Syntetisk cannabis - "Spice"

Hva er syntetiske cannabinoider?

"Spice" er ett av flere kallenavn på syntetisk framstillt cannabis (hasj, marihuana). ”K2”, ”Smoke”, ”ChillX”, ”Legal highs”, "Herbal highs"" og ”Mary Jane” er andre navn. I pulverform blir stoffene solgt under navn som JWH-018, JWH-122, JWH-073 og AM-2201, AM-634, AM-2233. Disse tilhører gruppen , «designerdop» («research chemicals»), det er narkotiske stoffer som er kunstig fremstilt for å unngå analyser og lovverk.

Man trodde cannabis ville være et godt utgangspunkt for å finne medikamenter med smertelindrende eller andre gunstige helseeffekter. Ugunstige ruseffekter av cannabis overskygger de gunstige effektene. Det er særlig tetrahydrocannabinol (THC) som forårsaker ruseffekten fra cannabis, men legemiddelprodusentene klarte ikke å skille disse effektene fra hverandre. 

Det som dessverre skjedde med de syntetiske cannabisvariantene, forsøkene på å utvikle rusfri cannabis, var at de havnet i gale hender. De ble tatt i bruk i såkalte "legal highs" - rusblandinger med nye stoffer som ikke kunne detekteres på vanlig måte.

Lovgivning i mange land baserer seg på lister over narkotiske stoffer hvor (som regel) THC inngår. Syntetiske cannabinoider inneholder ikke THC, og unngikk i starten på denne måten både lovverk og analyser. Etterhvert som myndighetene ble oppmerksomme på syntetiske cannabinoider, ble disse oppført på listen over ulovlige substanser. Resultatet at de som ønsker å tjene penger på dette utviklet stadig nye syntetiske cannabinoider. Ved testing av urinprøve, blod eller spytt for inntak av cannabis, er det THC man ser etter.

Etterhvert har vi fått tester som også kan bekrefte/avkrefte inntak av de mest kjente variantene av syntetiske cannabinoider, men særlig hurtigtester er fortsatt dårlig til dette. 

Økende problem, men ikke i Norge

Skadeomfanget av syntetiske cannabinoider er økt i forhold til de første variantene (kom trolig kom på markedene i 2004). Det første beslaget av syntetiske cannabinoider i Norge var i 2008. Etterhvert har det kommet flere rapporter om alvorlige forgiftninger og dødsfall. Dette skyldes nok tildels økende bruk, men også at produsentene tar i bruk stoffer med stadig større skadepotensial. I 2014 ble minst 15 dødsfall blant unge i Sverige mistenkt å være forbundet med syntetiske cannabinoider.

Problemet har vært større i Sverige enn i Norge, og den viktigste grunnen til det er lovverket.  I mange land går man ut fra en liste over narkotiske stoffer som er ulovlig å omsette utenfor apotek. I 2012 var det registrert over 200 syntetiske cannabinoider, og det kommer stadig til nye. Ved utgangen av 2017 var det registrert 179 ulike syntetiske cannabinoider funnet i Europa.

I Norge ble det gjort en lovendring i 2013 som sier at alle stoffer som utøver en cannabinoid-lignende effekt er ulovlig, og de kan derved være ulovlig allerede når produsenten lanserer dem.

En undersøkelse gjort av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå viser en fallende bruk av syntetiske cannabinoider i Norge siden 2013, og at mindre enn 1% svarer at de noensinne har brukt denne rusmiddelgruppen. Beslag gjort av politi og tollvesenet økte i perioden 2008-2012 med opptil 313 årlige beslag. I årene etter vært en sterk nedgang. I 2017 ble gjort 39 beslag av syntetiske cannabinoider i Norge

Anvendelse

Ettersom bruken av syntetiske cannabinoider er et forholdsvis nytt fenomen, og i forekommer i stadig nye former, er det vanskelig å vurdere både bruk og virkning. Stoffer som selges lovlig kan fort bli oppfattet som ganske ufarlige, og dette lurer mange til å prøve. En undersøkelse fra USA viste at elleve prosent i avgangsklassen på videregående (high school - alderen sytten til atten år) hadde forsøkt syntetiske cannabinoider, og en annen undersøkelse utført av National Institute on Drug Abuse i 2020 viste at 2,4% av 12. klassetrinn hadde forsøkt syntetiske cannabinoider siste år.

Produkter med syntetiske cannabinoider kommer i ulike former. Pulver, oljeaktig pasta, urteblandinger og røkelse er noen eksempler. Syntetiske cannabinoider kan inntas på ulike måter for å oppnå rus, men det vanligste er en urteblanding som røykes. Syntetiske cannabinoider er ikke en naturlig del av urteblandingen, men sprayes på. Siden syntetiske cannabinoider fremstilles som pulver må de derfor løses opp i væske. For å få dette til brukes ofte aceton, aceton er skadelig og kan blant annet gi nyreskader.

Symptomer og tegn

Vanlig cannabis gir en ruseffekt som lett kan påvirke valg og handlinger slik at risikoen for ulykker og skader øker dramatisk, men selve stoffet gir liten grad av forgiftning eller fysisk skade. Slik er det ofte ikke med syntetiske cannabinoider. De kan gi en rus tilsvarende et svært stort inntak av cannabis.

Rusen fra cannabis beskrives som å være "høy" - en følelse av økt energi og fokus. Økt appetitt og ukontrollert latter er vanlig. Cannabis kan også gjøre brukeren trøtt, svimete og sløv, gi problem med hukommelse og forårsake hallusinasjoner. Nervøsitet, angst, paranoia, selvmordstanker og agitasjon, kvalme og oppkast er andre symptom som knyttes til cannabis. Død som følge av hjerte- eller hjerneinfarkt har forekommet i forbindelse med inntak av den syntetiske varianten.

Behanding

Pasienter som utvikler så sterke symptom av syntetiske cannabinoider at de trenger hjelp, skal observeres av kvalifisert personell inntil de er fri fra alle symptomer. Analyser kan brukes for å bekrefte/avkrefte inntak av de mest kjente variantene, men slike analyser er sjelden raskt tilgjengelig. Heldigvis er behandlingen ved forgiftning lite avhengig av slike tester. Ved behov for rådgivning bør man ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00) eller RUSinfo.no (915 08 588). 

Forløp og prognose

Innholdet i de ulike variantene av syntetiske cannabinoider er dårlig kartlagt, og stadig skiftende. Det gjør det vanskelig å vite mye om et typisk forløp og følgeskader.

Forgiftningssymptomer varer som oftest i mindre enn åtte timer, men symptomer i over ett døgn er beskrevet. Høyt blodtrykk og høy puls kan gi en så stor belastning på hjertet at det medfører brystsmerter, redusert blodtilførsel, hjerte- og hjerneinfarkt og død. Akutt nyreskade og alvorlige forstyrrelser i saltbalansen er andre mulige livstruende effekter av syntetiske cannabinoider. Risiko for alvorlige ulykker er kraftig økt under rus, og dødsfall assosiert med bruken er også rapportert i Norge.

I likhet med mange andre rusmidler gir syntetiske cannabinoider avhengighet med utvikling av toleranse (trenger stadig større doser for å få samme effekt) og abstinenssymptomer ved avsluttet bruk. Abstinenssymptomer kan være søvnforstyrrelser, angst, kvalme, frostanfall og kramper. Utvikling av toleranse og abstinenser er større ved syntetiske cannabinoider enn det man ser ved tradisjonell cannabis.

Registrerte langtidsvirkninger av syntetiske cannabinoider er nyresvikt, lungesykdom og psykiske plager. Effekter som hukommelse- og læringsproblemer, humørsvingninger, dårlig søvnkvalitet og dårlig aggresjonskontroll forbindes også med denne rusmiddelgruppen.