Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Følesansen, sensoriske nerveimpulser

Sanseorganene gir hjernen informasjon om tilstanden i kroppen og hva som skjer rundt oss. Både sansene, temperatur, berøring og trykk, og smerte er viktige kilder til informasjon.

sanser

Sist oppdatert:

4. mai 2020

Sansene

Sanseorganenes oppgave er å gi informasjon til hjernen om tilstanden i kroppen vår og hva som skjer i omgivelsene. Vi mottar sanseinformasjon fra praktisk talt alle deler av kroppen. Somatiske sanser gir ulike typer informasjon fra huden, ledd, muskler og sener, mens viscerale sanser gir informasjon fra indre organer. Enkelte sanser som syn, hørsel, lukt og smak er lokalisert til relativt små, bestemte områder på kroppen. Andre sanser, som for eksempel berøring, vil vi kunne kjenne over hele kroppsoverflaten.

Annonse

Strukturene som gir oss informasjon om kroppen eller omgivelsene, kalles sanseorganer. Disse er reseptorer som enten er en endeforgreining til en nervecelle eller en egen sansecelle som overfører signalet videre til en nervecelle. Når en reseptor blir stimulert, dannes det en elektrisk impuls som ledes via nervefibre til hjernen. Slike nervefibre som fører impulser inn til ryggmargen og hjernen, kalles med et fellesnavn sensoriske nerver. Nervefibrene ender i ulike steder i hjernebarken, for eksempel synssenteret eller hørselssenteret. Dette er årsaken til at vi opplever nervesignaler på forskjellig måte.

Et enkelt organ kan reagere på flere ulike sansestimuli. Huden vil for eksempel kunne gi oss informasjon om berøring, trykk, temperatur og smerte.

Annonse
Annonse