Barnets første åndedrag

Overgangen fra livet i livmoren til å puste luft er en omfattende fysiologisk prosess. På kort tid må barnets kropp omstille seg for å fungere utenfor livmoren. Denne teksten forklarer hva som skjer med barnets pust under og rett etter fødselen.

Lungene før fødselen

I livmoren bruker ikke fosteret lungene til å puste. Oksygen og næring tilføres fra mor via morkaken og navlesnoren. For at lungene skal utvikle seg normalt, er de fylt med en lungevæske som produseres av lungene selv. Denne væsken opprettholder et trykk som holder luftveiene åpne slik at de kan vokse og modnes

Overgangen ved fødsel

For at barnet skal kunne puste luft etter fødselen, må lungevæsken fjernes. Dette skjer gjennom tre hovedmekanismer:

• Hormonelle endringer: Under fødselen skiller mor og barn ut hormoner.  Disse hormonene stimulerer barnets lunger til å slutte å produsere væske, og i stedet begynne å absorbere væsken over i blodbanen.
• Fysisk trykk: Ved en vaginal fødsel vil presset fra fødselskanalen klemme sammen barnets brystkasse. Dette bidrar til å øke trykket i lungene og bidrar til at lungevæsken fjernes raskere.
• Det første åndedraget: Temperaturendringer, lys og berøring etter fødselen, samt at navlesnoren klippes, stimulerer pustesenteret i hjernen. De første åndedragene er dype og kraftige. Dette skaper et undertrykk som trekker luft ned i lungene og skyver den resterende lungevæsken ut i vevet rundt. Ved hvert åndedrag vil lungene inneholde mer luft og mindre væske. 

Normal pust hos nyfødte

Nyfødte puster annerledes enn voksne, noe som er en naturlig del av omstillingen:

• Hurtig pust: En voksen puster normalt 12 til 20 ganger i minuttet. En frisk, nyfødt baby puster vanligvis mellom 30 og 60 ganger i minuttet. Dette er nødvendig for å opprettholde oksygennivået og for å fjerne den siste lungevæsken.
• Fysisk anstrengelse: I starten kan pusten se anstrengt ut. Magen og brystet beveger seg tydelig, og man kan iblant høre en gryntelyd når barnet puster ut. Dette er kroppens metode for å opprettholde trykket i lungene slik at lungeblærene ikke klapper sammen.
• Ujevn pusterytme: Det er normalt at nyfødte puster ujevnt. De kan ta flere raske pust, fulgt av en kort pause. Så lenge pausen varer i under 5 sekunder, og barnet har normal hudfarge, er dette en naturlig del av at hjernen regulerer pustemønsteret.

Forsinket eller unormal pusting ved fødselen

De fleste barn som fødes til termin kommer raskt i gang med å puste selv. Flere faktorer kan bidra til at pustingen ikke kommer i gang spontant eller at det tar mer tid.

Forbigående rask pust ("våte lunger") kan oppstå. Dette er en vanlig tilstand hvor det tar litt lengre tid før lungevæsken absorberes. Det forekommer oftere hos barn forløst med planlagt keisersnitt, ettersom de ikke opplever det samme fysiske trykket eller de hormonelle endringene som ved en vaginal fødsel. Barnet puster da raskere enn normalt og kan ha behov for ekstra oksygen eller pustestøtte (for eksempel en CPAP-maske) inntil væsken er absorbert. Tilstanden er forbigående og gir sjelden varige plager.

Noen barn har hatt redusert oksygentilførsel via navlesnoren/morkaken og trenger kanskje ekstra stimulering eller forsiktig pustehjelp før pustesenteret i hjernen tar over styringen. 

Enkelte legemidler kan påvirke barnets evne til å puste selv, men dette er sjelden et problem i dag. Bruk av f.eks. smertestillende under fødsel gjøres på en måte som i liten eller ingen grad påvirker barnet. 

Hvor mye oksygenmangel tåler fosteret

Det nyfødte barnet tåler sannsynligvis mer oksygenmangel enn en voksen. Imidlertid er det ikke vanlig å "vente og se". Dersom barnet ikke trekker pusten spontant, vil helsepersonell støtte barnet. Økt stimulering som f.eks. å tørke med et håndkle eller stryke bestemt på ryggen kan være tilstrekkelig til at barnet trekker pusten selv. Noen ganger er det nødvendig å både sikre oksygentilførsel samt hjelpe barnet med å fjerne væske fra lungene. Dette kan gjøres med forsiktige innblåsninger med en ventilasjonsmaske eller ved å la barnet puste ut mot motstand i kombinasjon med innblåsninger. 

Oksygenmangel kan oppstå før fødselen eller under selve forløsningen. Dette kan være vanskelig å påvise og behandle. Det kan skyldes sjeldne komplikasjoner der blodforsyningen via morkake og navnlesnor ikke er tilstrekkelig eller at barnet har tilstander som gjør at det "tåler" forløsningen dårlig. 

Surfaktantmangel

Noen få barn, særlig de som er født mye for tidlig kan ha lite av et stoff som heter surfaktant. Surfaktant produseres av fosteret og produksjonen starter mellom uke 22 og 28. Surfaktant dannes i lungene og bidrar til å holde lungeblærene (alveolene) åpne. Uten tilstrekkelig surfaktant blir det tungt for barnet å puste. Disse barna overvåkes på en nyfødtintensiv avdeling og kan få pustestøtte fra maskiner samt tilførsel av kunstig surfaktant.