Trykkbølgebehandling - hva er det?

Sjokkbølgebehandling har vært benyttet siden 1980-tallet til å behandle nyrestein. Etter hvert ble sjokk/- trykkbølgebehandling utviklet til å behandle muskel og skjelett-plager, og brukes i dag mot en rekke tilstander som plantar fasciitt, akillessenebetennelse og kalkskulder.

Behandlingen består i å tilføre det skadde området på kroppen mange lydbølger med høyt trykk. Det sendes lydbølger inn i det skadde området på kroppen ved hjelp av en håndholdt trykkbølgepistol.

Benny Storheil er fysioterapeut og manuellterapeut ved Ortopedisk medisin nord i Bodø. Han har praktisert teknikken siden starten av 2003, og forklarer i dette intervjuet hvordan behandlingen virker, utføres og hvorfor den har effekt på ulike plager.

Lydbølger

Behandlingen som brukes i dag er todelt: fokusert sjokkbølgebehandling og trykkbølgebehandling.

Trykkbølge er en avart av den opprinnelige sjokkbølgebehandlingen.

Sjokkbølgebehandling blir omtalt som extracorporeal shock wave therapy (ESWT).
Trykkbølgebehandling, også omtalt som radiale sjokkbølger (radial extracorporeal shock wave therapy)(rESWT)), kom på markedet tidlig på 2000 tallet og er altså et alternativ til sjokkbølge.

- Sjokkbølger er lydbølger med hastighet større enn lydens (supersonisk). De generer høyt trykk over en kort periode på noen nanosekunder, forklarer Storheil.

Det er denne trykkforandringen som er den mekaniske impulsen som skal påvirke celler og strukturer i kroppen.

- Trykkbølger gjør dette til en viss grad, men de er ikke supersoniske. Men virkningsmekanismene er mye lik sjokkbølgen - som er opprinnelsen til behandlingen, sier han.

Kroppen skal hele seg selv

Hvilke plager denne behandlingen kan hjelpe mot, skal vi komme tilbake til, men først: å skyte bølger inn mot vev og muskler – hva er det som skjer?

Storheil forklarer:

- En sjokkbølge/trykkbølge virker som en mekanisk impuls som skytes inn i vevet. Dette trigger en respons i det aktuelle vevet man ønsker å behandle. 
Det eksistere flere studier som beskriver effekt på kroppens vev, det er flere hypoteser, sier Storheil.

Helt eksakt hva som er den primære virkningsmekanismen til sjokkbølge/trykkbølge er ikke fullt ut klarlagt i forskningen.

Dette er altså lydbølger som sendes inn i det området av kroppen som har en skade.

- En hypotese er at behandlingen påvirker og bryter ned arrvevet som oppstår ved endel langvarige kroniske seneskader. Det påvirker celleveggen til å trigge en reparasjonsprosess. Når bølgene påvirker skadet vev og eventuelt kalk, starter kroppen selv en tilhelingsprosess.

- I tillegg får du i gang blodsirkulasjonen, forklarer Storheil.

Nyresteinsbehandling

Men sjokkbølgebehandlingen er hverken nymotens eller nytenkende behandling.

Sjokkbølger har i mange år vært behandlingen for å knuse nyrestein.

- Etter hvert var det noen ortopeder som tenkte: kan man knuse nyrestein, kan man kanskje påvirke kalk i skuldra også, forteller Storheil.

Da sjokkbølge ble forsøkt på muskel – og skjelettlidelser var tanken først at man skulle kunne bryte opp kalk i skuldra på samme måte som man knuser nyrestein.

- Så enkelt er det nok ikke, sier han.
- Det er heller cellulære og biologiske faktorer som skjer og gir effekt.

Fra 1990 tallet ble sjokkbølgebehandling tatt i bruk for muskel- og skjelettplager, og i starten var dette en behandling som ble forsøkt ved nettopp kalkskulder og plantar fasciitt. Men dette først etter at konservativ behandling som fysioterapi og eventuelt injeksjoner var forsøkt uten effekt.

Den opprinnelige litteraturen la vekt på at det meste skulle være prøvd før man valgte sjokk/trykkbølgebehandling, som uttrykk for at denne behandlingen lå på et nivå mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

- Nå er sjokkbølge/trykkbølgebehandling blitt et førstevalg ved noen lidelser, sier Storheil.

Selv mener han det er ofte fornuftig.

- Siden effekten er såpass bra og bivirkningene er få, har man mer å hente på å starte med denne behandlingen tidligere i forløpet, sier han, og presiserer at sjokkbølge/trykkbølgebehandling brukes primært der smertene har vart en stund, og ikke ved akutt skade.

Hva kan behandles?

Det er de siste årene kommet en rekke forskningsstudier^1-2 som har undersøkt effekten av trykkbølgebehandling ved ulike lidelser.

Ifølge Storheil viser forskningen at behandlingen er mest relevant på kalkskulder og plantar fasciitt. Men det er også funnet god effekt ved akilles-problematikk, senelidelser som jumpers knee samt en del muskulære plager rundt hofteleddet.

Flere med langvarige seneplager i skulder /albue kan ha effekt av denne behandlingen.

Selv behandler han ofte plantar fasciitt med sjokkbølger.

- Jeg opplever også at pasienter med akilles-betennelse, samt jumpers knee og trokantersyndrom (smerte i hofta) responderer godt.

- Men det er slik med enhver behandling at noen responderer godt og andre ikke så godt.

Han forteller at det svært få rapporterte bivirkninger med trykkbølge, det er tilnærmet ingen risiko forbundet med behandlingen.

Kan oppleves som noe ubehagelig

- Men det kan oppleves noe ubehagelig for noen og enkelte kan få blåmerker i behandlingsområdet, forteller Storheil.

At dette er en behandling som kjennes, er det lite tvil om. Men det skal være innenfor smerteterskelen og toleransegrensen til pasienten.

- De som utfører en slik behandling, skal ta hensyn til den enkeltes toleransegrense og tilpasse intensiteten på behandlingen i henhold til dette. Behandlingen kan tilpasses de aller fleste, poengterer Storheil.

- Du skal kjenne behandlingen – det trigger de responsene man mener er nødvendig for å få effekt, sier han og forteller at det er gjort studier der det ble satt lokalbedøvelse før behandling med trykkbølge. Resultatene viste at behandlingen med trykkbølger fikk redusert effekt. Teorien bak dette er at man da får en svekket respons siden man blokkerer ut nervefunksjonen.

Når man bruker trykkbølger, starter man gjerne på en lav styrke og øker styrken etter hvert. Dette er noe man kan gjøre da trykkbølgene også har en bedøvende effekt på vevet. Effekten øker i takt med styrken.

Tre til fem behandlinger

En trykkbølgebehandling består ofte av tre til fem behandlinger. Det bør være minimum ei uke mellom hver behandling.

- Men etter to til tre behandlinger bør man se en effekt, sier Storheil.

Etter at behandlingen har virket og man har avsluttet, er det viktig å forebygge slik at plagene ikke kommer tilbake.

- Trykkbølge er ikke den eneste behandlingen vi gir, forebygging og øvelser er også en viktig del av dette. Trykkbølge alene er om ikke bortkastet, så er det iallfall lett å få tilbakefall hvis man dropper forebygging, sier Storheil, og understreker at diagnostikken i forkant er viktig. Klinikeren må ha en god ide om hvilke plager pasienten har. Rett indikasjon er en forutsetning for å lykkes med behandlingen, hvis ikke jobber man i blinde.

- Det er heller ikke sikkert dette er en behandling som passer alle. Man må se an plagene til pasientene, sier han.

Det finnes noen pasienter som det bør utvises forsiktighet med. Det er personer som bruker blodfortynnende medikamenter, gravide, pasienter med akutte infeksjoner og sår, kreftpasienter og pasienter som nylig har fått kortisonbehandling. Dette er også en behandling primært forbeholdt voksne.