Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Forbrenning av ansikt og hode

Brannskader i ansiktet, munnen eller halsen kan være særlig alvorlige fordi de kan medføre at den skadetes luftveier raskt hovner opp og gjør det vanskelig å puste.

Sideprofil av et ansikt med brannskader
Mistenker du brannskader i luftveiene, bør du straks ringe 113. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Sist oppdatert:

9. des. 2022

Innhold i artikkelen

Situasjon

  • Hvis forbrenningene er i munnen eller halsen, så kan du vanligvis se ytre tegn på forbrenning, som sot rundt munnen
  • For slike skader er akuttmedisinsk hjelp livsviktig

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Brannskader, moderate og alvorlige . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Guttormsen AB, Onarheim H, Thorsen J. Behandling av alvorlige brannskader. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1236-41. pmid:20567275 PubMed
  2. Ohm E, Madsen C, Alver K. Skadebildet i Norge. Fordeling etter utvalgte temaområder. Folkehelseinstituttet. Oslo; 2019. ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8092-911-1 www.fhi.no
  3. Onarheim H, Brekke RL, Guttormsen AB. Brannskadede innlagt i norske sykehus – en populasjonsbasert studie. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1799-802. pmid:27883102 PubMed
  4. Onarheim H, Guttormsen AB, Eriksen E. Brannskadebehandling gjennom 20 år ved Haukeland Universitetssykehus. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1168-71. PubMed
  5. Vaagbø G. Behandling av brannskader i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1482-5. PubMed
  6. Nielson CB, Duethman NC, Howard JM, Moncure M, Wood JG. Burns: Pathophysiology of Systemic Complications and Current Management. J Burn Care Res. 2017;38(1):e469-e481. PMID: 27183443 PubMed
  7. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Sist faglig oppdatert 29. juni 2021. www.helsedirektoratet.no
  8. Lanham JS, Nelson NK, Hendren B, Jordan TS. Outpatient Burn Care: Prevention and Treatment. Am Fam Physician. 2020;101(8):463-470. PubMed
  9. Lewis SR, Pritchard MW, Evans DJW, Butler AR, Alderson P, Smith AF, Roberts I. Colloids versus crystalloids for fluid resuscitation in critically ill people. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 8. Art. No.: CD000567. DOI: 10.1002/14651858.CD000567.pub7. Accessed 22 August 2022. The Cochrane Library
  10. Varley A, Sarginson J, Young A. Evidence-based first aid advice for paediatric burns in the United Kingdom. Burns 2016; 42: 571-7. pmid:26655279 PubMed
  11. European Burns Association. European Practice Guidelines for Burn Care. Version 4. Barcelona; 2017.
  12. Buhre W, Wappler F. Initial care of the severely burned patient. Anasthesiol Intensivmed Notfallmed Schmerzther. 2009;44:100–107.
  13. Roberts I, Blackhall K, Alderson P, et al. Human albumin solution for resuscitation and volume expansion in critically ill patients. Cochrane Database of Systematic Reviews, November 2011. CD001208.pub4. Cochrane (DOI)
  14. Bunn F, Roberts IG, Tasker R, Trivedi D. Hypertonic versus near isotonic crystalloid for fluid resuscitation in critically ill patients. Cochrane Database of Systematic Reviews, February 2013. CD002045.pub2. Cochrane (DOI)
  15. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell. Tetanus (stivkrampe) og tetanusimmunglobulin - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 19.07.2018. Siden besøkt 20.07.2018.
  16. Palmieri T et al. ISBI Practice Guidelines for Burn Care, Part 2. Burns 2018; 44: 1617-1706. pmid:30343831 PubMed
  17. Avni T, Levcovich A, Ad-El DD, Leibovici L, Paul M. Prophylactic antibiotics for burn patients: systematic revirew and meta-analysis. BMJ 2010; 340: c241. BMJ (DOI)
  18. Horch RE, Jeschke MG, Spilker G, Herndon DN, Kopp J. Treatment of second degree facial burns with allografts—preliminary results. Burns. 2005;31:597–602.
  19. Spanholtz TA, Theodorou P, Amini P, Spilker G. Severe burn injuries. Acute and long-term treatment. Dtsch Arztebl Int. 2009; 106: 607–613. doi:10.3238/arztebl.2009.0607 DOI
  20. Kraft R, Herndon DN, Al-Mousawi AM, et al. Burn size and survival probability in paediatric patients in modern burn care: a prospective observational cohort study. Lancet 2012; 379: 1013-21. PubMed
  21. Esselman PC, Thombs BD, Magyar-Russell G, Fauerbach JA. Burn rehabilitation: state of the science. Am J Phys Med Rehabil. 2006;85:383–413.
  22. Singer AJ, Dagum AB. Current management of acute cutaneous wounds. N Engl J Med 2008; 359: 1037-46. New England Journal of Medicine
  23. Norman G, Christie J, Liu Z, Westby MJ, Jefferies JM, Hudson T, Edwards J, Mohapatra DP, Hassan IA, Dumville JC. Antiseptics for burns. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 7. Art. No.: CD011821. DOI: 10.1002/14651858.CD011821.pub2. DOI
  24. Heyneman A, Hoeksema H, Vandekerckhove D et al. The role of silver sulphadiazine in the conservative treatment of partial thickness burn wounds: A systematic review. Burns 2016; 42: 1377-86. pmid:27126813 PubMed
  25. Nímia HH, Carvalho VF, Isaac C et al. Comparative study of Silver Sulfadiazine with other materials for healing and infection prevention in burns: A systematic review and meta-analysis. Burns 2019; 45: 282-92. pmid:29903603 PubMed
Annonse
Annonse