Informasjon

Hvordan unngår du overoppheting og heteslag?

Overoppheting og heteslag kan oppstå ved uvanlig høye temperaturer. Ved overoppheting stiger kroppstemperaturen opp mot 40°C, men man vil være klar og orientert. Stiger temperaturen over 40°C, og man blir forvirret, utvikler kramper eller blir bevisstløs, foreligger heteslag, - en livstruende tilstand.

Hva er overoppheting og heteslag?

Varmerelaterte tilstander representerer et kontinuum av unormale tilstander:

  • Mildere former for varmerelatert sykdom
  • Varmeutmattelse, overoppheting
  • Heteslag
  • Anstrengelsesutløst heteslag

Overoppheting eller varmeutmattelse er en mildere reaksjon på varme. Vanlige symptomer på overoppheting er hodepine, svimmelhet, tørste, muskelsvakhet eller muskelkramper, kvalme og oppkast, slapphet.

Det som kalles heteslag eller solstikk, oppstår når kroppens temperaturregulering svikter etter lengre opphold i varme omgivelser. Normalt klarer kroppen å holde normal temperatur (37°C) selv om lufttemperaturen øker. Den viktigste mekanismen for å hindre overoppheting er svetting. På varme, fuktige dager reduseres svettingen på grunn av den økte luftfuktigheten. Når svettingen ikke lenger er tilstrekkelig, begynner kroppstemperaturen å stige, og da kan man få symptomer.

Anstrengelsesutløst heteslag utvikler seg raskere enn vanlig heteslag og oppstår vanligvis hos yngre, friske personer. Tilstanden er karakterisert ved varm hud med eller uten svetting og sentralnervøse endringer.

Symptomer

Ved overoppheting er kroppstemperaturen mellom 37 °C og 40 °C. Vanlige symptomer er hodepine, svimmelhet, tørste, muskelsvakhet eller muskelkramper, kvalme og brekninger.

Heteslag er en livstruende tilstand karakterisert ved forhøyet kroppstemperatur over 40°C. Symptomene er i starten ofte svimmelhet, hodepine og kvalme. Gradvis øker pulsen. Mer alvorlige symptomer er tørr og blussende hud, nesten ingen svette, minsket urinproduksjon og dermed svært konsentrert urin, pustevansker. Etter hvert inntrer sviktende funksjon av sentralnervesystemet, noe som fører til omtåkethet, kramper eller koma. Tilstanden utvikler seg ofte langsomt over flere dager og forekommer først og fremst blant eldre og blant personer med kroniske sykdommer. Når temperaturen, målt i endetarmen, er høyere enn 41 °, begynner situasjonen å bli svært alvorlig. Ved kroppstemperaturer over 42 °C kan det oppstå skader på viktige organer som hjerne, lever og nyrer. Heteslag kan være en dødelig tilstand på tross av tilsynelatende effektiv behandling. Og blant dem som overlever, kan resultatet bli varige nevrologiske skader.

Årsak

Opphold i omgivelser med temperaturer som er høyere enn kroppen er vant til, kan føre til heteslag. Ved temperaturer over 33 °C øker faren betenkelig. Akklimatisering til nye temperaturer kan ta fra noen dager og opptil tre uker. Raske temperaturforandringer utgjør derfor en fare og av samme grunn kommer reisende til å være i risikosonen. Er det dessuten høy luftfuktighet, kommer kroppens temperaturregulering til å svekkes ytterligere, og om man da utsettes for varmestråling, for det meste fra solen, vil risikoen øke enda mer. Ytterligere faktorer som øker risikoen for å rammes av heteslag er om man har økt varmeproduksjon, for eksempel ved hardt fysisk arbeide, febersykdom eller på grunn av visse legemiddel eller narkotiske stoffer. Risikoen øker endog om man har nedsatt evne til å kvitte seg med varme, som ved fedme, uttørkning, hjertesvikt, upraktisk bekledning eller ved alkoholinntak. Også barn og eldre har nedsatt evne til å kvitte seg med varme.

Forebygging av overoppheting og heteslag

Ved veldig høye temperaturer bør du holde deg innendørs på et sted med luftavkjøling (aircondition). Ved langvarige varmebølger vil det å kunne komme seg bort fra varmen, om enn bare for noen timer daglig, redusere risikoen for utvikling av heteslag. Som et eksempel kan nevnes at under hetebølgen i Kansas City i 1980, var risikoen for utvikling av heteslag 49 ganger større blant personer uten aircondition i hjemmet.

Skal du bevege deg utendørs, bør du ta visse forholdsregler:

  • Ha på deg lyse, lette og løstsittende klær.
  • Beskytt deg mot sola ved å bære en hatt eller ved hjelp av en paraply/parasoll.
  • Drikk masse vann før du går ut i varmen. Forsett med å drikke vann jevnt i løpet av dagen. Hold deg til vann, ikke drikk særlig mye te, kaffe, cola eller alkohol. Disse drikkene er nemlig vanndrivende.
  • Skal du trene eller drive med andre fysiske aktiviteter, bør du legge dette til de kjøligere delene av dagen, dvs før klokken 10 om morgenen eller etter 6 på ettermiddagen. La kroppen akklimatisere seg i tre til fire dager før du begynner å trene.
  • Ved fysisk aktivitet bør du ta hyppige pauser, og du bør drikke vann omtrent hvert kvarter. Dette gjelder selv om du ikke føler deg tørst. Hvis du lurer på om du får i deg nok drikke, kan du bruke urinfargen til å bedømme dette. Hvis urinen er lys og klar, drikker du tilstrekkelig. Er den derimot mørk og konsentrert, bør du øke væskeinntaket.
  • Hvis du har en kronisk sykdom, bør du spørre legen din om hvordan du skal takle heten. Noen har nemlig sykdommer eller tar medisiner som gjør at de bør være forsiktig med å drikke mye.

Behandling

Overoppheting eller varmeutmattelse er en vanligere og mindre ekstrem form for varmerelatert sykdom der kroppstemperaturen er mellom 37°C og 40°C. Symptomene er mildere enn ved heteslag, og de går typisk raskt tilbake med god væsketilførsel og avkjøling.

Egenbehandling

Merker du symptomer, bør du på et tidlig stadium oppsøke kjøligere omgivelser, eventuelt legge på kalde omslag. Hvis du føler at du er nær besvimelse, må du ikke legge deg i et badekar eller basseng med kaldt vann uten tilsyn. Likevel er en avkjølende dusj eller bad kanskje den mest effektive måten å få ned temperaturen på. Febernedsettende medisiner er ikke effektive ved heteslag.

Førstehjelpstiltak

Dersom du skal hjelpe en person som har fått heteslag, bør du først kontrollere bevissthet, luftveier, åndedrett og sirkulasjon (BLÅS). Når BLÅS er sikret, er det viktigste å få senket kroppstemperaturen til under 40°C.

Alarmsymptomer

Ved følgende symptomer bør medisinsk hjelp skaffes øyeblikkelig:

  • Varm og tørr hud som ikke svetter
  • Forvirring eller tap av bevissthet
  • Hyppige oppkast
  • Kortpustethet eller pustevansker

Metoder for nedkjøling

  • Plassere luftvifter rundt avkledd pasient og samtidig sørge for at pasientens hud holdes fuktig, enten ved tilføring av litt kjølig vann fra sprayflasker, klut, svamp eller lignende. Denne metoden regnes av mange som førstevalg ved nedkjøling, ikke minst fordi det er en metode som tolereres godt av en våken pasient.
  • Nedsenkning av pasienten i kjølig vannbad. Dette er den mest effektive måten å senke temperaturen på, men metoden gir store skjelvinger, og det er svært ubehagelig for pasienten å ligge i kaldt vann.
  • Isposer er også en mulighet. Disse plasseres strategisk i lysken og armhulen. Unngå direkte kontakt med huden, plasser et tøystykke eller et håndkle imellom. Ulempen med denne metoden er at den er ubehagelig, den gir kraftige skjelvinger og den gir relativt langsom effekt.
  • Sykehusbehandling kan innebære nedkjøling ved hjelp av kald skyllevæske i magesekken, i urinblæren eller i endetarmen. I ekstreme situasjoner foretas skylling av magehulen eller pasienten kobles til en hjertelungemaskin.

Prognose

Heteslag har en dødelighet på opptil 10%. Dødeligheten avhenger av eventuelle underliggende sykdommer, alder, varighet og grad av oppheting. Tidlig diagnose og riktig behandling gir imidlertid tilnærmet 100% overlevelse. Eldre mennesker med underliggende sykdommer som hjertesykdom, lungesykdom, mental sykdom og/eller sosial isolasjon, har økt risiko for død.

Vil du vite mer?

  • Overoppheting og heteslag - for helsepersonell