Informasjon

Hva er søvn?

Søvn er et grunnleggende behov og dermed helt nødvendig for alle.

Hopp til innhold

Søvn er en tilstand hvor kroppen er i dyp hvile. Under søvnen er kroppens bevegelser og intellektuelle funksjoner nedsatt. Det vil si at man i mindre grad vil reagere på sansestimuleringer enn i våken tilstand. Reaksjonen på en eventuell stimulering, for eksempel en radio som skrus på, avhenger blant annet av hvor dypt du sover. Også hvilken type stimulering du utsettes for, har betydning. Vi vil eksempelvis lettere våkne av barnegråt enn av en jevn trafikkstøy.

Søvnmengde og søvnmønster

Omtrent en tredjedel av livet vårt brukes til søvn. Både mengden søvn vi behøver og søvnmønsteret varierer med alderen. Det er også store individuelle forskjeller innenfor hver aldersgruppe. Mens spedbarn i gjennomsnitt sover 16-18 timer per døgn, har de fleste voksne et søvnbehov på 7-8 timer. Hos eldre personer skjer det en endring i søvnmønsteret. Dette medfører at mange eldre har færre antall timer nattesøvn. Denne reduserte søvnmengden kompenseres ofte med mer hvile på dagtid. Dessuten har eldre i mindre grad dyp søvn enn yngre personer. Den lette søvnen kan føre til at de har hyppige oppvåkninger på natten. De fleste eldre personer legger seg tidlig på kvelden og våkner tidlig om morgenen, men dette varierer.

Hvorfor trenger vi søvn?

Tilstrekkelig søvn kan være en viktig faktor for blant annet å føle velvære, for følelsesmessig balanse, for bedre å tåle ulike belastinger og smerter, for konsentrasjonsevnen. Det er imidlertid noe usikkert hva som skjer under søvnen som fører til at den er så viktig for at vi skal kunne fungere godt i dagliglivet. Ifølge enkelte teorier er søvnen nødvendig for å videreutvikle inntrykk fra våken tilstand. En bearbeiding av dagens opplevelser, sortering av informasjon, lagring av informasjon i hukommelsen og dannelse av nye forbindelser i hjernen må muligens skje uforstyrret og i ro.

Søvnregulering

Hvor lenge og hvor dypt vi sover, reguleres blant annet av:

  • Søvnbehov
  • Døgnrytme
  • Vaner og atferd

Hvor mange timer du sover er ikke nødvendigvis avhengig av hvor stort søvnunderskudd du har. Døgnrytmen har faktisk større betydning på søvnens lengde. Det vil si at om du legger deg midt på natten, vil du ofte ikke sove så mye lengre om morgenen enn om du hadde lagt deg til vanlig tid. Derimot vil søvnens dybde hovedsakelig være påvirket av antall timer søvn. Ved søvnunderskudd øker mengden dyp søvn. Den dype søvnen regnes som den viktigste i forbindelse med å føle velvære neste dag.

Søvnstadier

Nattesøvnen omfatter to ”typer” søvn:

  • NREM (”non rapid eye movement” -søvn)
  • REM (”rapid eye movement”- søvn)

Søvnen inndeles ofte i fem stadier hvor NREM-søvn utgjør de fire første og REM-søvn det siste. Grunnlaget for denne inndelingen er målinger av hjernens aktivitet ved hjelp av elektroder når vi sover. Stadiene gjentas flere ganger gjennom natten.

NREM-søvn

Det første stadiet er overgangen fra våken tilstand til søvn. Mange vil derfor ikke betrakte dette som ordentlig søvn, men mer som en hviletilstand. En person i dette søvnstadiet vil lett kunne vekkes. Hjernens aktivitet er omtrent lik aktiviteten i våken tilstand. Puls, blodtrykk, pust, stoffskifte, muskelaktivitet minsker. Denne reduksjonen skjer gradvis fra det første til det fjerde søvnstadiet.

I det andre stadiet har personen sovnet, men sover lett. Søvnen blir gradvis dypere gjennom tredje og fjerde stadium. En person vil derfor vanskeligere kunne vekkes når han er i disse stadiene. Det er søvnen i fjerde stadium (deltasøvnen) som er den dypeste søvnen. Denne kan ses som lange søvnbølger når vi måler hjernens aktivitet med elektroder. De lange bølgene betyr at det er lite aktivitet i hjernen. Det er søvnen i fjerde stadium som er den viktigste søvnen for god funksjon og følelse av velvære neste dag. Denne søvnen har vi mest av tidlig på natten (første tredjedel av søvnperioden), og den kan være med på å forklare hvorfor enkelte personer klarer seg bedre enn andre med lite søvn. Det er i de dype søvnfasene personer oftest går i søvne.

REM-søvn

REM-søvnen starter omtrent halvannen time etter at du har sovnet og varer da ca ti minutter. Varigheten av REM-søvnen øker imidlertid gjennom natten slik at den mot slutten kan vare opptil 30 minutter. Fasen skiller seg fra de fire øvrige ved at det skjer en økning i hjertefrekvensen, blodtrykket og åndedrettet. Dessuten vil det være en hurtig bevegelse av øynene bak øyelokkene. Ereksjon kan også forekomme i dette søvnstadiet. Muskulaturen til en person i REM-søvn vil derimot være avslappet (på samme måte som i de andre søvnstadiene). Hjerneaktiviteten er på samme nivå som i våken tilstand, men personen vil likevel være vanskelig å vekke fra REM-søvn. Det er først og fremt under REM-søvnen man drømmer, men det kan også forekomme i de andre søvnstadiene.

Vil du vite mer?