Celledeling

Celledeling er en prosess hvor en celle kopierer sitt arvemateriale og deler seg i datterceller. Det finnes to typer celledeling: mitose og meiose.

Mitose er såkalt ”vanlig celledeling”, det vil si at det er denne måten de fleste av kroppens celler benytter under deling. Etter at prosessen er avsluttet, er det dannet to nye datterceller som begge er identiske med den cellen som delte seg.

Meiose er derimot en prosess som kun foregår i delingen av kjønnsceller. Resultatet av prosessen er 4 datterceller som alle er ulike.

Celledeling er essensielt i forbindelse med vekst av en organisme og ved erstatning av døde celler. Hvor raskt de ulike kroppscellene deler seg, varierer svært mye. Mens enkelte celler deles raskt (hudceller, tarmceller, blodceller), vil andre celler dele seg langsommere. Leverceller vil eksempelvis bare deles med ett års mellomrom. Enkelte celler deler seg svært sjelden eller aldri. Slike celler er for eksempel nerveceller og hjertets muskelceller.

Alle somatiske celler (kroppsceller) består av 46 kromosomer, 23 kromosomer fra far og 23 kromosomer fra mor. Det vil si at hver celle består av 23 kromosompar. De to kromosomene i et par kalles homologe kromosomer. Kromosomene i et par er ikke identiske i og med at det ene er fra far og det andre er fra mor. Men de homologe kromosomene inneholder gener som koder for samme type egenskaper. Det vil si at begge kromosomene for eksempel inneholder gener som bestemmer øyenfargen. Det kan imidlertid være at et gen på kromosomet fra mor koder for blå øyenfarge, mens det tilsvarende genet på fars kromosom koder for brun øyenfarge.