Trykkfallssyke ved dykking
Trykkfallssyke skyldes dannelse av gassbobler i blod og vev etter dykking. Langvarige og dype dykk gir størst risiko for å få tilstanden, særlig om oppstigningen går fort.

Sist oppdatert:
21. feb. 2024
Hva er trykkfallssyke?
Trykkfallssyke forårsakes av frigjøring av gass i blod og vev som følge av reduksjon i omgivende trykk, og oppstår oftest under dykking. Det kan også oppstå ved romfart, flyging og arbeid under høyt trykk som i sjakter og tuneller. Dette dokumentet omtaler kun trykkfallssyke i forbindelse med dykking.
Luft består av omtrent 80% nitrogen og resten oksygen. Lufttrykket på havoverflaten er en atmosfære og øker med en atmosfære for hver 10. meter under vann. På 10 meters vanndybde har dette trykket økt til 2 atmosfærer, på 30 meters 3 atmosfærer osv. En dykker som har med seg egen pusteluft får tilført denne med samme trykk som omgivelsene. Det høye trykket i pustegassen gjør at mye nitrogen vil løse seg i blod og vev når dykkeren svømmer nede på bunn. Er dykkeren riktig lenge nede så kan det løse seg dobbelt så mye nitrogengass i kroppen på 10 meters dybde enn det han hadde på overflaten.
Når dykkeren kommer til overflaten så har han et nitrogenoverskudd. Ved grunne og korte dykk vil dette nitrogenoverskuddet være så lite at dykkeren puster det ut uten noen komplikasjon. Men hvis dykkeren har vært lenge nede så kan det dannes gassbobler i blod og vev hvis han går for fort opp. I prinsippet skjer det samme i dykkeren som gassboblene du ser i en brusflaske når du tar av korken. Gassbobler kan oppstå i muskler, ledd, hud, lunger, ryggmarg, hjerne og andre organer.
Dykkere benytter elektroniske «dykkecomputere» som de har med seg eller trykte tabeller som viser hvordan de må regulere oppstigningshastigheten for å unngå skader og sykdom.
Når er risikoen størst?
Lange og dype dykk har størst risiko for trykkfallssyke. Hurtig, og spesielt ukontrollert, oppstigning innebærer en ekstra risiko. Tungt arbeid i bunnfasen av dykket eller rett etter dykket, samt flyging etter dykking, er andre viktige risikofaktorer.
Symptomer
Symptomene vil være avhengig av hvor gassboblene sitter. Gassbobler i hjerne og ryggmarg er dessverre vanligst med nevrologiske, men ofte milde/moderate plager. Hodepine, tretthet eller nummenhet i områder av ben og armer er typisk. Ved i sjeldne og alvorlige tilfeller kan man miste kraft i ben eller armer eller miste bevisstheten. Trykkfallssyke i hud gir kløe, ofte ledsaget av et rødt utslett. Ved trykkfallssyke i ledd får man smerter i et stort ledd (leddsmerter i flere ledd skjer bare unntaksvis) og man opplever ofte lindring av å holde leddet halvt bøyet.
Symptomene oppstår vanligvis de første tre timene etter avsluttet dykk, ved alvorlig trykkfallssyke innen en halvtime etterpå. Likevel er det slik at alle nye symptomer som oppstår det nærmeste døgnet etter avsluttet dykk bør vurderes av dykkekyndig lege hvis ikke det er åpenbart at plagene skyldes noe annet. Det er spesielt viktig å huske at symptomene på trykkfallssyke ofte er vage og ukarakteristisk. Påfallende hodepine og tretthet kan være eneste symptom på skaden.
Behandling
Behandlingen må tilpasses alvorlighetsgraden av skaden. Ved drukningsulykker og sirkulasjonsstans skal man følge de vanlige rutinene for hjerte-lungeredning.
Ved alle mistenkte tilfeller av trykkfallssyke bør dykkeren få oksygen. Hvis det er oksygen på stedet så start oksygenbehandling mens andre varsler AMK (ringer 113). Våkne pasienter bør gis drikke (man er dehydrert etter dykk vil væskeunderskuddet forsinker utlufting av nitrogenoverskuddet i kroppen). Hold dykkeren varm.
Alle dykkerulykker, også der det er mindre alvorlig skade, bør varsles AMK. Angi «dykkerulykke» når du ringer inn så følges en standardisert prosedyre hvor AMK-sentralen vil kontakte nærmeste dykkerlege. Det er tilknyttet dykkerleger ved sykehusene i Tromsø, Oslo og Bergen (ved disse sykehusene finnes trykkammer for behandling av trykkfallssyke). AMK vil koordinere pasienttransport som ofte vil skje med luftambulanse.
Dykkejournal, dybdemåler og dykkecomputer inneholder verdifull informasjon og bør følge med pasienten til sykehuset. Avklar med dykkerlegen om meddykker skal følge med til behandling.
Den endelige behandlingen skjer i trykkammer hvor pasienten puster oksygen under høyt trykk. Trykket i kammeret tilsvarer 9-18 meters dybde og behandlingen varer typisk i underkant av seks timer. Det kan være nødvendig med flere behandlinger, men av kortere varighet, de etterfølgende dager.
Etter behandlingen
Som regel vil det bli gitt et dykkeforbud på 1-4 uker ved mild trykkfallssyke og minst 1-3 mnd. ved alvorlig trykkfallssyke. Om dykkeren har senskader i uttalt grad, må dykkeren vanligvis avstå fra all fremtidig dykking.
Hvordan sykehus følger opp med etterkontroll av de som har vært trykkluftbehandlet varierer. Ved Haukeland Universitetssykehus innkalles dykkere som har vært behandlet for trykkfallssyke etter ett år.
Prognose
De fleste som behandles i tide vil oppnå en vesentlig tilbakegang av symptomene. En del restplager er midlertidig vanlig.
Forebygging
- Ikke dykk alene
- Overhold dykkertabell og bruk helst dykkercomputer i tillegg
- Avslutt alle dykk med et sikkerhetsstopp på ca. 3 min på 5-6 meter
- Vent med flyging etter å ha dykket. Ved fritidsdykking vent 12 timer etter enkelt-dykk og 18-24 timer ved dykking flere dager på rad (for yrkesdykking er det egne regler)
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Trykkfallssyke . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Thorsen E. Sportsdykking--det går ofte galt . Tidsskr Nor Laegeforen. 2001 Sep 20;121(22):2638-9. Norwegian. PMID: 11668770. PubMed
- Mitchell SJ, Bennett MH, Moon RE. Decompression Sickness and Arterial Gas Embolism. N Engl J Med. 2022 Mar 31;386(13):1254-1264. PMID: 35353963. PubMed
- Skogstad M, Lunde LK. STAMI-rapport nr. 4, 2017 (ISSN nr.1502-0932): Kunnskapsstatus ved dykking innaskjærs og i offshorevirksomheten. cms.legehandboka.no
- Risberg J, Møllerløkken A, Eftedal OS. Norske dykke- og behandlingstabeller. Bergen2019. [cited 1.2.2024]. dykketabeller.no
- Germonpré P, Lafère P, Portier W, et al. Increased Risk of Decompression Sickness When Diving With a Right-to-Left Shunt: Results of a Prospective Single-Blinded Observational Study (The "Carotid Doppler" Study). Front Physiol. 2021 Oct 29;12:763408. PMID: 34777020. PubMed
- Xu W, Liu W, Huang G, et al. Decompression illness: clinical aspects of 5278 consecutive cases treated in a single hyperbaric unit. PLoS One. 2012;7(11):e50079. PMID: 23185538. PubMed
- Blatteau JE, Gempp E, Constantin P, Louge P. Risk factors and clinical outcome in military divers with neurological decompression sickness: influence of time to recompression. Diving Hyperb Med. 2011 Sep;41(3):129-34. PMID: 21948497. PubMed
- Blatteau JE, Lambrechts K, Ruffez J. Factors influencing the severity of long-term sequelae in fishermen-divers with neurological decompression sickness. Diving Hyperb Med. 2020 Mar 31;50(1):9-16. PMID: 32187612. PubMed
- Sundal E, Lygre SHL, Irgens Å, Troland K, Grønning M. Long-term neurological sequelae after decompression sickness in retired professional divers. J Neurol Sci. 2022 Mar 15;434:120181. PMID: 35131550. PubMed
- Coleman B, Davis FM. Dysbaric osteonecrosis in technical divers: The new 'at-risk' group? Diving Hyperb Med. 2020 Sep 30;50(3):295-299. PMID: 32957134. PubMed
- Bonnington S, Banham N, Foley K, Gawthrope I. Oxygen toxicity seizures during United States Navy Treatment Table 6: An acceptable risk in monoplace chambers? Diving Hyperb Med. 2021 Jun 30;51(2):167-172. PMID: 34157732. PubMed