Drukning

Definisjon

Drukning defineres som pustebesvær etter opphold i/under vann eller annen væske. Utfallet kan være død, overlevelse med skade, eller overlevelse uten skade. Drukning brukes med andre ord både om de som dør og de som overlever.

Hyppighet av drukning?

Over en lang tidsperiode har det vært en jevn nedgang i dødsfall på grunn av drukning. Dette har bl.a. sammenheng med at en økende andel av befolkningen kan svømme, og sikkerhetstiltak som gjør at færre faller i vannet. Det er en frykt for at drukningstall på ny kan øke fordi økonomiske forhold tvinger mange kommuner til å stenge sine svømmehaller. Det er også kjent at det i noen innvandrergrupper er mange som ikke kan svømme. 

Omtrent halvparten av personer som dør i drukningsulykker, er påvirket av alkohol. I drukningsulykker med ikke-dødelige utfall, er cirka én av tre ofre i alkoholpåvirket tilstand. Drukning ses hyppigst ved bade- og båtulykker, fall gjennom isen og som selvmordsforsøk. I Norge ble det registrert 79 dødsfall på grunn av drukning i 2023. Menn og eldre er hyppigst involvert i drukningsulykker.

Drukning er den hyppigste ulykkesbaserte årsaken til død blant barn. Blant dem som overlever drukning får 5-10% varige nevrologiske følgetilstander.

De vanligste årsakene til drukning

Mangel på oksygen vil få hjertet til å stanse etter få minutter, og uten sirkulerende blod oppstår hjerneskader og hjernedød raskt. Hjerte-lungeredning holder blodet i sirkulasjon, og kan hindre slike hjerneskader.

Drukning ses hyppigst ved bade og båtulykker, fall gjennom isen, selvmordsforsøk og drukning i svømmebasseng (barn under fire år.

Andre faktorer som kan påvirke utfallet

Den mest kritiske faktoren er hvor lenge den druknede har vært under vann. Faren for død eller hjerneskade øker raskt med økende tid under vann. En positiv faktor er den såkalte dykkerrefleksen som kan utløses under drukning. Denne fører til at blodforsyningen til hjerte og hjerne blir høyere enn til andre organer i kroppen over en kort periode. Hjernen er det organet som er mest sårbart for skade i forbindelse med drukning. Dykkerrefleksen kan med andre ord bidra til å forlenge tiden før det oppstår skade i de mest kritiske organene (hjerne og hjerte).

I tillegg til kvelningsrisiko er det en rekke andre forhold som også spiller inn og avgjør utfallet av en drukning.

En bevisstløs person som reddes etter å ha ligget i vannet lenge, befinner seg i en kritisk fase de første minuttene etter at vedkommende er brakt opp av vannet. Økt mengde vann som er kommet over i blodbanen, gir en økt belastning på hjertet. For en person med svakt hjerte kan dette bli en for stor belastning. Det anbefales derfor at den druknede helst bør ligge både når vedkommende hentes ut av vannet og den første tiden etterpå.

Drukning fører raskt til nedkjøling av kroppen. Ved langvarig nedkjøling reduseres blodtrykket. Dette kan medføre et sammenbrudd i kretsløpet (utvikling av et sjokk) som er vanskelig å behandle. 

Hva kan du gjøre?

Tilegnelse av gode svømmeferdigheter og bruk av redningsvest nært vann er viktig for å forebygge drukning. Man kan også reduserer muligheten for drukning ved å begrense muligheten for barn i å nå dammer/svømmebasseng uten tilsyn. Et annet tiltak vi alle kan gjøre er å bli fortrolig med å utføre enkel førstehjelp - meld deg på et kurs!