Fosterutvikling
Forestillinger om hvordan et barn blir til i mors mage, har alltid vekket stor undring og begeistring. Med utgangspunkt i én celle dannes et miniatyrmenneske i løpet av drøyt to måneder.
Sist oppdatert:
24. jan. 2022
Moderne ultralydteknologi har bidratt til mye av den kunnskapen vi har i dag på dette området. Men vi har fremdeles mye å lære om det som mange kaller et mirakel.
Fosterutviklingens perioder
På fagspråket kalles læren om fosterutviklingen for embryologi. Det er vanlig å dele fosterutviklingen inn i tre perioder med befruktningen som utgangspunkt. Men det eksisterer ikke noen universell enighet om når den ene perioden slutter, og når den andre starter. Derfor kan de ulike periodene i fosterutviklingen omtales noe ulikt i forskjellige bøker. Man må også huske at embryologien er komplisert med mange parallelle hendelser og individuelle forskjeller.
Fosterutviklingen beskriver hele utviklingsprosessen fra befruktningen og til fosterperioden hvor fosteret hovedsakelig øker i lengde, størrelse og vekt. Befruktningen eller unnfangelsen markerer starten på en graviditet eller et svangerskap. Fødselen marker avslutningen på fosterperioden. Et normalt svangerskap varer i 9 kalendermåneder. Fosterutviklingen består av:
- Celledelingsperioden - omfatter hele den første uken etter befruktning
- Embryonalperioden - fra 2. t.o.m 8. uke etter befruktning
- Fosterperioden - fra 9. t.o.m 38. uke (termin/fødsel)
Befruktningen er når en sædcelle fra mannen smelter sammen med en eggcelle fra kvinnen og danner én enkelt befruktet eggcelle. Det kommende barnet får 23 kromosomer fra mor og 23 fra far, tilsammen 46 kromosomer. Barnets kjønn og genetiske arvemateriale er bestemt.