Seksuelle overgrep

Hva er seksuelle overgrep?

Seksuelle overgrep brukes som en samlebetegnelse og omfatter et bredt spekter av uønskede seksuelle handlinger. Dette kan for eksempel være beføling, masturbasjon, forsøk på og gjennomført penetrasjon av kroppsåpninger med penis, fingre eller gjenstand.

Det kan også være seksuelle handlinger uten direkte fysisk kontakt, for eksempel digitalt / på nett. Overvinnelse kan skje gjennom fysisk vold, trusler, makt, press, rus, manipulering eller utnyttelse av autoritetsposisjon.

Seksuelt krenkende atferd defineres også som seksuelle overgrep, for eksempel i form av verbale krenkelser, slibrigheter og blotting.

Voldtekt er en konkret juridisk definisjon i straffeloven og denne stemmer ikke nødvendigvis med folks oppfatning av hva som er "voldtekt". Det viktigste er at den som er utsatt for overgrep oppsøker hjelp og forteller konkret om hva som har skjedd, selv om de kanskje ikke husker alt.

Et barn utsettes for seksuelle overgrep når det involveres i seksuell aktivitet som det ikke er i stand til å forstå, ikke kan gi samtykke til og ikke er modent for, eller som strider mot lover og normer i samfunnet. Dette omfatter også all seksuell aktivitet med barn yngre enn 16 år.

Forekomst

Risikofaktorer

Ungdom og unge mennesker er inntil fire ganger oftere utsatt for seksuelle overgrep enn mer voksne. Personer som ble utsatt for overgrep som barn har større risiko for å oppleve det på nytt.

Bruk av alkohol og andre rusmidler er en betydelig risikofakto.

Andre grupper med forhøyet risiko er rusavhengige, sexarbeidere, personer som lever i fengsel, fattige og bostedsløse. Også institusjonsbeboere, eldre og personer med mentale eller fysiske handikap har forhøyet risiko. De kan utnyttes av fremmede eller kjent hjelpepersonell.

Hvordan får legen kjennskap til overgrep?

Av og til kan en henvendelse om overgrep komme øyeblikkelig i etterkant av hendelsen. Andre ganger kan legen få mistanke på grunn av ønske om rusmiddeltesting eller undersøkelser for seksuelt overførbare sykdommer. Av og til kommer slike hendelser opp i dagen under behandling for psykosomatisk- eller psykisk lidelse.

Psykiske problemer kan eskalere i spesielle situasjoner, som for eksempel i forbindelse med svangerskap eller før fødsel.

Undersøkelse etter seksuelle overgrep

Undersøkelse etter seksuelle overgrep er helt frivillig og tilbys uavhengig av anmeldelse. Undersøkelsen har flere funksjoner. Ivaretakelse av liv og helse går alltid foran. Hudoverflaten, underliv og munn undersøkes slik at skader kan oppdages og behandles, men også dokumenteres med beskrivelser og bilder. Parallelt gjøres sporsikring. Skadedokumentasjon og sporsikring er viktige momenter som kan bli brukt som bevismateriale , dersom den overgrepsutsatte velger å anmelde.

Undersøkelse av kroppen og kroppens hulrom (endetarm, underliv, munn) kan gjøres inntil 7 dager etter overgrepet fant sted. På tøy kan tørkede spor som blod, sæd eller spytt holde i uker til måneder, spesielt dersom det er brukt lite og ikke vasket. Undersøkelse med sporsikring og skadedokumentasjon kalles rettsmedisinsk undersøkelse, og gjøres fortrinnsvis ved overgrepsmottak.

Dersom man har vært utsatt for overgrep, er det vanlig å ta prøver i forhold til seksuelt smittsomme sykdommer, som klamydia, gonoré, syfilis, hiv, hepatitt B- og C. Det tas også prøver for å spore rusmidler i urin og blod.

Ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep, skal det ikke betales egenandel. Dette gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak, ved vanlig legevakt eller hos fastlege.

Behandling

Behandlingen er avhengig av omfanget av skaden. Noen har behov for smertestillende eller kvalmestillende. Stivkrampevaksine kan være aktuelt. Det gis tilbud om forebyggende behandling mot seksuelt overførbar infeksjon slik som vaksinasjon mot hepatitt B eller hiv-forebyggende medisiner. Kvinner får tilbud om nødprevensjon. Dersom det påvises klamydia eller gonoré behandles det med antibiotika.

Sikkerheten til den rammede må vurderes. Det er også viktig at det gis informasjon om vanlige reaksjoner etter en slik hendelse. De umiddelbare etterreaksjoner vil variere mye fra person til person. Noen er stille, andre er tydelig emosjonelt påvirket med gråt, uro eller sinne. Her kan du lese mer: Psykiske reaksjoner etter seksuelle overgrep.

Sykemelding kan være aktuelt en periode.

Anmelde?

Den enkelte kan selv ta stilling til om hen vil anmelde forholdet. Anmeldelse er en forutsetning for voldsoffererstatning. Anmeldelsesprosessen kan være svært krevende, og den enkelte må vurdere hva hen ønsker.

Alle anbefales å rådføre seg med bistandsadvokat. Den utsatte har rett til fri rettshjelp for å vurdere politianmeldelse. Både helsevesenet og advokaten har taushetsplikt, og vil ikke gå til politiet på egenhånd. 

Etterfølger

Seksuelle overgrep og voldtekt er alvorlige påkjenninger med risiko for langvarige helseproblem, men mange kommer seg gjennom dette og får det bedre etter noe tid.

Psykiske komplikasjoner etter seksuelle overgrep kan være posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordsproblematikk, sosial tilbaketrekning eller angst. Noen får problemer med alkohol og rus, seksuelle vansker eller spiseforstyrrelser. Det å ha vært utsatt for overgrep i tidlig alder øker risikoen for å oppleve overgrep på nytt i voksen alder, og øker også risikoen for selvdestruktiv atferd.

Kroppslige komplikasjoner kan være seksuelt overførbare sykdommer eller vedvarende plager etter påførte skader. Noen utvikler kroniske bekkensmerter, kroniske smertesyndromer, irritabel tarm eller hodepine.

Voldtekt regnes for å være en traumatisk hendelse. Likevel kan man, med litt tid, legge hendelsen bak seg. Det er vist at god støtte og hjelp i etterkant har en positiv innvirkning.

Pasientorganisasjoner

• Dinutvei.no  - Nasjonal veiviser ved vold og overgrep
• JURK - Juridisk Rådgivning for kvinner
  • Gir gratis råd og veiledning til kvinner i juridiske spørsmål
• DIXI ressurssenter mot voldtekt
• Landsdekkende hjelpetelefon tlf. 800 57 000