Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Salisylatforgiftning

Fluorforgiftning

Digitalisforgiftning

Vil du vite mer

Akutt legemiddelforgiftning

Forgiftninger

Akuttmedisin

NHI.no

Frithsen IL, Simpson WM Jr. Recognition and management of acute medication poisoning. Am Fam Physician 2010; 81: 316-23. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Scand J Public Health [ta]+AND+41[vol]+AND+119[page]

Gjersing L, Jonassen KV, Biong S, et al. Diversity in causes and characteristics of drug-induced deaths in an urban setting. Scand J Public Health 2013; 41:119. 

Rosenbaum TG, Kou M. Are one or two dangerous? Tricyclic antidepressant exposure in toddlers. J Emerg Med 2005; 28: 169-74. 

Little GL, Boniface KS. Are one or two dangerous? Sulfonylurea exposure in toddlers. J Emerg Med 2005; 28: 305-10. 

Kopjar B, Dieserud G, Wiik J. Selvpåførte forgiftninger behandlet i sykehus. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1798-800. 

Anderson AC. Management of beta-adrenergic blocker poisoning. Clin Pediatr Emerg Med 2008; 9: 4-16. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=General approach to drug poisoning in adults

Burns MJ, Schwartzstein RM. General approach to drug poisoning in adults. UpToDate, last updated Mar 12, 2018. 

Rowden AK, Norvell J, Eldridge DL, Kirk MA. Acetaminophen poisoning. Clin Lab Med 2006;6: 49-65. 

Erickson TB, Thompson TM, Lu JJ. The approach to the patient with an unknown overdose. Emerg Med Clin North Am 2007; 25: 249-81. 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/eliminasjon-og-antidoter/ventrikkelskylling

Giftinformasjonen. Ventrikkelskylling. Sist endret 23.06.2018. Siden besøkt 17.12.2018. 

En akutt overdosering med et legemiddel kan være et uhell, et barn som finner noen tabletter og svelger dem ned, eller en villet handling der vedkommende forsøker å ta sitt eget liv.

Akutt legemiddelforgiftning er en vanlig årsak til sykehusinnleggelse

. Heldigvis er de aller fleste medikamentforgiftninger ikke livstruende

. Selv om behandlingen av medikamentforgiftede voksne og barn i prinsippet er den samme, så kan barn påvirkes alvorlig selv etter små tablettinntak

En norsk studie fra 2005 viste at det i gjennomsnitt ble innlagt vel 4000 tilfeller av selvpåførte forgiftninger i norske sykehus

. Tallene var noe høyere for kvinner enn for menn. Forekomsten var høyere blant yngre enn blant eldre mennesker, høyest blant kvinner i aldersgruppen 20–24 år. Legemiddelforgiftninger utgjør 5-10 prosent av alle akuttinnleggelser i sykehus.

Hva er en legemiddelforgiftning?

Legemiddelforgiftning kan skje av ulike grunner, som planlagt overdose, uforvarende inntak av en ekstra dose, eller feilmedisinering

. Personer som har tatt en overdose, kan komme i kontakt med helsetjenesten via telefon, ved å oppsøke legekontor eller legevakt, eller ved sykehusinnleggelse.

, telefon 22 59 13 00, for å få råd i de tilfeller der du er usikker på om lege eller nødhjelptjeneste skal tilkalles. Det gjelder først og fremst de tilfellene der det (enda) ikke har oppstått symptomer eller tegn på forgiftning. En voksen person eller barn som er påvirket av en overdose, bør snarest til sykehus. Pasienter med svekket bevissthet eller de som med overlegg har tatt en overdose, bør innlegges akutt.

I 2020 mottok Giftinformasjonen nesten 16.000 henvendelser om legemidler. Paracetamol er det legemidlet Giftinformasjonen oftest får henvendelser om.

Akuttiltak ved overdosering

De vanligste legemiddelforgiftningene blant voksne er med smertestillende medisiner, beroligende medisiner, sovemedisin, antipsykotika, antidepressiva, hjertemedisiner og epilepsimedisiner.

Ofte er omstendighetene rundt innleggelsen uklare. Pasienten kan være omtåket eller bevisstløs. Det er viktig at legen raskt skjønner at det kan dreie seg om en forgiftning. En utfordring kan være å avklare hva slags giftstoff eller legemiddel pasienten har inntatt. Pasienten kan være ute av stand til å svare for seg, eventuelt kan man ikke fullt ut stole på det pasienten sier, og i noen tilfeller ønsker ikke pasienten å fortelle hva som er tatt.

Legen må bedømme alvorlighetsgraden. Spesielt må pustefunksjonen, puls og blodtrykk sjekkes nøye. Knøttsmå pupiller tyder på opiatforgiftning. Behandlingen må planlegges ut i fra alvorlighetsgrad, hvilke stoffer som er inntatt, hvor store doser og hvor risikabelt legemidlet/legemidlene er

Medikamentanalyser kan være til hjelp, men svar på prøvene tar ofte noe tid. Særlig målinger av 

 kan være viktig. Dels fordi midlet ofte er lett tilgjengelig ved planlagte forgiftninger og dels fordi pasienten tidlig i forløpet ofte er uten symptomer, selv om tilstanden på sikt kan bli alvorlig

. Alkoholkonsentrasjonen bør også måles, fordi mange har drukket alkohol i tillegg til overdoseinntak av medisiner.

Diagnostikk

Vurderingen av alvorlighetsgraden er avgjørende. Ved tegn på sviktende pustefunksjon må pasienten kanskje intuberes og kobles til pustemaskin (respirator). Kontinuerlig måling av oksygeninnholdet i blodet (pulsoksymetri) sørger for pålitelig kontroll av pustefunksjonen. Hjerteovervåkning og pulsregistreringer kan være nødvendig for å fange opp rytmeforstyrrelser og behandle disse. Jevnlige målinger av blodtrykket kan avsløre både for høyt og for lavt blodtrykk, og behandlingen tilpasses den aktuelle situasjonen.

Tilkobling av intravenøst drypp er viktig. Både for å kunne gi korrigerende medisiner og væsketilførsel, men også for å kunne gi motgift, for eksempel ved opiatforgiftning.

Blodprøver kan gi informasjon om viktige endringer i konsentrasjonen av elektrolytter, eventuelle syre-base-forandringer, leverfunksjon, nyrefunksjon. Endringer som tilsier spesifikke behandlingstiltak.

Hvis det har gått mindre enn to timer siden tablettinntaket, vil man ved alvorlige forgiftninger føre en sonde ned i magesekken via munnen

. Gjennom den kan man suge opp mageinnhold og eventuelt skylle magesekken. Vanligvis avsluttes en slik seanse med å sette ned en dose aktivt kull i magesekken. Selv om det ikke finnes sikre bevis på at det hjelper, tror man at det aktive kullet kan binde til seg giftstoffer og dermed begrense mengden som tas opp fra tarmen.

Behandling

Selv om det akutte sykdomsbildet kan være dramatisk, så går det heldigvis bra i de aller fleste tilfeller. Bare 5 av 1000 tilfeller med akutt legemiddelforgiftning ender i død.