Tre av fire influensasmittede har ingen symptomer

Studien er publisert i The Lancet Respiratory Medicine Journal. Studien er en del av prosjektet "FLU Watch" - en stor, pågående studie som ser på hvilken betydning influensa har på folkehelsa i England.

I denne studien ble omtrent 1000 personer fulgt opp i fem influensasesonger. Det ble tatt blodprøver før og etter influensasesongen for å kunne måle mengden av antistoffer i blodet. I tillegg ble deltagerne fulgt opp og kontaktet hver uke, for å rapportere om ulike symptomer på influensa, som hoste, forkjølelse eller sår hals.

Resultatene viste at omtrent 20 prosent av deltagerne hadde en økning av antistoffer etter en influensasesong. Men 77 prosent av infeksjonene var symptomfrie, eller så milde at de ikke ble registrert under de ukentlige rapportene.

Influensa er en betennelse i luftveiene forårsaket av influensa-virus. Tilstanden gir seg vanligvis utslag i nedsatt allmenntilstand, slapphet, feber, tørrhoste, hodepine og muskel-og leddsmerter. Sykdommen opptrer ofte i epidemier, det vil si at det på et gitt tidspunkt finnes et stort antall syke i befolkningen. Slike epidemier forekommer stort sett hvert år i vintermånedene fra sent i desember til tidlig i mars.

Store influensaepidemier kalles pandemier, den siste er den såkalte svineinfluensaen i 2009.

Ifølge Folkehelseinstituttet viser estimater gjort i Norge at cirka 900 dødsfall i året kan knyttes til influensa. Dette er imidlertid et gjennomsnitt og kan variere mye fra år til år. De som dør av dette er i stor grad eldre og personer med alvorlig bakenforliggende sykdom.

Les også: Forskjellen på influensa og forkjølelse