Kvinnelig omskjæring: Forebygging og lovverk

Det er ingen medisinske fordeler knyttet til omskjæring av kvinner, og både lovverk og informasjonskampanjer er rettet mot å få slutt på denne praksisen. Omskjæring av jenter er forbudt i de aller fleste land, også i størstedelen av de land i Afrika der omskjæring er tradisjonell praksis. Kvinnelig omskjæring er brudd på de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene. Dessverre er ikke etterfølgelse og håndheving av loven god nok over alt.

Ifølge norsk lov er kvinnelig omskjæring forbudt, inkludert rekonstruksjon av en omskjæring etter en fødsel. Alle, og særlig yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn har plikt til å søke å avverge en planlagt kjønnslemlestelse. Brudd på avvergelsesplikten kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

Faktorer som kan indikere fare for å bli kjønnslemlestet er:

• Bakgrunn fra land, region og/eller etnisk gruppe som tradisjonelt praktiserer kjønnslemlestelse
• Mor og/eller eldre søstre er kjønnslemlestet
• Kort botid i Norge (under fem år)
• Jenta er i vanlig alder for kjønnslemlestelse
• Jenta skal på en lengre reise til opprinnelseslandet
• Det er planlagt ekteskapsinngåelse med mann bosatt i opprinnelseslandet
• Jenta eller noen av de nærmeste gir opplysninger om at hun kan bli utsatt for kjønnslemlestelse