Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Blodet

Anemi, veiviser

Akutt lymfatisk leukemi

Akutt myelogen leukemi

Kronisk lymfatisk leukemi

Kronisk myelogen leukemi

AIDS

Lavt antall blodplater (trombocytopeni), animasjon

Lavt antall blodplater

Vil du vite mer

Organer

NHI.no

Blodcellene inndeles i røde og hvite blodceller samt blodplater. Blodplasma er den væsken blodcellene flyter i. Foruten blodcellene finnes det proteiner, næringsstoffer, salter og vitaminer i blodplasma.

Lymfesystemet er separat fra blodsystemet, men lymfeårene som inneholder lymfen, tømmer seg i blodet omtrent bak kragebeinet. Blodcellene dannes i beinmargen, blant annet i lårbeine:

Røde blodceller, eller erytrocytter, utgjør størsteparten av blodcellene. Deres hovedoppgave er å frakte oksygen fra lungene og ut til kroppen. Erytrocyttene frakter oksygen ved hjelp av molekylet hemoglobin som ligger inne i erytrocyttene. Fra cellene rundt om i kroppen frakter blodet avfallsgassen karbondioksid til lungene der den skilles ut av blodet og pustes ut gjennom luftveiene. I motsetning til oksygen hvor hele 98,5 prosent er bundet til hemoglobin, fraktes kun 23 prosent av karbondioksiden ved hjelp av hemoglobinmolekylet.

De røde blodcellene har ingen kjerne. Derfor kan de ikke dele seg og bli opphav til nye celler. Nydanning foregår derfor fra stamceller inne i beinmargen. Levetiden til de røde blodcellene er omtrent 120 dager.

Røde blodceller

Hvite blodceller, leukocytter, er en del av immunforsvaret vårt. Cellene bruker blodbanen hovedsakelig som transport til steder med infeksjon eller skade. I motsetning til de røde blodcellene som overføres fra beinmargen til blodet så snart de er modne, forblir mesteparten av de hvite blodcellene i beinmargen. En annen forskjell fra de røde blodcellene er at leukocyttene har kjerne.

Hvite blodceller

Ulike typer hvite blodceller

Blodplater, trombocytter, er av stor betydning i forbindelse med stansing av blødninger. Når et blodkar skades, samles blodplatene i det skadde området slik at det dannes en "plateplugg" eller en propp som tetter igjen skadeområdet. Kjemiske stoffer fra plasma bidrar i dannelsen av pluggen. Platepluggen er begrenset til det skadde området.

Lymfocyttene produseres i hovedsak i lymfevevet utenfor beinmargen, som i lymfeknutene på halsen, i armhulene, i lysken, i milten, thymus, tonsillene og i mindre ansamlinger av lymfevev spredt rundt om i kroppen.

Milten og lymfeknutene, sammen med lymfebaner og lymfekanaler som forbinder dem, kalles lymfesystemet. Når røde blodceller og blodplater blir gamle og fungerer dårligere, filtreres de ut av blodstrømmen og brytes ned i milten og leveren.

Blodplater

Blodplasma er den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodcellene ved sentrifugering. Plasma er en strågul væske som består av ca. 90 prosent vann. I blodplasma fraktes organiske og uorganiske stoffer som er vannløselige, deriblant ulike næringsstoffer, avfallsstoffer, salter og hormoner. 7 prosent av plasma er plasmaproteiner som antistoffer, koagulasjonsfaktorer og albumin. Enkelte fettløselige stoffer fraktes også i plasma, da bundet til plasmaproteiner som albumin.

betegner at man mener blod med alt sitt innhold slik blodet er inne i kroppen.

 er blodplasma uten fibrinogen og andre koagulerende (blodlevrende) stoffer. Eller uttrykt på en annen måte: fullblod minus røde og hvite blodceller og minus andre koagulerende stoffer.

Blodplasma

Mangel på røde blodlegemer, anemi, er en forholdsvis vanlig tilstand. Den fører til blekhet, slapphet, nedsatt utholdenhet og eventuelt tungpust.

Leukemi, eller blodkreft, finnes både i akutte og kroniske former og skyldes ukontrollert vekst av umodne, hvite blodlegemer. Veksten er ofte så sterk at den nedsetter produksjonen av røde blodceller og blodplater. Hovedsymptomene ved leukemier er infeksjonstendens, anemi og blødningstendens på grunn av lavt antall blodplater.

Hiv-infeksjon er et eksempel på sykdom i lymfocyttene. Ubehandlet vil hiv-infeksjon skade T-lymfocyttene, noe som svekker immunsystemet og gjør pasienten utsatt for infeksjoner.

Mangel på blodplater, trombocytopeni, minsker blodets evne til å levre seg når det oppstår blødninger. Typisk har pasienter med lavt antall blodplater lett for å få hudblødninger, blåflekker, og det tar lengre tid før eventuelle blødninger stanser.

De vanligste sykdommene

Informasjon

Artikler

Templates

Blodet: De vanligste sykdommene

Vil du vite mer