- Vaksinen var det største øyeblikket

- Jeg skjønte at dette kom til å bli en pandemi som ville nå Norge med store konsekvenser og jeg gikk inn i en slags krisemodus: nå kommer krigen til Norge og hva gjør vi med det?

NRK-journalisten Hallvard Sandberg forteller om februar 2020, det kom dystre meldinger fra Italia. Et tog med to febersyke passasjerer ble stoppet i Brennerpasset. Det var rundt 300 passasjerer på toget, de fleste østerrikere og tyskere.

- Jeg jobbet utelukkende med dette da, absolutt alt jeg greide, jeg sov nesten ikke, forteller han.

Forutså hva som kom

Er det litt sånn for deg også? At minnene om pandemien flyter ut, tiden blir uhåndterlig og uvirkelig og blander seg sammen til en stor hendelse av hjemmeskole, deltavirus, omikron, sinte vinmonopolkunder, vaksinekappløp og bilder av skiturister i Østerrike som aner fred og ingen fare?

Omtrent fire år etter at koronaviruset dukket opp i Kina og som etter hvert spredte seg til hele verden og ga oss en hverdag vi aldri kunne ha sett for oss, spør vi NRK-journalist Hallvard Sandberg: kan vi ta en titt tilbake på tiden som var?

Fra pandemi-tiden husker vi Sandberg som en entusiastisk reporter som forklarte om mutasjoner, håndhygiene og hytteforbud.

Da koronaviruset kom til Norge og det ble innført tiltak av regjeringa, ble informasjonsbehovet enormt. Vitenskaps- og utenriksjournalisten Sandberg ble NRKs egen koronareporter. Som Espen Nakstad og Bjørn Gullvåg var han alltid å se på skjermen.

Alt gikk så fort. Fra dag til dag kom det nye opplysninger.

- I januar 2020 så vi omfanget og antall smittede i Kina. Det ble opplest og vedtatt at dette ikke kunne stoppes og at det kom til å spre seg til resten av verden.
Det var likevel vanskelig å vite noe sikkert, å slå ting fast. "Lungevirus kan spre seg til Norge", var den første tittelen Sandberg skrev om koronaviruset.

Men da det tidligere omtalte toget ble stoppet i Italia, hadde Sandberg opparbeidet seg mye kunnskap og så for seg et tydelig bilde på hva som ville komme. Profesjonelt måtte han være tilbakeholden, men begynte å forberede familie og nabolag på hva vi hadde i vente.

Ennå var det noen uker fram til at Erna Solberg trykket på "den røde store knappen", og kollegaene mente Sandberg måtte roe seg en smule.

- De lo vel litt av meg da jeg sa at vi nå må forberede oss på hjemmekontor og være forberedt på at vi kan miste halve arbeidsstokken i sykdom.

Så ille ville det vel ikke bli?

Å være journalist i startgropa av pandemien, var litt kinkig.
Utfordringen var, ifølge Sandberg, at WHO var ganske tilbakeholden. De ville ikke si noe kineserne ikke sa.

- Og så lenge ikke WHO sa noe, virket det som om FHI ikke sa noe heller. Men i samtale med folk, fikk jeg et klart inntrykk av størrelsen på denne saken. Likevel: dette var et nytt virus, det har Kina opplevd før og SARS klarte de å slå ned. Så å spekulere i om det kommer til Norge og om det blir en pandemi, var journalistisk veldig vanskelig, forteller han.

Et stort spørsmål var om hvor lett viruset smitter mellom mennesker.
Sandberg husker tilbake: Det var mye annet som skjedde i verden på den tiden.
- Vi satt og ventet på en krig mellom Iran og USA. Jeg jobber med utenriks, og mye oppmerksomhet var rettet mot dette. Jeg var også veldig opptatt av om den røde Betelgeuse skulle smelle - altså supernova, forteller han.

De som er opptatt av astronomi hadde oppmerksomheten rettet mot denne lyssterke stjernen i stjernebildet Orion. Hvis den eksploderte, ville den lyse kraftig og være synlig midt på dagen.

Men i stedet for stjernen, var det historien om viruset som eksploderte.
Fort opptok korona alt Sandberg hadde av tid.

Og etter hvert kom det en stor flokk vinterferiefolk hjem fra Østerrike, som fikk det til å smelle - også i Norge.

Løsningen på krisa

Hva gjorde størst inntrykk på Sandberg fra denne tiden - da det stod på som verst?
Han tenker seg om. Kanskje må det bli en personlig opplevelse.

- Jeg husker den enorme takknemligheten og lettelsen da jeg fikk den første vaksinen, det var nærmest et industrielt mirakel som hadde skjedd.

- Det var nesten sånn at jeg fikk tårer i øynene, det var en stor hendelse. Jeg hadde fulgt kampen om vaksineutviklingen, leveringen og de første som fikk vaksinen. Dette husker jeg veldig godt, forteller Sandberg.

Også da de første resultatene fra vaksineringen kom, var en stor hendelse, mener Sandberg. Det viste seg at vaksinene som ble tilbudt ga stor beskyttelse.

- Her hadde vi håpet på 50 prosent effekt, men så smeller de til med over 90 prosent. Dette var jo løsningen! Vi hadde knekt denne pandemien med dette resultatet.

Sandberg husker også godt dagen da landet ble stengt ned og han skulle ha sin første maratonsending på NRK. Dette var 14 mars 2020. Den kvelden kjørte han opp til Rikshospitalet i Oslo.

- Jeg tenkte: her skal kampen stå. Hvordan vil det være her om tre uker? Men så skjedde jo ikke det som skjedde i andre land. Vi stengte ned og klarte oss bra, sier han.

Som mange andre fulgte han også spent med da Donald Trump fikk korona.
- Det var litt av en dag, humrer han.
- Hva skjer nå? Men det gikk jo bra for Trump.

- Er det noe du stusset på eller forundret deg over med tanke på håndteringen fra myndighetene?

- Hytteforbudet hadde jeg litt vansker med å forstå årsaken til. Jeg skrev ikke så mye om dette, det var bestemt. Men om du ber folk jobbe hjemmefra og isolere seg, er jo hytter veldig bra, mener han.

Han husker også tilbake til da Bent Høie innførte svært strenge tiltak for å stanse utbruddet av den engelske virusmutasjonen i Nordre Follo. Butikker ble stengt med unntak av matbutikker, apotek og bensinstasjoner.

Vinmonopolet ble også stengt. Dette var 23. januar 2021.

- Da Høie bestemte at vinmonopolet skulle stenges i Oslo, tenke jeg at dette var dumt. Her kommer han til å måtte snu, sier Sandberg.
Og det skjedde. Et stengt vinmonopol i noen Østlands-kommuner førte til høyt kundetrykk og lange køer i nabokommuner.

Dagen etter stengingen var det ny pressekonferanse med Høie: Vi åpner polet igjen.

Stolt av egen befolkning

Pandemien krevde utholdenhet. I mange land var menneskene lei og sliten av myndighetenes tiltak. Land som Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Spania, Tyskland, Ungarn og Østerrike hadde portforbud.

- Jeg vet ikke om journalister kan si det, men jeg var faktisk litt stolt av egen befolkning. Et av problemene de hadde i Spania, Frankrike og Italia var at folk trosset rådene. Man lurte seg litt unna, hvis man ikke ble tatt for det. Men her i Norge stilte 99 prosent av befolkningen lojalt opp om tiltakene.

- Det var en utrolig god tillit til tiltakene, og det var grunnen til at vi ikke fikk portforbud her i Norge. Folk hadde vennegrupper og avlyste dåp og tilstelninger.
Men at mennesker på sykehjem skulle dø uten at de fikk ha kontakt med sine nærmeste, synes Sandberg var hjerterått.

- Det var forferdelig at dette skjedde, men samtidig var sykehjemmene et sårbart sted. Fikk viruset løpe fritt der, ville mange dø. Jeg forstår hvorfor det skjedde, men jeg synes det var aldeles forferdelig.

- Hvilket tiltak skapte mest motstand i befolkningen?

- Jeg har ikke inntrykk av at det var veldig mye motstand, men endel reagerte på at grensen til Sverige ble stengt. De som hadde eiendommer på andre siden av grensen, syntes dette var kjempeurettferdig og argumenterte sterkt for at dette var unødvendig.

- Ble du overrasket over at folk flest godtok tiltakene og restriksjonene fra myndighetene?

- Nei, jeg ble ikke overrasket, hvis de ikke hadde godtatt det, hadde jeg nok blitt skuffet. Det var alltid et «vi» under pandemien. Vi - befolkningen. Det er vi som gjør dette sammen. Jeg forventet nok at folk respekterte de anbefalingene som kom, sier han.

Skulle holdt skolene åpne

Verdens land håndterte pandemien på ulikt vis. Hvilket land er øverst på pallen, og greide seg best?

- Det er ingen land som er øverst på pallen, sier Sandberg.

- Bill Gates sier at det er ingen som har fått «A pluss», men han trekker fram Australia som det landet som kanskje greide det best. De lukket landet helt og australiere som var på reise, fikk ikke komme hjem til landet sitt. I Norge fikk vi befolkningen til å komme hjem. Det var krise, og selvfølgelige skulle du være hjemme i landet ditt.

Likevel er det ikke alle tiltak norske myndigheter gjennomførte som Sandberg mener var like smart- sett i ettertid.

- Vi stengte skolene og barnehagene, det skulle vi ikke gjort. Hadde vi visst nok om viruset, hadde vi nok ikke gjort det. Der tråkket vi over, sier han.

- Smittespredningen blant barn var ikke spesielt stor. Jeg lagde en sak om barn som ble syke, og sleit med å finne eksempler på at barn smittet barn. Hvordan det hadde sett ut uten nedstenging, vet vi ikke, men å stenge ned barneidrett og barneskolen kostet mye.

I dag dukker aldri koronaviruset opp på blokka til Sandberg lenger.

- Ingen er interessert. Det første året etter pandemien var over, var det ingen som orket å snakke om det. Nå har vi fått litt mer avstand, og det er igjen litt interesse for å se seg tilbake, sier han.

Da landet åpnet for godt og «alle» ble syke, da var det en ny krise som inntok verden og utenriksreporter Sandbergs interesse: Russland invaderte Ukraina.