Livmoren har doblet seg i størrelse de siste fem ukene, men matlysten kan være nedsatt grunnet morgenkvalme. Du må tisse oftere fordi blodvolumet i kroppen er økt og mere væske filtreres gjennom nyrene dine og skilles ut som urin, samt at den forstørrede livmoren presser på urinblæren. Du har nå 10 prosent mer blod enn da graviditeten startet. Før graviditeten er over vil du ha 40-45 prosent mer blod enn før du ble gravid.
Selv om babyen ikke er større enn et blåbær, så merker du nå tydelig av brystene har blitt større. Ulempen er kanskje at brystene er ekstra ømme, ja, endog litt smertefulle. Området rundt brystvorten er også i ferd med å bli mørkere.
Er du blant dem som merker at det er visse typer mat du rett og slett ikke orker lukten, smaken eller synet av. Vel, du er ikke alene.
Forbered deg til kontrollen
Nå har du kanskje bestilt din første svangerskapskontroll. Det er vanlig å gå til legen i svangerskapsuke 8-12.
En viktig del av første svangerskapskontroll innebærer å avdekke om det foreligger risikofaktorer. Legen vil spørre deg om følgende:
- Eventuelle tidligere svangerskap og/eller aborter. Var forløpet og fødselen normal? Var det noen komplikasjoner?
- Har du tidligere hatt noen gynekologiske sykdommer eller problemer?
- Er det arvelige sykdommer i familien, også i fars familie? Er det slektskap mellom mor og far?
- Sosiale forhold - bolig, økonomi, sosial støtte?
- Allergier?
- Har du andre kroppslige sykdommer som kan ha betydning for svangerskap eller fødsel?
- Har du psykisk sykdom?
- Mulige fosterskadelige påvirkninger? Tobakksforbruk? Alkoholforbruk? Andre rusmidler? Medikamenter? Særlige fysiske påvirkninger?
Legeundersøkelsen
Legen vil vanligvis måle blodtrykk, høyde og vekt. Gynekologisk undersøkelse gjøres ikke rutinemessig, og er først aktuelt ved mistanke om sykdom eller unormal blødning. Gynekologisk undersøkelse med celleprøve er aktuelt dersom det har gått mer enn anbefalt intervall i livmorhalsprogrammet, vanligvis tre år.
Blod- og urinprøver
Det tas blodprøver for å sjekke blant annet blodprosent (Hb), jernstatus (ferritin), blodtype (AB0 + Rhesus), hiv-, hepatitt B- og syfilis-tester, og eventuelt tester på immunitet overfor andre infeksjonssykdommer som røde hunder, parvovirus (femte barnesykdom). Urinen undersøkes for bakterier og protein.
Tidligere ble jernstatus ikke vurdert rutinemessig i første del av svangerskapet. Nå er det rutine å måle ferritin ved første svangerskapskontroll (en prøve som forteller om jerninnholdet i kroppen). Det er omdiskutert hvorvidt rutinemessig jerntilskudd i svangerskapet er nyttig. Det er anbefalt å gi jerntilskudd til gravide der målt ferritinverdi er mindre enn 70 mikrogram/liter.
Dersom legen måler unormalt lav blodprosent, hemoglobin (Hb) lavere enn 10, vil du bli oppfordret til å ta jern i omtrent to uker. Fører jernbehandlingen til stigning i Hb, vil du bli anbefalt å fortsette med jern i ytterligere to uker. Dersom Hb ikke stiger etter to uker, foreligger ikke jernmangel, og jernbehandling avsluttes.
Informasjon
Du vil bli orientert om svangerskapsomsorgen i kommunen, ca. antall kontroller, samarbeid mellom jordmor og fastlege, fødeavdelingen. Legen vil også kunne diskutere tema som kosthold, arbeidsmiljø, rusmidler og spørsmål du måtte ha. Har du noe du lurer på, kan det være lurt å skrive det ned på en lapp før du kommer til legen. Timen går fort, og mange har opplevd å glemme å spørre legen om det de grubler på.
Abortrisiko
Hvis et levende foster er til stede ved uke 8, er risikoen for fostertap de neste 20 ukene på 3 prosent. For mødre under 30 år er tallet under 2 prosent. For mødre over 40 år er tallet mellom 5-10 prosent. Mors alder er svært avgjørende for forekomsten av spontanabort.
En dansk undersøkelse viste at 14 prosent av alle kjente svangerskap endte med spontanabort. I aldersgruppen 20-24 år var risikoen 9 prosent. I aldersgruppen 35 år var risikoen 20 prosent, og i aldersgruppen over 44 år var risikoen 75 prosent. Her kan du lese mer om spontanabort.