Informasjon

Hva er søvn?

Søvn er et grunnleggende behov og dermed helt nødvendig for alle.

Temaside om Korona

Søvn er en tilstand hvor kroppen er i dyp hvile. Under søvnen er kroppens bevegelser og intellektuelle funksjoner nedsatt. Det vil si at man i mindre grad vil reagere på sansestimuleringer enn i våken tilstand. Reaksjonen på en eventuell stimulering, for eksempel en radio som skrus på, avhenger blant annet av hvor dypt du sover. Også hvilken type stimulering du utsettes for, har betydning. Vi vil eksempelvis lettere våkne av barnegråt enn av en jevn trafikkstøy.

Søvnmengde og søvnmønster

Omtrent en tredjedel av livet vårt brukes til søvn. Både mengden søvn vi behøver og søvnmønsteret varierer med alderen. Det er også store individuelle forskjeller innenfor hver aldersgruppe. Mens spedbarn i gjennomsnitt sover 16-18 timer per døgn, har de fleste voksne et søvnbehov på 7-8 timer. Gjennom livet skjer det en endring i søvnmønsteret. Dette medfører at mange eldre har færre antall timer nattesøvn. Denne reduserte søvnmengden kompenseres ofte med mer hvile på dagtid. Dessuten har eldre i mindre grad dyp søvn enn yngre personer. Den lette søvnen kan føre til at de har hyppige oppvåkninger på natten, og at de ikke føler seg like frisk og uthvilt etter søvn. De fleste opplever et skift gjennom livet fra å legge seg sent og sove ut over dagen, til å  legger seg tidlig på kvelden og våkner tidlig om morgenen.

Hvorfor trenger vi søvn?

Tilstrekkelig søvn kan være en viktig faktor for blant annet å føle velvære, for følelsesmessig balanse, for bedre å tåle ulike belastinger og smerter, for konsentrasjonsevnen - vi vet at for lite søvn er en viktig risikofaktor for utvikling av en rekke sykdommer.

Det er imidlertid fortsatt noe uklart hva som skjer under søvnen som fører til at den er så viktig for at vi skal kunne fungere godt i dagliglivet. Ifølge enkelte teorier er søvnen nødvendig for å lagre og sortere inntrykk fra våken tilstand (bearbeide dagens opplevelser), lagring av informasjon i hukommelsen og dannelse av nye forbindelser i hjernen slik at denne informasjonen kan hentes fram i de rette situasjonene. Det virker som dette krever litt tid uforstyrret og i ro, og bør gjentas hver natt. Det virker også som at faser av søvnen er avsatt til "vedlikehold" av hjernen, som bortvasking av slaggstoffer. 

Søvnregulering

Hvor lenge og hvor dypt vi sover, reguleres blant annet av:

  • Søvnbehov
  • Døgnrytme
  • Vaner og atferd

Hvor mange timer du sover, er ikke nødvendigvis avhengig av hvor stort søvnunderskudd du har. Døgnrytmen har faktisk større betydning på søvnens lengde. Det vil si at om du legger deg midt på natten, vil du ofte ikke sove så mye lengre om morgenen enn om du hadde lagt deg til vanlig tid. Derimot vil søvnens dybde hovedsakelig være påvirket av antall timer søvn. Ved søvnunderskudd øker mengden dyp søvn. Den dype søvnen regnes som den viktigste i forbindelse med å føle velvære neste dag.

Søvnstadier

Nattesøvnen deles inn i ulike stadier, N1-3 og R (REM = "rapid eye movement") søvn:

  • N1 (tidligere kalt stadium 1) er en overgangsfase mellom søvn og våkenhet
  • N2 (tidligere kalt stadium 2) omfatter rundt 50 prosent av total søvntid. N2 kalles gjerne for lett søvn
  • N3 (tidligere kalt stadium 3 og 4) er dyp søvn (deltasøvn eller slow-wave søvn)
  • R (tidligere kalt REM søvn) kjennetegnes blant annet av hurtige øyebevegelser (Rapid Eye Movements = REM). R-søvn opptrer regelmessig ca. hvert 90. minutt og varer fra få minutter opp til en time. Varigheten øker utover natten

Grunnlaget for denne inndelingen er målinger av hjernens aktivitet ved hjelp av elektroder når vi sover. Stadiene gjentas flere ganger gjennom natten.

Første 1/3 av natten domineres av stadium N3. I dette stadiet foregår oppbyggende og reparerende funksjoner i kroppen. De siste 2/3 av natten domineres av stadium N2 og R-søvn. Det fleste og lengste drømmene foregår under REM-fasen.

N1-3-søvn

Det første stadiet, N1, er overgangen fra våken tilstand til søvn. Mange vil derfor ikke betrakte dette som ordentlig søvn, men mer som en hviletilstand. En person i dette søvnstadiet vil lett kunne vekkes. Hjernens aktivitet er omtrent lik aktiviteten i våken tilstand. Puls, blodtrykk, pust, stoffskifte, muskelaktivitet minsker. Denne reduksjonen skjer gradvis fra det første til det tredje søvnstadiet.

I det andre stadiet, N2, har personen sovnet, men sover lett. Søvnen blir gradvis dypere i tredje stadium. En person vil derfor vanskeligere kunne vekkes når han er i disse stadiene. Det er søvnen i tredje stadium (deltasøvnen) som er den dypeste søvnen. Denne kan ses som lange søvnbølger når vi måler hjernens aktivitet med elektroder. De lange bølgene betyr at det er lite aktivitet i hjernen. Det er søvnen i tredje stadium som er den viktigste søvnen for god funksjon og følelse av velvære neste dag. Denne søvnen har vi mest av tidlig på natten (første tredjedel av søvnperioden), og den kan være med på å forklare hvorfor enkelte personer klarer seg bedre enn andre med lite søvn. Det er i de dype søvnfasene personer oftest går i søvne.

R-søvn

R-søvnen starter omtrent halvannen time etter at du har sovnet og varer da ca ti minutter. Varigheten av R-søvnen øker imidlertid gjennom natten slik at den mot slutten kan vare opptil 30 minutter. Fasen skiller seg fra de tre øvrige ved at det skjer en økning i hjertefrekvensen, blodtrykket og åndedrettet. Dessuten vil det være en hurtig bevegelse av øynene bak øyelokkene. Ereksjon kan også forekomme i dette søvnstadiet, dette skyldes at en rekke organer blir skyllet gjennom av blod i denne fasen, deriblant penis. Muskulaturen til en person i R-søvn vil derimot være avslappet. De fleste drømmer finner sted i denne søvnfasen, og derfor er det egentlig greit at muskler er paralysert når noen av disse finner sted - om vi skulle kunne utagere under voldsomme drømmer kunne det rammet både oss selv og sengepartner hardt.  Hjerneaktiviteten er på samme nivå som i våken tilstand, men personen vil likevel være vanskelig å vekke fra R-søvn. 

Vil du vite mer?