Hvordan unngår du overoppheting og heteslag?

Hva er overoppheting og heteslag?

Varmerelaterte tilstander representerer et kontinuum av unormale tilstander:

• Mildere former for varmerelatert sykdom
• Varmeutmattelse, overoppheting
• Heteslag
• Anstrengelsesutløst heteslag

Overoppheting eller varmeutmattelse er en mildere reaksjon på varme. Vanlige symptomer på overoppheting er hodepine, svimmelhet, tørste, muskelsvakhet eller muskelkramper, kvalme og oppkast, slapphet.

Det som kalles heteslag eller solstikk, oppstår når kroppens temperaturregulering svikter etter lengre opphold i varme omgivelser. Normalt klarer kroppen å holde normal temperatur (37°C) selv om lufttemperaturen øker. Den viktigste mekanismen for å hindre overoppheting er svetting. På varme, fuktige dager reduseres svettingen på grunn av den økte luftfuktigheten. Når svettingen ikke lenger er tilstrekkelig, begynner kroppstemperaturen å stige, og da kan man få symptomer.

Anstrengelsesutløst heteslag utvikler seg raskere enn vanlig heteslag og oppstår vanligvis hos yngre, friske personer. Tilstanden er karakterisert ved varm hud med eller uten svetting og sentralnervøse endringer.

Symptomer

Ved overoppheting er kroppstemperaturen mellom 37°C og 40°C. Vanlige symptomer er hodepine, svimmelhet, tørste, muskelsvakhet eller muskelkramper, kvalme og brekninger.

Heteslag er en livstruende tilstand karakterisert ved forhøyet kroppstemperatur over 40°C. Symptomene er i starten ofte svimmelhet, hodepine og kvalme. Gradvis øker pulsen - den forsøker å kompensere for et fall i blodtrykket. Mer alvorlige symptomer er tørr og blussende hud, nesten ingen svette, minsket urinproduksjon og dermed svært konsentrert urin, pustevansker. Etter hvert inntrer sviktende funksjon av sentralnervesystemet, noe som kan føre til omtåkethet, forvirring, kramper eller koma. Tilstanden kan utvikle seg langsomt over flere dager og forekommer først og fremst blant eldre og blant personer med underliggende sykdommer. Når temperaturen, målt i endetarmen, er høyere enn 41°C, begynner situasjonen å bli svært alvorlig. Ved kroppstemperaturer over 42°C kan det oppstå skader på viktige organer som hjerne, lever og nyrer. Uten rask og riktig behandling kan heteslag lede til varige skader eller død.

Årsak

Opphold i omgivelser med temperaturer som er høyere enn kroppen er vant til, kan føre til heteslag. Særlig ved temperaturer over 33°C er faren økt. Akklimatisering til nye temperaturer kan ta fra noen dager og opptil tre uker. Raske temperaturforandringer utgjør derfor en fare, og reisende er mer utsatt enn lokalbefolkningen i varme områder. Er det dessuten høy luftfuktighet, svekkes kroppens temperaturregulering ytterligere. Stråling fra sola vil kunne øke temperaturen ut over omgivelsestemperaturen. Ytterligere faktorer som øker risikoen for å rammes av heteslag er om man har økt varmeproduksjon, for eksempel ved hardt fysisk arbeide eller trening, febersykdom eller på grunn av visse legemiddel eller narkotiske stoffer. Risikoen øker om man har nedsatt evne til å kvitte seg med varme, som ved fedme, uttørkning, hjertesvikt, upraktisk bekledning eller ved alkoholinntak.

Barn og gamle/svekkede er ekstra utsatt. Dette skyldes flere faktorer, de viktigste er kanskje at de er dårligere til å ta vare på seg selv,  men også fordi de har kropper som takler varmen dårligere. 

Forebygging av overoppheting og heteslag

Unngå veldig høye temperaturer om du kan, f.eks ved å  holde deg innendørs på et sted med luftavkjøling (aircondition). Ved langvarige hetebølger vil det å kunne komme seg bort fra varmen, om enn bare for noen timer daglig, redusere risikoen for utvikling av heteslag. Som et eksempel kan nevnes at under hetebølgen i Kansas City i 1980, var risikoen for utvikling av heteslag 49 ganger større blant personer uten aircondition i hjemmet.

Skal du bevege deg utendørs, bør du ta visse forholdsregler:

• Ha på deg lyse, lette og løstsittende klær.
• Beskytt deg mot sola ved å bruke hatt eller paraply/parasoll.
• Drikk masse vann før du går ut i varmen. Forsett med å drikke vann jevnt i løpet av dagen. Hold deg til vann, ikke drikk særlig mye te, kaffe, cola eller alkohol. Disse drikkene er nemlig vanndrivende.
• Skal du trene eller drive med andre fysiske aktiviteter, bør du legge dette til de kjøligere delene av dagen, dvs før klokken 10 om morgenen eller etter 6 på ettermiddagen. La kroppen akklimatisere seg i tre til fire dager før du begynner å trene.
• Ved fysisk aktivitet bør du ta hyppige pauser, og du bør drikke vann omtrent hvert kvarter. Dette gjelder selv om du ikke føler deg tørst. Urinfargen kan gi en indikasjon på om du får i deg nok drikke. Lys og klar urin er bra, men er den mørk og konsentrert bør du øke væskeinntaket.
• Hvis du har en kronisk sykdom, bør du spørre legen din om hvordan du skal takle heten. Noen har nemlig sykdommer eller tar medisiner som gjør dem ekstra utsatt for heten - eller som gjør at de bør være forsiktig med å drikke mye.

Behandling

Overoppheting eller varmeutmattelse er en vanligere og mindre ekstrem form for varmerelatert sykdom der kroppstemperaturen er mellom 37°C og 40°C. Symptomene er mildere enn ved heteslag, og de går typisk raskt tilbake om man er i stand til å unngå varmen og inntar tilstrekkelig med væske. 

Prognose

Heteslag har ubehandlet en dødelighet opptil 80 prosent, men selv ved behandling kan dødeligheten være opptil 10 prosent. Dødeligheten avhenger av eventuelle underliggende sykdommer, alder, varighet og grad av oppheting. Tidlig diagnose og riktig behandling kan redde nesten alle. Eldre mennesker med underliggende sykdommer som hjertesykdom, lungesykdom, mental sykdom og/eller sosial isolasjon, har økt risiko for død. Man antar at det dør omkring 175 000 av varmerelatert sykdom hvert år i Europa, og under halvparten av disse dødsfallene kan knyttes til heteblølger.