Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Intervju

Spørsmål til Fredrik Schjesvold

En leser har sendt inn et spørsmål om behandling med Car-T.

Foto av Fredrik Schjesvold
Fredrik Schjesvold er leder Oslo myelomatosesenter, et forsknings- og behandlingssenter for pasienter med myelomatose. Foto: Renate Fossum

Av:

Marthe Lein, journalist.

Sist oppdatert:

3. nov. 2026

Spørsmål fra leser:

Jeg har fått vite av min hematolog at jeg ikke får Car-T da man mener at personer med medium risk 2 ikke vil ha så stort utbytte av behandlingen.

Så jeg lurer da på:

1. Er det en mulighet for at risikograden kan endre seg for et individ?
2. Er det en mulighet for at kriteriene for Car-T kan endres senere i min favør?

Svar fra Fredrik Schjesvold: 

I utgangspunktet skal CAR-T (Cilta-cel som er godkjent i Norge) være tilgjengelig for alle med indikasjon for behandlingen, som er forventet å tåle den, hvis det er den beste behandlingen. Det har ikke med pasientens risikoprofil å gjøre. Men, det er to ting jeg vil diskutere angående dette. 

1) Når nå cilta-cel tas i bruk i Norge, vil det være flere som har indikasjon for behandlingen enn det vi har kapasitet til å gi. Det vil være et midlertidig problem som kanskje vil vare i ett eller to år. I denne perioden kommer vi til å prioritere de pasientene som vi mener har best nytte. De som skal prioriteres i første omgang er følgende pasienter:

a) De som har raskt først tilbakefall (innen 2 år). Disse har dårlig prognose, og mindre nytte av CAR-T senere. De som derimot har lengre tid til første tilbakefall har nok mer tilsvarende nytte av CAR-T ved neste tilbakefall, og kan da "vente" til neste tilbakefall.
b) Pasienter med sitt andre tilbakefall kommer til å prioriteres, da disse har en dårligere prognose og ikke kan få bispesifikke antistoffer i rutine, slik de med tredje tilbakefall kan. I tillegg kommer vi til å skjele til alder ved behov, og også vurdere CAR-T til pasienter med flere tilbakefall enn dette hvis de er spesielt unge med spesielt snill sykdom. Vi vil også ikke gi behandling til pasienter som på medisinsk grunnlag (f.eks. annen organsykdom) ikke hadde kunnet bli inkludert i studien som ligger til grunn. Men, som sagt, etterhvert vil ikke behovet for prioritering være tilstede slik det er nå.

2) Teclistamab og elranatamab (bispesifikke antistoffer) er tilgjengelige i Norge. Vi tror disse behandlingene er like bra som CAR-T, og det er viktig å ha med seg. 

Når det gjelder det konkrete spørsmålet om endring av risikograd, er det ikke slik at risikostadium kan endre seg til det bedre. Det er ihvertfall svært sjeldent. Motsatt er det ikke uvanlig at risikoprofil basert på genetikk i kreftcellene forverres utover i et behandlingsforløp med myelomatose. Det skal også sies at det viktigste målet på risiko er hvordan det går. Hvor godt og hvor lenge man responderer på behandlingen. Våre forsøk på å stille prognose for enkeltpasienter er ikke veldig presist, det er mye vi ikke vet om hvordan kreftcellene kommer til å oppføre seg. 

Les også: Spørsmål om ulmende myelomatose

Les også: Kan faste kan påvirke utviklingen av ulmende myelomatose?

Les også:Kan M-kompotent komme ned til 0?

Annonse
Annonse
Annonse