Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Søvnløshet

Vil du vite mer

Søvn

Funksjoner

NHI.no

Søvn er en tilstand hvor kroppen er i dyp hvile. Under søvnen er kroppens bevegelser og intellektuelle funksjoner nedsatt. Det vil si at man i mindre grad vil reagere på sansestimuleringer enn i våken tilstand. Reaksjonen på en eventuell stimulering, for eksempel en radio som skrus på, avhenger blant annet av hvor dypt du sover. Også hvilken type stimulering du utsettes for, har betydning. Vi vil eksempelvis lettere våkne av barnegråt enn av en jevn trafikkstøy.

Omtrent en tredjedel av livet vårt brukes til søvn. Både mengden søvn vi behøver og søvnmønsteret varierer med alderen. Det er også store individuelle forskjeller innenfor hver aldersgruppe. Mens spedbarn i gjennomsnitt sover 16-18 timer per døgn, har de fleste voksne et søvnbehov på 7-8 timer. Gjennom livet skjer det en endring i søvnmønsteret. Dette medfører at mange eldre har færre antall timer nattesøvn. Denne reduserte søvnmengden kompenseres ofte med mer hvile på dagtid. Dessuten har eldre mindre dyp søvn enn yngre personer. Den lette søvnen kan føre til at de har hyppige oppvåkninger på natten, og at de ikke føler seg like frisk og uthvilt etter søvn. De fleste opplever et skift gjennom livet fra å legge seg sent og sove ut over dagen, til å legger seg tidligere på kvelden og våkne tidligere om morgenen.

Søvnmengde og søvnmønster

Tilstrekkelig søvn kan være en viktig faktor for blant annet å føle velvære, for følelsesmessig balanse, for bedre å tåle ulike belastinger og smerter, for konsentrasjonsevnen - vi vet at for lite søvn er en viktig risikofaktor for utvikling av en rekke sykdommer.

Det er imidlertid fortsatt noe uklart hva som skjer under søvnen som fører til at den er så viktig for at vi skal kunne fungere godt i dagliglivet. Ifølge enkelte teorier er søvnen nødvendig for å lagre og sortere inntrykk fra våken tilstand (bearbeide dagens opplevelser), lagring av informasjon i hukommelsen og dannelse av nye forbindelser i hjernen slik at denne informasjonen kan hentes fram i de rette situasjonene. Den er også viktig for å restituere kroppen etter dagens belastninger. Det virker som dette krever litt tid uforstyrret og i ro, og bør gjentas hver natt. Det virker også som at faser av søvnen er avsatt til "vedlikehold" av hjernen, som bortvasking av slaggstoffer. 

Hvorfor trenger vi søvn?

Hvor lenge og hvor dypt vi sover, reguleres blant annet av:

Hvor mange timer du sover er ikke nødvendigvis avhengig av hvor stort søvnunderskudd du har. Døgnrytmen har større betydning på søvnens lengde. Det vil si at om du legger deg midt på natten, vil du ofte ikke sove så mye lengre om morgenen enn om du hadde lagt deg til vanlig tid. Derimot vil søvnens dybde hovedsakelig være påvirket av antall timer søvn. Ved søvnunderskudd øker den relative mengden dyp søvn. Den dype søvnen regnes som den viktigste i forbindelse med å føle uthvilt etter søvnen.

Søvnregulering

Nattesøvnen deles inn i ulike stadier, N1-3 og R (REM = "rapid eye movement") søvn:

N1 (tidligere kalt stadium 1) er en overgangsfase mellom søvn og våkenhet

N2 (tidligere kalt stadium 2) omfatter rundt 50 prosent av total søvntid. N2 kalles gjerne for lett søvn

N3 (tidligere kalt stadium 3 og 4) er dyp søvn (deltasøvn eller slow-wave søvn)

R (tidligere kalt REM søvn) kjennetegnes blant annet av hurtige øyebevegelser (Rapid Eye Movements = REM). R-søvn opptrer regelmessig ca. hvert 90. minutt og varer fra få minutter opp til en time. Varigheten øker utover natten

Grunnlaget for denne inndelingen er målinger av hjernens aktivitet ved hjelp av elektroder når vi sover. Stadiene gjentas flere ganger gjennom natten.

Første 1/3 av natten domineres av stadium N3. I dette stadiet foregår oppbyggende og reparerende funksjoner i kroppen. De siste 2/3 av natten domineres av stadium N2 og R-søvn. Det fleste og lengste drømmene foregår under REM-fasen.

Hva er søvn?

Hva er søvn?

Vil du vite mer