Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Acetylcystein

Acetylcystein brukes som motgift ved forgiftninger med paracetamol. Men acetylcystein har også vist seg å virke ved en rekke andre tilstander.

Illustrasjonsfoto av en mann som holder opp et brett med tabletter.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

20. juli 2023

Acetylcystein (Acetylcystein®, Bronkyl®, Mucomyst®, Granon®) er godt kjent som motgift (antidot) ved paracetamolforgiftning1. Midlet brukes imidlertid også ved en rekke andre tilstander der graden av vitenskapelig dokumentasjon varierer sterkt2. Disse anvendelsene stammer fra stoffets evne til å støtte kroppens antioksidant- og nitrogenoksid-systemer under stress, infeksjoner, forgiftninger og inflammatoriske tilstander. Tilskudd med acetylcystein er vist å heve nivået av glutation, kroppens viktigste antioksidant3.

Annonse

Glutation er avgjørende for kroppens nedbrytning av giftige stoffer og har en sterkt beskyttende effekt på celler4. Ved å motvirke reduksjon i kroppens glutationnivå vil acetylcystein kunne dempe inflammasjon ved kronisk obstruktiv lungesykdom, influensa og idiopatisk lungefibrose. I tillegg er acetylcystein et middel som vier ut blodårene (vasodilatator).

Kroniske luftveissykdommer

Acetylcystein er vist å ha en gunstig effekt på forløpet ved KOLS, kronisk bronkitt og cystisk fibrose3, 5. Det løser opp seigt slim, demper hosteintensiteten og gjør det lettere å bli kvitt slim. Acetylcystein bremser også progresjonen av sykdommen, og det gir færre forverrelser6. Dog finnes det studier som ikke kan dokumentere denne effekten7.

Kontrastindusert nyreskade

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon (kronisk nyresykdom/redusert eGFR) og pasienter med diabetes har økt risiko for kontrastindusert nyreskade (nefropati) ved bildediagnostiske undersøkelser. En tilstand forbundet med betydelig økt risiko for komplikasjoner og død8.

Studier har vist noe sprikende resultater vedrørende forebyggende effekt av acetylcystein når det gjelder kontrastindusert nyreskade. Mens tidligere studier har vist noe effekt, viser en kvalitetsstudie (RCT) fra 2018 at effekten ikke var bedre enn placebo9

Influensa

En kvalitetsstudie har vist at acetylcystein 600 mg x 2 gitt forebyggende i influensasesongen, dempet symptomene ved influensa hos svekkede, eldre personer. Flere studier behøves for at vi skal kunne trekke noen sikker konklusjon om effekten av acetylcystein ved influensa.

Andre tilstander

Acetylcystein 600 mg x 3 daglig er vist å ha effekt ved idiopatisk interstitiell lungefibrose10. Behandlingen bremset opp sykdomsutviklingen.

Også ved polycystisk ovariesyndrom har det vist seg at acetylcystein som tillegg til Klomifen ga flere eggløsninger og førte til flere graviditeter.

Acetylcystein er også prøvd ved andre kliniske tilstander uten å vise noen sikker effekt.

Bivirkninger

I doser på 1200 mg per døgn og lavere tolereres acetylcystein godt. Bivirkninger er uvanlige. Brukt i høye doser som ved paracetamolforgiftning, er bivirkninger vanlige.

Oppsummert

Acetylcystein er en trygg, rimelig og godt tolerert antioksidant med en kjent virkningsmekanisme. Det er den foretrukne motgiften ved paracetamolforgiftning. Brukt i doser under 1200 mg per døgn gir midlet få bivirkninger. Noen pasienter med KOLS, kronisk bronkitt og cystisk fibrose, kan ha nytte av acetylcystein. Midlet kan også bidra til å dempe influensaplager og øke effekten av klomifen ved polycystisk ovariesyndrom.

  1. Chiew AL, Gluud C, Brok J, Buckley NA. Interventions for paracetamol (acetaminophen) overdose. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 2. Art. No.: CD003328. The Cochrane Library
  2. Millea PJ. N-acetylcysteine: multiple clinical applications. Am Fam Physician 2009; 80: 265-9. American Family Physician
  3. Dekhuijzen PN. Antioxidant properties of N-acetylcysteine: their relevance in relation to chronic obstructive pulmonary disease. Eur Respir J 2004; 23: 629–36.
  4. Dickinson DA, Moellering DR, Iles KE, et al. Cytoprotection against oxidative stress and the regulation of glutathione synthesis. Biol Chem 2003; 384: 527–37.
  5. Cazzola M, Calzetta L, Page C, et al. Influence of N-acetylcysteine on chronic bronchitis or COPD exacerbations: a meta-analysis. Eur Respir Rev. 2015;24(137):451-461. PMID: 26324807. PubMed
  6. Stey C, Steurer J, Bachmann S, Medici TC, Tramür MR. The effect of oral N-acetylcysteine in chronic bronchitis: a quantitative systematic review. Eur Respir J 2000; 16: 253–62.
  7. Decramer M, Ruttenvan Molken M, Dekhuijzen PN, et al. Effects of N-acetylcysteine on outcomes in chronic obstructive pulmonary disease (Bronchitis Randomized on NAC Cost-Utility Study, BRONCUS): a randomised placebo-controlled trial. Lancet 2005; 365: 1552–60.
  8. Rudnick MR, Leonberg-Yoo AK, Litt HI, et al. The controversy of contrast-induced nephropathy with intravenous contrast: what is the risk? Am J Kidney Dis 2020; 75:105-113. PMID: 31473019 PubMed
  9. Weisbord SD, Gallagher M, Jneid H, et al. Outcomes after angiography with sodium bicarbonate and acetylcysteine. N Engl J Med 2018; 378: 603. PMID: 29130810 PubMed
  10. Demedts M, Behr J, Buhl R, et al., for the IFIGENIA Study Group. High-dose acetylcysteine in idiopathic pulmonary fibrosis. N Engl J Med 2005; 353: 2229–42.
Annonse
Annonse