Metanolforgiftning: Behandling

Målet med behandlingen er å redusere virkningen av metanol mest mulig. Dersom det er gått mindre enn 1 time siden et større inntak, vil man forsøke å gi et brekkmiddel i håp om å få opp metanol fra magesekken. Hvis den forgiftede er bevisstløs, avstår man fra dette. Da vil man heller gjøre mageskylling og foreta opptak av mageinnhold via en plastslange som føres ned i magesekken - slik behandling utføres dersom det er gått mindre enn 1 time siden inntak av væsken. Effekten av disse tiltakene er begrenset fordi metanol tas opp fra tarmen svært raskt.

Tilførsel av alkohol gjør at vanlig alkohol kan "konkurrere" med metanol, slik at skadevirkningene blir mindre. Etanol binder seg lettere til enzymet ADH og medfører derfor at mindre mengder metanol omdannes til de skadelige stoffene. Man tilstreber et promillenivå på ca. 1 promille. Behandlingen varer i inntil 48 timer eller inntil man ikke lenger kan påvise metanol i blodet. Man vil også tilføre (alkaliske) stoffer som reduserer blodets surhet.

Det finnes en motgift til metanol, fomepizol. Den gir sikker dosering, er mer effektiv enn alkohol, gir få bivirkninger, og er førstevalget fremfor etanol i den medikamentelle behandlingen av forgiftningen. Vanligvis kombineres fomepizol-behandling med hemodialyse. Blodet renses da for giftstoffer. Det er samme metode som brukes i behandlingen av pasienter med nyresvikt.

Folinat er et annet legemiddel som øker nedbrytningen av maursyre og dermed kan redusere de skadelige effektene ved metanolforgiftninger. Det anbefales derfor at folinat gis ved metanolforgiftning.