Trygg trening for kreftpasienter

Trening og fysisk aktivitet er for alle - også kreftpasienter. Forskning viser at fysisk aktivitet kan ha stor gevinst både under og etter behandling for mennesker i denne pasientgruppa.

- Jeg tenker at fysisk aktivitet og en kreftdiagnose hører sammen. Det handler om å bygge seg fysisk og psykisk robust. Vi vet at fysisk aktivitet setter fart på hormoner som adrenalin, dopamin og endorfiner, sier Emelie Wittusen til NHI.no. Hun er spesialfysioterapeut ved Pusterommet ved Radiumhospitalet i Oslo.

Pusterommet er et lavterskel trenings- og aktivitetssenter for kreftpasienter i Norge. I dag er det et Pusterom i alle helseregionene i landet. Tilbudet ble etablert av stiftelsen "Aktiv mot kreft" i samarbeid med sykehusene, og her får kreftpasientene treningsveiledning av fagpersoner i et sosialt miljø, før, under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

- Tenk deg at man får en kreftdiagnose og skal ta bort alle hormonene som treningen gir og som man kanskje er vant med å ha. Det er en psykisk belastning å få en kreftdiagnose, og hvis man i tillegg skal ta bort de positive effektene som trening gir, er det uheldig, sier Wittusen.

Er det farlig?

Effektene av trening er godt dokumentert og i forbindelse med et kreftforløp kan det kanskje være viktigere enn noen gang å være aktiv, for trening lindrer uro, angst og depresjoner. I tillegg vil den fysiske kapasiteten øke. Trening skaper velvære og kreftbehandlingen kan bli enklere å tolerere om man er aktiv. I tillegg vil trening kunne redusere bivirkninger og minske risikoen for seneffekter og tilbakefall.

Men mange blir bekymret og redd for å være aktiv når man har fått kreft. Mange tror det er farlig, kanskje vil det forverre tilstanden? Det er helt normale tanker, ifølge Wittusen.

- Det er som alt annet i livet. Det vi ikke vet nok om, er skummelt. Er vi redde for å gjøre noe galt, tenker vi gjerne at det er bedre å ikke gjøre noe, sier hun.

Men kunnskap gir trygghet

- På Pusterommet trygger vi pasienter på at det ikke er farlig å være fysisk aktiv i kreftforløpet.

- Hva er vanlige oppfatninger om hva som kan gå galt?

- Kreft er jo en sykdom som kan spre seg. Noen tenker at økt sirkulasjon gir økt risiko for spredning av kreft, sier hun.

Tilpass dagsformen

- Kan man være aktiv hele tiden under kreftforløpet?

- Ja! Jeg pleier å si: Det er det lille som gjør den store forskjellen. Om du bare går en liten tur ut og strekker armene i været, er det mer enn om du ikke gjør noe. Du får dagslys, leddbevegelighet og sirkulasjon, sier Wittusen, og fortsetter:

- Lytt til kroppen og tilpass etter dagsform. Om du har sovet dårlig, er svimmel og kvalm, er det kanskje ikke dagen for hard trening. Det er ekstra viktig å lytte til kroppen når du har kreft, men du kan alltid gjøre noe. Det er ikke farlig. Det finnes ekstremt få rapporterte farlige hendelser når det kommer til trening og kreft, men det er noen retningslinjer man bør forholde seg til.

Blant annet handler det om belastning og restitusjon:

- Hvis du ikke orker daglige gjøremål etter en treningsøkt, har det kanskje vært litt for mye. Vi tenker at man skal klare å restituere i løpet av et døgn, sier Wittusen.

- Etter kirurgi kan det være restriksjoner og risikoer. Det er også noen få tilfeller under kreftbehandling at det ikke anbefales å ha høy puls. Men stort sett er det trygt, sier Wittusen.

Bryter ned og bygger opp

Likevel er det vanlig å bli sliten etter fysisk aktivitet. Å være støl i noen dager etter treninga er vanlig, er du støl i fem dager etter trening, tenker vi det er litt i overkant. Men dette er heller ikke farlig.

- Noen kan tenke at man har fått fatigue om man er sliten dagen etter ei treningsøkt, men det er det ikke. Wittusen forklarer:

- Behandling bryter ned kroppen, restitusjonen bygger kroppen opp. Når vi trener på høy intensitet, bryter vi også ned kroppen. Når du står i behandlingsforløp, kan det være mindre heldig å både trene på høy intensitet og bryte kroppen ned med behandling. Så doseringen er viktig. Alt er bedre enn ingenting: Lytt til kroppen, tilpass etter dagsformen, juster hyppighet, lengde og intensitet. Ofte er det fint med flere korte økter enn en lang.

Pusterom over hele Norge

Siden 2008 er det etablert 24 Pusterom rundt omkring i Norge. I 2020 ble det også etablert et digitalt tilbud fra enkelte Pusterom. Pasienter som kommer til Pusterommet, må ha henvisning fra legen.

Wittusen ønsker at pasienten skal komme til Pusterommet så tidlig som mulig i kreftforløpet.

- Gjerne dagen man får diagnosen, hvis man har kapasitet til det. Det er best å starte med en gang og man slipper å holde på alene og være redd for å gjøre noe galt, sier hun.

Når pasienten ankommer Pusterommet, starter Wittusen alltid med en oppstartsamtale. Deretter kan man komme til egentrening eller gruppetrening. 

- Det er på en måte et helt vanlig treningssenter med åpningstider på dagtid. Du kommer og går som du vil og møter ansatte som er der og veileder.

Noen fortsetter også med trening på lokalt treningssenter eller annen trening i nærmiljøet etter at de har fått svar på det de lurer på om trening og behandling.

Vedlikehold

Det er stor variasjon i hvem som besøker Pusterommet. Noen har aldri vært fysisk aktive, andre har trent mye hele livet. Noen ønsker å trene mye, også under kreftforløpet, ifølge Wittusen.

- Vi lever jo i et optimaliseringssamfunn. Vi er vant til å trene oss friske, men du kan ikke trene bort kreften eller alle bivirkninger.

- På Pusterommet fokuserer vi på vedlikehold. Å bli i bedre form under en kreftbehandling er det få som får til -  behandlingen gjør at de fleste får redusert fysisk kapasitet både direkte og indirekte. Men å bremse forfallet vil gjøre veien tilbake kortere og mindre bratt, sier hun.

Ofte trengs det en forventningsavklaring når pasienten kommer til Pusterommet.

- Det skal handle om at de har det bra, først og fremst, og kjenner seg trygge på kroppen.

Videre er det viktig å huske på at trening ikke bare handler om hjertet og muskel og skjelett, det er mye mer. For eksempel er arrvev lite elastisk og kan gjøre at en behandlet kroppsdel eller område kan oppleves stram eller mindre bevegelig. Det er viktig å få kroppens forskjellige vev til å skli godt på hverandre.

Det handler om hud, underhud, bindevev, fettvev, muskevev, lymfeårer, senevev. Alt dette skal fungere godt, og det gjør det kanskje ikke etter en operasjon.

Noen cellegifter er kardiotoksiske, som vil si at hjertet blir påvirket negativt. Dette har innvirkning på hjertehelsen, og formen blir dårligere.

- Trener du, vil du motvirke dette. Du bremser og du vedlikeholder. Bruker du ikke musklene, mister du musklene og du får dårligere livskvalitet og arbeidsøkonomi. Det er også viktig å bevare bevegeligheten og balansen, sier hun.

Det er flere ting man må ta hensyn til når man har kreft, og om man blir kjempekvalm av cellegift, går man kanskje ikke den daglige turen akkurat da.

- Men treningsprinsippene er de samme, uansett om du er i behandling eller ikke. Alle burde trene, om man er frisk eller ikke. Moderat fysisk aktivitet i 150 minutter, pluss styrketrening to ganger i uka er anbefalingen. Er du eldre, bør du ha balansetrening i tillegg. Det er ikke slik at man blir fritatt fra disse retningslinjene når man får kreft, men det er mer utfordrende å gjennomføre det, sier hun.

“The weakest link”

Wittusen har erfart et fenomen blant kreftpasienter: Tidligere plager har en tendens til å komme tilbake når man får kreft.

- Kanskje hadde man et overtråkk eller kneskade i tenårene, eller slitasje i skuldrer som med hjelp av trening har blitt borte. Når man får en kreftdiagnose, kommer plutselig plagene tilbake.

Dette skjer relativt ofte, og Wittusen erfarer at det har en sammenheng med kreftdiagnosen.

- Jeg har ikke noe forskning på dette, men jeg erfarer det og har valgt å kalle det “the weakest link”.

Tidligere plager blir altså forsterket.

- Det virker som kroppen klarer å overkompensere for ganske mye, men med kreftdiagnosen og en tøff behandling orker ikke kroppen å kompensere lenger. Dermed kan en vond skulder komme akkurat samtidig med kreftdiagnosen. Da kan det være fint å bli minnet på at alle plager og vondter ikke er en forverring av kreften. Mange blir også redde for at det er spredning. 

- Mest sannsynlig vil dette roe seg når man er ferdig med behandlingen og er frisk. Kroppen vil da klare å rehabilitere og kompensere igjen, avslutter Wittusen.