Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Helseskader som følge av partnervold

Partnervold kan føre til både akutte og kroniske helseskader. De akutte skadene er oftest bloduttredelser, sår, beinbrudd, hodeskader. Når det gjelder de kroniske helseskadene, kan de foruten psykiske tilstander medføre plager fra flere organområder.

Annonse

Det er overhyppighet av mageplager i form av kroniske magesmerter og irritabel tarm.

Ulike gynekologiske problemer kan oppstå:

  • Forsinket diagnose av kreftsykdom i underlivet fordi kvinnen vegrer seg for å bli undersøkt av lege. 
  • Smertefulle samleier (dyspareuni).
  • Provosert abort. Kvinnen hindres i å bruke prevensjon og mannen krever at hun tar abort.
  • Bekkensmerter.
  • Seksuelt overførte sykdommer. Mannen kan være utro og bedriver usikker sex.
  • Uønsket svangerskap. Mannen nekter henne prevensjon.
  • Utrygg seksuell atferd.

Mishandling fører i mange tilfeller til problemer fra muskelskjelettsystemet i form av:

  • Kronisk smerte
  • Fibromyalgi

Mange kvinner sliter med migrene som er nært knyttet til mishandlingen.

Psykiske problemer er utbredt blant kvinner som har vært i parforhold preget av vold. Ulike psykiatriske tilstander kan oppstå:

  • Angst
  • Depresjon
  • Lav selvfølelse
  • Fobier
  • Posttraumatisk stressyndrom
  • Søvnforstyrrelser
  • Medikamentmisbruk
  • Selvmord

Mishandling under svangerskap kan medføre fosterskade, død av fosteret i mors mage, lav fødselsvekt og fortidlig fødsel.

Barn som vokser opp i hjem med partnervold, har samme risiko for betydelige, langtids, fysiske og mentale helseproblemer tilsvarende det som barn som har blitt misbrukt selv, opplever. Det er også vist at barn som har vært vitne til partnervold, senere i livet har et økt forbruk av helsetjenester og flere sykehusinnleggelser, økt risiko for å havne i forhold preget av mishandling i voksen alder, økt forekomst av posttraumatisk stressyndrom, skolerelaterte problemer og medikament- og stoffmisbruk.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Partnervold . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Isdal P. Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget AS, 2018. www.kf.no
  2. Miller E, McCaw B. Intimate partner violence. N Engl J Med 2019; 380:850-857. doi:10.1056/NEJMra1807166 DOI
  3. Dicola D, Spaar E. Intimate partner violence. Am Fam Physician 2016; 94: 646-51. American Family Physician
  4. World Health Organization. Responding to intimate partner violence and sexual violence against women. 2013. Accessed May 19, 2015. www.who.int
  5. Dale MTG, Aakvaak HF, Strøm IF, et al. Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2023). www.nkvts.no
  6. Wikan U. For ærens skyld (aktUell). Oslo: Universitetsforlaget, 2003. www.universitetsforlaget.no
  7. Chang JC. Intimate partner violence: how you can help female survivors. Cleve Clin J Med. 2014;81(7):439–446.
  8. Stöckl H, Devries K, Rotstein A, et al. The global prevalence of intimate partner homicide: a systematic review. Lancet. 2013;382(9895):859–865.
  9. Carmo R, Grams A, Magalhães T. Men as victims of intimate partner violence. J Forensic Leg Med. 2011;18(8):355–359.
  10. Violence Policy Center. When men murder women: an analysis of 2010 Homicide Data. September 2012. Accessed April 15, 2015. www.vpc.org
  11. Breiding MJ, Smith SG, Basile KC, Walters ML, Chen J, Merrick MT. Prevalence and characteristics of sexual violence, stalking, and intimate partner violence victimization—national intimate partner and sexual violence survey, United States, 2011. MMWR Surveill Summ. 2014;63(8):1–18.
  12. Katz, Emma, 'Understanding coercive control', Coercive Control in Children's and Mothers' Lives (New York, 2022; online edn, Oxford Academic, 17 Nov. 2022), accessed 3 Apr. 2024. doi.org
  13. Nasjonal veiviser ved vold og overgrep. Hva er digital vold. Dinutvei.no. Siden lest 03.04.2024. dinutvei.no
  14. Bjørnholt M. Fortsettelsesvold etter samlivsbrudd; konsekvenser for mødres helse og livskvalitet. Tidsskrift for velferdsforskning 2024; 27, utg.1: 1-15. doi:10.18261/tfv.27.1.1 DOI
  15. Nasjonal veiviser ved vold og overgrep. Hva er tvangsekteskap? Dinutvei.no. Siden lest 09.04.2024. dinutvei.no
  16. MacMillan HL, Wathen CN. Children's exposure to intimate partner violence. Child Adolesc Psychiatr Clin N Am. 2014;23(2):295–308, viii–ix.
  17. Helsedirektoratet. Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus. Nasjonalt forløp. Sist faglig oppdatert: 03. februar 2023 www.helsedirektoratet.no
  18. O'Doherty LJ, Taft A, Hegarty K, Ramsay J, Davidson LL, Feder G. Screening women for intimate partner violence in healthcare settings: abridged Cochrane systematic review and meta-analysis. BMJ. 2014;348:g2913.
  19. World Health Organization. Understanding and addressing violence against women: intimate partner violence. 2012. Accessed February 3, 2016. www.who.int
  20. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Lovverket. Veileder for helse- og omsorgtjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. voldsveileder.nkvts.no
  21. Helsedirektoratet Helsepersonelloven med kommentarer. § 23. Begrensninger i taushetsplikten (pkt. 4). Siste faglige endring: 09. april 2024. Siden lest 10.04.2024. www.helsedirektoratet.no
  22. Legevakthåndboken. Vold og seksuelle overgrep. Varslingsplikt. Siden besøkt 10.04.2024. lvh.no
Annonse
Annonse