Trykkfallssyke ved dykking

Hva er trykkfallssyke?

Trykkfallssyke forårsakes av frigjøring av gass i blod og vev som følge av reduksjon i omgivende trykk, og oppstår oftest under dykking. Det kan også oppstå ved romfart, flyging og arbeid under høyt trykk som i sjakter og tuneller. Dette dokumentet omtaler kun trykkfallssyke i forbindelse med dykking.

Luft består av omtrent 80% nitrogen og resten oksygen. Lufttrykket på havoverflaten er en atmosfære og øker med en atmosfære for hver 10. meter under vann. På 10 meters vanndybde har dette trykket økt til 2 atmosfærer, på 30 meters 3 atmosfærer osv. En dykker som har med seg egen pusteluft får tilført denne med samme trykk som omgivelsene. Det høye trykket i pustegassen gjør at mye nitrogen vil løse seg i blod og vev når dykkeren svømmer nede på bunn. Er dykkeren riktig lenge nede så kan det løse seg dobbelt så mye nitrogengass i kroppen på 10 meters dybde enn det han hadde på overflaten.

Når dykkeren kommer til overflaten så har han et nitrogenoverskudd. Ved grunne og korte dykk vil dette nitrogenoverskuddet være så lite at dykkeren puster det ut uten noen komplikasjon. Men hvis dykkeren har vært lenge nede så kan det dannes gassbobler i blod og vev hvis han går for fort opp. I prinsippet skjer det samme i dykkeren som gassboblene du ser i en brusflaske når du tar av korken. Gassbobler kan oppstå i muskler, ledd, hud, lunger, ryggmarg, hjerne og andre organer.

Dykkere benytter elektroniske «dykkecomputere» som de har med seg eller trykte tabeller som viser hvordan de må regulere oppstigningshastigheten for å unngå skader og sykdom.