd, en vislelyd, pipelyd høy eller mørk lyd. I noen tilfeller kan dette sammenlignes med en fantomsmerte, forklarer Risan.

Lydene pasientene oppfatter kan variere i stor grad. Noen kan ha en lyd med høy styrke, men som ikke oppleves plagsom. Andre kan ha en knapt hørbar lyd, og blir svært plaget og klarer ikke å fungere.

- Hvorfor er det slik?

- Det er måten vi tolker signalene på. All lyd vi tar inn, enten ekstern lyd eller tinnituslyd, tolkes forskjellig, sier Risan og forklarer:

- Når vi for eksempel tolker lyden fra kjøleskapet, tenker vi ikke at det er et faresignal. Mens en tinnituspasient kan tolke sin tinnituslyd som et faresignal, og da blir man i «fight or flight – modus», sier Risan. Han mener det er interessant hvordan forskjellige pasienter oppfatter og mestrer tinnitus.

Ingen typisk pasient

Han forteller at det finnes ingen typisk tinnituspasient. Men for noen starter tinnitus etter at de er blitt utsatt for en uvanlig høy lyd – kanskje et smell.

- Dette er en støyskade eller hørselskade. Det kan være en hørselskade som ikke er mulig å finne ved en hørselstest.

- Når oppsøker man hjelp?

- Det varierer. Noen opplever tinnitus først som svak, men blir stadig sterkere av ulike årsaker. Andre opplever at det kommer over natta. Tinnitus kan oppstå ved stress, dødsfall i nær familie eller en alvorlig livshendelse. Det kan være at tinnitus allerede har vært der, men så har man ikke lagt merke til den eller blitt plaget av den før det oppstår en stresset situasjon

- Kan den forsvinne over natta?

- Det kan den også.

- Hvor ille kan det bli?

- Det kan bli ille. Noen fungerer ikke. Tinnitus blir en så stor del av livet at man ikke takler det. Noen kan ha en så vidt hørbar lyd, men takler det likevel ikke. Det er snodig at vi opplever det så forskjellig, sier han.

Risan skrev masteroppgave om dette: hvordan folk mestrer tinnitus forskjellig, om opplevelse og sammenheng.

Et begrep som kan brukes om dette er resiliens, altså motstandsdyktighet.
- De som har dette personlighetstrekket, er mindre plaget av tinnitus, sier han.
Men vil understreke igjen: Det finnes behandling for alle.